• Like rettigheter for alle Vi er en tverrpolitisk organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd. Alle mennesker har samme rett til medbestemmelse.
  • FNS konvensjon Vi kjemper for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr en hver form for etnisk diskriminering.
  • Politiske rettigheter Vi ønsker å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag.
  • Delt befolkning Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og svensk opprinnelse.
  • Likeverd og rettigheter Vi kjemper for demokratiet, for likeverdet og for like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge.

Aktuelt

Minoritetsvern og sannhetsgehalt

 

I Altaposten 1.07.16 gir Bernhard Hienerwadel et forsvar for Finnmarksloven (FL) basert på den oppfatning et flertallsdemokrati må justeres for å verne minoriteter. Han gjør seg til talsmann for at det ikke alltid bør være flertallet som bestemmer i et moderne demokrati.

 

Når han viser til at i hans hjemland Tyskland er anerkjente nasjonale minoriteter fritatt fra 5% -sperregrensen ved parlamentsvalg gjør han seg til forsvarer av den parlamentarisk uklarhet som dette forårsaker når landet trenger en styringsdyktig regjering. Den Tyske konstitusjon har imidlertid en forordning som jeg savner i Norge, nemlig en Konstitusjonsdomstol som kan overprøve den makt som parlamentet har. I Norge er Stortinget å betrakte som juridisk ufeilbarlig (j.fr ”all makt i denne sal”)

 

I inneværende stortingsperiode opplever Norge at regjeringen må gi Krf og Venstre langt større innflytelse enn deres velgermasse tilsier. Hienerwadel faller trolig også inn i blant de som skulle sett at Englands uttreden av EU ikke ble bestemt ved en demokratisk folkeavstemning.

Les mer: Minoritetsvern og sannhetsgehalt

Finnmarksloven og FeFo – uten legitimitet i Finnmark

Finnmarkseiendommen (FeFo) skal i disse dager feire seg selv. I den forbindelse er gjester fra hovedstaden invitert for å kaste «glans» over festen – blant dem nåværende statsminister og tidligere justisminister Odd Einar Dørum. Sistnevnte har nylig gitt en vurdering av det han i sin tid bidro til for å konstruere Fefo, som er et resultat av Finnmarksloven. Han uttaler at «alt handlet om mennesker som ville fordi man gikk i samme retning». Det er mulig at Dørum opplevde dette i departementskontorene med sameeliten på besøk, men realiteten i Finnmark var da og er fremdeles en annen.

Gjennom forskning og meningsmålinger vet man at Finnmarksloven og Fefo har svært lav legitimitet blant Finnmarks befolkning. Virkeligheten i Finnmark var at før Finnmarksloven og Fefo ble en realitet hadde alle innbyggerne i Finnmark samme demokratiske rettigheter og var like mye verd, og det ble ikke gjort forskjell etter hvilket etnisk bakgrunn man hadde.

Les mer: Finnmarksloven og FeFo – uten legitimitet i Finnmark

Fefo er tuftet på ulikeverd

Den 1. juli i år skal det være en større tilstelning i Lakselv i anledning reising av et nytt signalbygg til Finnmarkseiendommen(Fefo). Tilstelningen vil garantert også bli benyttet til å bedrive politisk propaganda om hvor «fortreffelig» finnmarksloven og Fefo er. Statsminister Erna Solberg vil stå i spissen for denne tilstelningen.

Årsaken til at finnmarksloven ble vedtatt i 2005 og at Fefo ble opprettet, var at Sametinget krevde at det skulle lovfestes at utmarka i Finnmark eies av samene. Kravet ble fremmet med henvisning til at Norge har ratifisert ILO-konvensjon nr. 169 og med påstand om at ut fra den så måtte norske myndigheter lovfeste at samene har eiendomsretten til utmarka i Finnmark.

Resultatet ble en opprettelse av Fefo, med en formålsparagraf som påbyr forskjellsbehandling  mellom samer og ikke-samer som er bosatt i Finnmark. Samer skal gis forrang ved interessekonflikter som måtte oppstå i forbindelse med forvaltningen av utmarka i Finnmark.

Les mer: Fefo er tuftet på ulikeverd

Sanners regionreform med maktoverføring til Sametinget

 Av Karl-Wilhelm Sirkka

Statsråd Jan Tore Sanner ønsker å dele inn landet i folkevalgte regioner. Det ønsket bør han få oppfylt. Men stortingsmeldingen han la frem 5. april, legger til rette for  egne ønsker som han ikke bør få oppfylt! 

 

Sanners  regionreform “skal også bidra til å styrke lokaldemokratiet på regionalt nivå. At folkevalgte har et ansvar for å legge til rette for samfunnsutvikling, har en demokratisk egenverdi og innebærer også maktspredning. Begrunnelsen for et regionalt folkevalgt nivå sammenfaller dermed med et av regjeringens mål for kommunerefor-men – målet om å spre makt og bygge samfunnet nedenfra”, heter det i meldingen.

 

Men så er det at Sanner samtidig river bort grunnlaget for å få dette til, -  iallfall i de nåværende fire nordligste fylker. I stortingsmeldingen står det nemlig: “I oppfølgingen av meldingen vil departementet konsultere Sametinget om tiltak og eventuell lovgivning som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. Departementet vil også legge opp til samarbeid med Sametinget utover det som omfattes av konsultasjonsplikten. …

Les mer: Sanners regionreform med maktoverføring til Sametinget

"Mangeromstufter" gjøres til unike samiske residenser (1240 - 1560)

Finnmark Forlag 14. mars 2016

Et særegent kulturminne og som bare finnes nordpå, er tufter etter byggverk med mange rom, derav også kalt for «mangeromstufter». Disse fornminnene framstår som komplekse strukturer og består av klynger av rom forbundet med en gang eller korridor eller lenket til hverandre via (dør)åpninger. I alt er det registrert mangeromstufter på 21 lokaliteter langs kyststrekningen østover fra Troms og Finnmark til Petchengafjordens utløp. Det eksisterer flere hypoteser om mangeromstuftenes opprinnelse og bruk. Alle disse perspektivene avvises nå av autorhistorikerne og prosessarkeologene ved Universitetet i Tromsø (UiT), unntatt en tese: Ifølge historiker Lars Ivar Hansen og arkeolog Bjørnar Olsen var mangeromstuftene unike residenser og stasjoner for finnekongenes samiske samfunnselite i høymiddelalderen. Les mer her: http://finnmarkforlag.no/tese_2016_14mars.html

«Sámi álbmotbeaivi»

 

Samekonferansen i 1992 vedtok at 6. februar skal være en dag som samene skal feire. Denne dagen  kalte de på samisk for  «Sámi álbmotbeaivi».

Jeg går ut fra at særlig blant de samepolitiske nasjonalistene så er denne betegnelsen ansett for å være autoritativ. 

Beaivi betyr dag, álbmot betyr allmue.  Det sist nevnte samiske ordet (álbmot) er et låneord fra norrønt. De har lånt det norrøne ordet for allmue inn i språket sitt.

Oversetter man denne autoritative samiske betegnelsen til norsk så blir dette.: «Den samiske allmuens dag.» Det er en vakker betegnelse.

Les mer: «Sámi álbmotbeaivi»

"Fjas fra EDL"

 

ifinnmark

I et innlegg i Finnmark Dagblad og Finnmarken den 6.2.16 prøver redaktør Eilif Aslaksenå framstille den kritikk som er fremkommet av visse sentrale sider ved den politikken som Samerådet og NSR fører og forfekter, som fjas. En av de som bedriver slikt fjas er ifølge Aslaksen organisasjonen Etnisk- og Demokratisk Likeverd, EDL.

 http://www.ifinnmark.no/den-fryktede-nasjonen/o/5-81-199825 (Bilde: Faksimile fra iFinnmark)


Det er korrekt at EDL ved en rekke anledninger har påpekt at en rekke uttalelser fra Samerådet og NSR om samisk selvbestemmelse gir grunnlag for mistanke om at dette er våte politiske drømmer om en samestat, eller for den del, samiske delstater.
 

Redaktøren hevder at det er fjas å påstå noe slikt, fordi at i uttalelsene fra Samerådet og NSR om samisk selvbestemmelse, etter hans mening bare dreier seg om samisk språk og kultur.  Med dette som utgangspunkt skriver han at: «Dersom vi samer ikke skal kunne bestemme over dette, hvem andre skal gjøre det

Les mer: "Fjas fra EDL"

VESENTLIGE KUNNSKAPSHULL

 

Jarl Hellesvik

 

I en kronikk i «Nordlys» tar Skjalg Fjellheim utgangspunkt i Sametingspresident Aili Keskitalo  sin nyttårstale.  Kronikker forteller meg at han har vesentlige kunnskapshull  innen temaet samepolitikk.

 

Han åpner friskt med å skrive at «Det er nesten banalt å måtte gjenta at vår grunnlov slår fast at dette landet er grunnlagt på territoriet til to folk, det samiske og det norske.» Når jeg leste dette tenkte jeg spontant: «Vet han virkelig ikke bedre»? Årsaken til at jeg gjord det, er at i det står i Grunnlovens §108 at "Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv." Det står altså "folkegruppe". Jeg vil tro at enhver noenlunde oppegående person vil se og forstå at i denne paragrafen står det intet om "to folk".

Les mer: VESENTLIGE KUNNSKAPSHULL

Sametinget rykker inn på Stortinget

 

21. september rykker Sametinget inn på Stortinget for å avholde plenumssamling. Av Stortingets hjemmeside nevnes spesielt samisk idrett, sametingsmelding om solidaritet og internasjonalt arbeid, samisk reiseliv og tilbakeføring av samisk kulturarv av saker som skal behandles.

 

29.august i år gjenga avisen «Finnmarken» et intervju med lederen av Finnmark Høyre, fisker Jo Inge Hesjvik.  Ifølge avisen så sier Hesjevik dette om sametingspolitikerne: «De har faktisk mer makt enn oss som sitter på fylkestinget innenfor realpolitikk. Med konsultasjonene som de får med regjeringa, har de eksempelvis mye større innflytelse på nasjonens fiskeripolitikk, enn vi har på fylkestinget. «

 

Fylkesvaraordfører Bente Haug (Ap) skrev 20. april 2015 et leserinnlegg hvor hun blant annet uttalte: ”Saken med Fallesrassa vindkraft viser at Finnmarks politikere og næringsliv på mange måter ikke er en part i forhandlinger om viktige spørsmål for fylket. Plutselig etableres det beslutningsgrunnlag i konsultasjonene mellom Staten og Sametinget uten at andre aktører får delta i konsultasjonene”. Hun spør ”om det i det  hele tatt er behov for kommunestyrer og fylkesting i saker som angår arealbruk og næringsutvikling. Og hun skriver videre  .... ”er det slik at sakene skal avgjøres i konsultasjoner mellom Staten og Sametinget, kaster vi som er lokalpolitikere og fylkespolitikere bort enn masse tid på å behandle saker vi i realiteten ikke har innflytelse over” Og avslutningsvis skriver hun: ”Bidrar konsultasjonsordningen til å svekke lokaldemokratiet, må den revurderes”.

Les mer: Sametinget rykker inn på Stortinget

Mytespredning av UiT og NSR

Av Karl-Wilhelm Sirkka

Under RidduRiddu i sommer arrangerte UiT et seminar om sjøsamer i sjøsamiske områder. Sametingsråd Silje Moutka (NSR)  opplyste under seminaret at: ”En god, tidsriktig, effektiv og kanskje nyutviklet fiskemottaksstruktur er det vi trenger. .. “ det er også en av hovedbjelkene i vår sjøsamiske strategiplan”.

I forrige uke var Sametingsrådet som omtalt i media, på en “sjøsamisk turne langs kysten”  I en pressemelding fra Sametinget heter det at formålet med turneen er “å få dypere innblikk i sjøsamiske områders utfordringer og muligheter”. … “ mest av alt ønsker vi å forme en sjøsamisk politikk med framtidsoptimisme”. Hallo!

Les mer: Mytespredning av UiT og NSR

Floskler fra Sametingsrådet

 

Sametingsråd  Silje Karine Muotka  (NSR) skriver i aviser at «Sametingsrådets målsetning er å styrke den sjøsamiske kulturen  for fremtiden gjennom revitalisering av språk, kultur og næring…»

For det første så har ikke Sametinget noen gang lagt fram noen dokumentasjon på at det i dag finnes en levende, spesifikk, sjøsamisk kultur eller hva den består i.  Kan Sametinget  ikke påvise at det finnes en slik spesifikk kultur, så er det ikke grunnlag for å hevde  at det i dag finnes en etnisk gruppe som kan omtales som sjøsamer.

Les mer: Floskler fra Sametingsrådet

Den samiske medborgeren

 

Dette er tittelen på ei bok som professorene Per Selle, Anne Julie Semb og Kristin Strømsnes har skrevet sammen med stipendiat Åsta Dyrnes Nordø. De er ansatte ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. 

Boka er skrevet med utgangspunkt i omfattende undersøkelser, og en masse forskningsresultater legges fram i boka. Boka bør derfor være obligatorisk lesning for alle dem som måtte være interessert i samepolitikk og i samenes stilling i Norge. (Det er ikke nok å mene, man må også vite.)

Les mer: Den samiske medborgeren

Om konsultasjoner og åpenhet

Jarl Hellesvik

Stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen (Frp) skriver i et debattinnlegg i Altaposten den 13.4.15, at «det er også slik at alle konsultasjoner gjennomføres i full åpenhet og kan gjennomgåes av alle og enhver.»

Dette er en oppsiktsvekkende påstand, for det er helt ukjent for meg at det er anledning for allmenheten til å være til stede på konsultasjonsmøtene/forhandlingsmøtene mellom Sametinget og departementer og/eller deres underliggende organer.

Det er også ukjent for meg at allmenheten får vite på forhånd om at slike møter skal avholdes.

Les mer: Om konsultasjoner og åpenhet

Statsråd Lien bør avklare uttaleser til Altaposten

Av Karl-Wilhelm Sirkka

Av protokollen fra "konsultasjonen mellom Sametinget og Olje- og energideparte-mentet om ny 420 kV kraftledning mellom Balsfjord og Skaidi", fremgår det at fagleder Sten Olav Heahttá, seniorrådgiver Pål Nilsen og rådgiver Silje Hovdenak representerte Sametinget under møtet. Protokollen avsluttes med flg bestemmelse: "Protokoll og konsultasjonsgrunnlag kan offentliggjøres når innstilling oversendes Sametingsrådet forut for behandlingen i rådet og i Sametinget i uke I0."

Les mer: Statsråd Lien bør avklare uttaleser til Altaposten

Om hestehandelen mellom Sametinget og Olje-og energidepartementet

Dette er noen sitater knyttet til det forholdet at Olje- og energidepartementet i hemmelige konsultasjoner med Sametinget  om 420kV kraftlinja fra Balsfjord til Skaidi, har inngått en hestehandel om at dersom Sametinget ikke bråker med denne utbyggingen, så skal blant annet (?)  det planlagte Falerassa vindkraftverket ikke gis konsesjon til utbygging.

Stortingsrepresentant Kåre Simensen(Ap) i Finnmark Dagblad 1.4.15: «Det er en farlig vei å gå dersom man skal godta at det rådgivende organet Sametinget nærmer seg vetorett mot utnyttelse av naturen i Finnmark til verdiskapning og vekst. Flertallet på Sametinget er i dag svært fokusert på reindrifta, men det er tross alt andre interesser i Finnmark som også skal ivaretas.

Les mer: Om hestehandelen mellom Sametinget og Olje-og energidepartementet

Studere sitt eget hjertebarn

 

Odd Mathis Hættas kommentar, publisert i Altaposten 17.01.2012

NORUT har fått midler til å undersøke folks holdninger til FeFo. Dette er oppdragsforskning betalt av denne samme FeFo. Rut Olsen stiller spørsmålet om en av forskerne er inhabil. Til dette svarer Eva Josefsen at hun «er forsker, ikke politiker» (Altaposten 13. januar).

Rut Olsens spørsmål reiser flere interessante aspekter fordi en samfunnsforsker studerer sosiale fenomener og tolker deretter det han registrerer. Hans Skjervheim sier at samfunnsforskeren er både tilskuer og deltaker. En samfunnsforsker kan noen ganger bli mer deltaker enn tilskuer, og dermed mer politisk aktør enn forsker fordi mennesker (inkl. forskere) er subjektive meningsbærere og deres adferd er formålsrettet, slik Lyngdal og Rønning uttrykker det i Vitenskapskritikk.

 

I boka Sosiologiens dilemma, kategoriserer Yngvar Løchen samfunnsforskning i vitenskapsorientert og relevant forskning som motstykke til engasjert- og aksjonsforskning. Den siste kategorien er egentlig utredninger, men «ved å knytte ordet forskning og forsker til seg, gir det makt, prestisje og et inntrykk av å forvalte kunnskap og sannhet. Engasjertog aksjonsforskning er de former som mest konsekvent forkaster den tradisjonelle forskerrollen».

 

Ottar Brox spør «Hvem skal granske forskere?» og svarer «Forskersamfunnet tør ikke». Siri Meyer sier at «Hvis vitenskapen ikke tør å diskutere sitt eget maktgrunnlag, så forstummer den offentlige debatten» og understreker at «vitenskapen har ikke monopol på sannheten».

Det er derfor betimelig at Rut Olsen reiser spørsmålet. Eva Josefsen var en av de mest engasjerte når det gjaldt Finnmarksloven både før og etter at hun var Sametingsrepresentant. Nå har hun som forsker definisjonsmakt, både å stille spørsmål og trekke konklusjoner.

 

Eva Josefsen har tidligere utredet for NORUT, bl.a. om samer føler seg diskriminert. Spørreskjemaet var tilsynelatende ikke ledende, men respondentene kunne oppfatte hva som var ønsket svar, med overrapportering som resultat. Responsprosenten på spørreskjemaet var noe lav, og hun hadde ikke så reflekterte kommentarer, men en ganske bastant konklusjon. En nylig utgitt bok med henne som en av redaktørene og bidragsyter, er kanskje ikke forskning, men et slag for Sametinget?

 

NORUT har fortsatt ikke utviklet et godt nok forskningsetisk aspekt, - det er et stykke vei å gå!

 

Odd Mathis Hætta

 

 

 

 

Stortingsmelding nr. 10 Innspill fra etnisk- demokratisk likeverd

 

Innspill til «Meld. St. 10 (2014-2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken»

Høringsinnspill til Stortingsmeldingen fra Etnisk- demokratisk likeverd

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

«FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (1965) – ICERD»

Lik demokratisk berettigelse i et politisk fellesskap.

Etnisk- og demokratisk likeverd mener at enkelte samepolitiske lover og ordninger strider mot innholdet i «FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (1965) – ICERD»

Finnmarksloven
Det klareste utrykk for samiske rettigheter utover de rettigheter som tilkommer alle norske borgere, finner vi i Finnmarksloven. Loven har gitt de som ikke er manntallsførte samer, følelsen av å være mindreverdige borgere. Loven holder ILO 1
69 som overordnet rammeverk (j.fr. Fl § 3.) Denne oppfatning grunner seg i at vanlige demokratiske spilleregler er satt til side ved valg av styre til forvaltningsorganet Fefo. Her er samiske interesser og synspunkter gitt overvekt og legitimitet utover den andel som samene utgjør av Finnmarks befolkning. I tillegg kommer at samene kan fremme sine interesser både i de alminnelige politiske fellesorganer som primærkommunene og Fylkestinget, og gjennom Sametinget. I tillegg sier lovens formålsparagraf at de samiske interesser skal gis særlig vekt. Her i ligger at disse skal har fortrinn fremfor ikke-samiske interesser.  Ved Stortingsvalget i 2013 var det i Finnmark 53310 personer som var stemmeberettiget. Til Sametingsvalget samme året var det I Finnmark 7664 manntallsførte samer som var stemmeberettiget. Dette gir grunnlag for den slutning at Sametinget ikke har mandat til å treffe politiske beslutninger på vegne av Finnmarks befolkning.

Les mer: Stortingsmelding nr. 10 Innspill fra etnisk- demokratisk likeverd

Hvem gjelder ILO-konvensjon C169 for?

                                                                                     

av                                                                                                                                                                   jan-2015

Jarl Hellesvik

En rekke samepolitiske særrettigheter er blitt innført i Norge med den begrunnelsen at dette er «folkerettslig nødvendig» fordi at Norge har ratifisert ILO-konvensjon nr.169. Etter min mening har dette skjedd fordi at norske myndigheter har misforstått hvem C169 er ment å gjelde for. Det er et mysterium at det har festet seg den forestilling hos sentrale myndigheter at C169 er laget for å beskytte og ivareta interessene til alt fra mennesker som lever på et steinalderstadium eller et lignende stadium, og til velutdannede, veltilpassede og urbane mennesker som er fullt ut integrert i samfunnet i det landet de bor i. I Sametingets valgmanntall så kryr det som kjent av den siste kategorien mennesker.

Derfor har jeg skrevet dette lille notatet.

Les mer: Hvem gjelder ILO-konvensjon C169 for?

Samarbeidsavtalen Sametinget og Tromsø kommune

 

Regjeringens kommunereform truer samers rettigheter. «Vi aksepterer ikke å bli overkjørt. Vi forventer at reformen ikke vil føre til innskrenkninger av samiske rettigheter, hverken som enkeltpersoner eller som urfolk”. Dette sa sametingspresdent Aili Keskitalo i et intervju med Klassekampen 07.11.14.  Sametingsrådet følger opp sametingspresidentens budskap ved å henvende seg til kommunene i Nord Norge med en invitasjon til samarbeide og henviser og anbefaler samtidig til den såkalte samarbeidsavtalen med Tromsø kommune som en modell for et slikt samarbeide.

Les mer: Samarbeidsavtalen Sametinget og Tromsø kommune

Hva er samenes historie

Av Jarl Hellesvik                                                                                          januar 2015

 

Hammerfest

 

«Vi kom først» er ei kjent, samepolitisk parole. Noen av Sametingets støttespillere hevder til og med at samene bebodde kysten av Nord-Norge allerede for omkring 10 000 år siden.

 Hva er sannheten?

 I en ganske så fersk vitenskapelig-,doktorgradsavhandling av Mikko K.Heikkilä, avlagt ved universitetet i Helsinki, sommeren 2014, under tittelen «Bidrag til Fennoskandiens språkliga forhistoria i tid og rum» konkluderer forfatteren ganske så annerledes om samenes historie enn ovenfor nevnte budskap. (Avhandlingen finnes utlagt på nettet.)

Les mer: Hva er samenes historie