• Delt befolkning Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og svensk opprinnelse.
  • Like rettigheter for alle Vi er en tverrpolitisk organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd. Alle mennesker har samme rett til medbestemmelse.
  • Politiske rettigheter Vi ønsker å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag.
  • FNS konvensjon Vi kjemper for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr en hver form for etnisk diskriminering.
  • Likeverd og rettigheter Vi kjemper for demokratiet, for likeverdet og for like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge.

Nyheter

Befolkningsutviklingen i Troms og i Finnmark for perioden 1567 – 1930, belyst utfra offentlig statistikk

 

Av Jarl Hellesvik                                                                                                                                

                                                                                                                                                     Hammerfest 31.3.20

Innholdsfortegnelse

1.       Innledning…………………………………………………………………………………………………….…….s.1

2.       Sammendrag…………………………………………………………………………………….………..….……s.2

3.       Folketellinger med utgangspunkt i språk og i avstamming……………………..……........................…….s.3

4.       Litt om professor J. A. Friis sine beregninger av folketallet i Finnmark

for år 1767 og en sammenligning med folketellingen i år 1769……………….……..........................……s.4

5.       Folketellingene fra 1845 til 1930……………………………………………………............…………..……...s.5

6.       Skibotndalen som innvandringsvei til Norge for samer og kvener……………...........................…………s.8

7.       En sammenligning………………………………………………………………….....…………………..……….s.9

8.       «Blandete»…………………………………………………………………………….……………………….….s.12

9.       Antall ekteskap over språk- og avstammingsgrensene i Finnmark……………...........................……....s.15

10.   Fødested og innvandring…………………………………………………………......…………………………s.16

11.   Samer bosatt i Finnmark i 1920, men født i utlandet…………………………......................……………...s.17

12.   Befolkningsutviklingen i Finnmark fra 1567 til 1900…………………………....................…………………s.19

13.   Avslutning…………………………………………………………………………………………………………..s.20

Innledning

Dette notatet gir en oversikt over befolkningsutviklingen i Troms og Finnmark, i hovedsak basert på Statistisk Sentralbyrå (SSB) sine folketellinger. Dette er offentlig tilgjengelig statistikk som løper fra andre halvdel av 1700-tallet og frem til 1930. Den som ønsker å vite mer om dette kan gå til https://www.ssb.no/a/folketellinger/

I tillegg har jeg brukt en indirekte beregning av folketallet i Finnmark basert på skattemanntallet i perioden før 1815.

(SSB opplyser også om dette på hjemmesiden: «Nyttig for slektsgranskarar. Er du nysgjerrig på formødrene og -fedrane dine? Under folketeljinga i 1801, og alle frå og med 1865, måtte kvar person fylle ut eit eige skjema. Desse skjema er arkiverte på Riksarkivet og er tilgjengelege for publikum (men berre teljingane før 1920). Skjema er også digitaliserte, og det er mogleg å søkje i dei på Internett,…»

Personopplysninger i folketellingene er unntatt offentlighet i 100 år. Det betyr for eksempel at personopplysningene fra folketellingen som ble avholdt 1.desember i 1920, ikke blir offentlig tilgjengelige før 1.desember 2020.)

Sammendrag

I dette notatet gir jeg en oversikt over befolkningsutviklingen i Troms og Finnmark med hovedvekt på tidsperioden 1845 – 1930. Min hensikt har vært å legge frem deler av det tallmessige materialet som foreligger, relativt lite bearbeidet og vurdert, men forhåpentligvis på en måte som kan være nyttig for spesielt interesserte. I noen tilfeller har jeg etter de ulike datasettene lagt inn egne kommentarer for å lette tilegnelsen av informasjonen. Jeg håper ikke dette påvirker lesernes opplevelse av materialet og farger deres tolkinger.

Jeg bruker som nevnt SSB sine opplysninger om utviklingen samlet, men også når det gjelder nordmenn, samer og kvener, hver for seg. Disse ble skilt ut som egne kategorier i folketellingene i denne perioden. I folketellingene er begrepet kven(er) benyttet om alle som snakket ett eller annet finsk språk eller dialekt, og uavhengig av hvor i Tornedalen i Sverige, i Russland eller i Finland de eventuelt var kommet ifra eller hadde sine finske aner ifra. Jeg bruker også begrepet kven i den samme betydningen i dette notatet.

Jeg viser at befolkningsveksten for disse befolkningsgruppene i Troms og Finnmark er så stor at den umulig kan skyldes et rent fødselsoverskudd. Befolkningsveksten var så langt over kjente nasjonale tall for befolkningsvekst, at det må ha vært en betydelig netto innvandring til disse to fylkene i perioden. Dette gjelder for alle tre grupper.

Jeg viser også at SSB sine folketellinger avdekker at det var en betydelig økning i antallet «blandete», både i absolutte tall og relativt, sett i forhold til totalbefolkningen, fram mot den siste folketellingen i 1930. Årsaken til dette ligger i at det i økende grad skjedde samgifte over språk- og avstammingsgrensene. Dette førte til at i stadig flere familier, ble personsammensetningen av blandet avstamming, og de snakket i tillegg flere språk. Det ble språkblanding. En tredje konsekvens av at en giftet seg over språk - og avstammingsgrensene, var at de tre kulturene gjensidig påvirket hverandre.

Befolkningen i Troms og i Finnmark har blandet blod og kultur i århundrer.

Dette er nok årsaken til at SSB i folketellinger etter 1930 gir opp å registrere befolkningen med utgangspunkt i etnisitet og avstamming (bakgrunn). Den som tviler på denne konklusjonen kan jo selv for eksempel, gå til heftet som ble utgitt i etterkant av folketellingen i 1930 og se på kriteriene for katalogisering eller klassifisering. Det ble rett og slett for komplisert.

Giftemål over språkgrensene medførte også at det ble stadig mer språkblanding og språkskifte. Dette førte også selvsagt til at opptellingen av antallet registrerte norske, samer eller kvener ble mer unøyaktig.

En bør imidlertid ikke av den grunn la være å vektlegge de opplysninger som SSB la fram. Det bildet som folketellingene til SSB legger frem er nå en gang det beste og mest håndfaste vi har å holde oss til, når det gjelder opplysninger om den demografiske utviklingen i Troms og Finnmark på denne tiden.

Jeg viser også at det i folketellingen som ble gjennomført i 1875, ble avdekket at 65% av de samene som var bosatt i Finnmark, var gift med en ikke-same.  Samgifte over språk- og avstammingsgrensene var omfattende allerede den gang.

I historieskrivningen er det blitt hevdet at det var bare kvener som innvandret til Troms og Finnmark på den tiden. Jeg viser, med utgangspunkt i opplysningene til SSB, at i 1920 var det i Finnmark blant kvenene, 799 personer som var bosatt i Finnmark, som var født utenfor Norge. Jeg viser også at blant samene  som var bosatt i Finnmark, var det omkring 1176 personer som var født i utlandet. Dette utgjorde omkring 10 % av samene som var bosatt i Finnmark på den tiden.

Jeg trekker også fram at det var en betydelig innflytting av personer til Troms og Finnmark fra andre fylker i Norge. Innvandringshistoriene er sjelden statisk og uforanderlig, de er oftest svært variabel og i sin karakter dynamisk. Slik er det også i dette tilfellet.

 

Folketellinger med utgangspunkt i språk og i avstamming

Statistisk sentralbyrå gjennomførte Norges første folketelling i 1769.  I denne folketellingen ble det i hver fall delvis, også talt opp antallet ikke-norske innbyggere. Disse ble betegnet som «Field-Lapper, Field-Finner, Finner og Fastboende Qvener og Qvener». 

Utskilling på språklig eller avstammingsrelatert grunnlag, ble gjenopptatt i 1845 i SSB sine folketellinger. Den siste folketellingen som ble gjort på denne måten skjedde i 1930. Dette ble avsluttet eller ble oppgitt pga. problemer med katalogiseringen som den omfattende - og økende giftemålsaktiviteten over språk- og avstammingsgrensene medførte. I hvilken kategori skulle en plassere de som var «blandet» både språklig, kulturelt og når det gjaldt avstamming?

Dersom en går inn i heftene fra de siste folketellingene og leser de kriteriene som ble satt opp, så skjønner en fort at dette til slutt ble uholdbart.

I et av heftene som ble utgitt i etterkant av folketellingen i 1930, kan en i de innledende bemerkningene lese blant annet dette:

«OVERSIKT. Samer (finner, lapper) og kvener.

1.       Materialet og bearbeidelsen. Gjennem folketellingen har man i Norge helt siden 1845 søkt å inn-hente opgaver over antallet av samer og kvener. I de tidligere folketellinger — senest i tellingen for 1920 — er det gjort opmerksom på de generelle vanskeligheter en statistikk over samer og kvener har å kjempe med. Disse vanskeligheter vokser selvsagt med årene, alt efter som disse folkeslag blander sig sterkere med den norske befolkning. Som det ses har vi i år brukt navnene same og kven. Forut for 1920 blev det brukt navnene lapp og kven og i 1920 finn og kven. Av navnene lapp, finn og same er lapp oprinnelig svensk og brukes internasjonalt, finn er det norske sprogs navn på lappene og same det nye offisielle norske navn med rot i lappenes eget sprog.»

Mere kan leses ved å gå til https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ix_017.pdf

(Jeg har hentet en god del opplysninger fra dette heftet.)

Norges første folketelling var i den 15. august i 1769

Resultater for Troms amt

Samlet befolkning: 12 615 personer.

Norsk befolkning: 8870 personer. Andel av befolkningen 70,1%

Antall «Finner»: (Betegnet som «Field-Lapper, Field-Finner, Finner og Fastboende Qvener» i folketellingen.): 3745 personer. Andel av befolkningen 29,6%

Resultater for Finnmarkens amt

Samlet befolkning: 5984 personer.

Norsk befolkning: 4665 personer. Andel av befolkningen 77,9 %.

Antall «Finner»: (Betegnet som «Field-Lapper, Field-Finner, Finner og Fastboende Qvener» i folketellingen.): 1319 personer. Dette utgjorde 22,4 % av den samlede befolkningen i Finnmark.

 

Litt om professor J. A. Friis sine beregninger av folketallet i Finnmark for år 1767 og en sammenligning med folketellingen i 1769

J. A. Friis (1821-1896) var prof. i samisk ved universitetet i Oslo. Han beregnet folketall ut fra skattemanntallet for Finnmark for perioden 1567 – 1815. Disse beregningene la han fram i boka «En sommer i Finmarken, Russisk Lapland og Nordkarelen». Boka kom ut i 1871.

(Se http://www.altabibliotek.net/finnmark/Friis/Sommer.php?kap=Vaaren&pt=1)

Ifølge Friis sine beregninger bodde det i år 1767 tilsammen 4985 personer i Finnmark. Derav utgjorde ifølge Friis, antallet «finner» (ikke-norsktalende) 3340 personer. Dette utgjorde i så fall 67 % av den samlede befolkningen i Finnmark som Friis var kommer fram til. (Friis tok utgangspunkt i skattemanntallene og multipliserte antallet «skattemenn» med 5 i sine beregninger over antallet norske og «finner» som var bosatt i Finnmark.) Friis skriver i nevnte bok at «Som skattemenn eller skatteytere ble ikke embedsmenn, yrkesmenn, borgere eller kjøpmenn medregnet  I «Porsanger bygdebok bind 1» opplyses det om at «fattige, postmenn, lensmenn skysskarer og skolemestere» var unntatt fra skattelistene (s.116). Dette kan være en del av forklaringen til at Friis sine tall for totalbefolkningen er betydelig lavere enn det folketellingen i 1769 viser.

Ifølge Friis var den norske befolkningen på 1640 personer i 1767. Dette utgjorde i så fall 33% av den samlede befolkningen som Friis var kommet fram til.

Friis sine tall er blitt vist til i flere NOUer og i professor Amund Helland sitt store verk «Finnmarkens amt» «bind II 1906.» og også andre steder.

Tabellen under viser resultatet av J.A. Friis sine beregninger over folketallet i Finnmarkens amt og resultatet av SSB sin folketelling for det samme området. Prosentene er regnet ut i forhold til den respektive, totale befolkningsmengde oppgitt av Friis og av SSB.

Total befolkningsmengde

Antall norske

Antall «finner»

J. A. Friis sine beregninger for år 1767.

4985 personer

1640 personer

33 %

3340 personer

67 %

SSB. Folketelling for år 1769.

5984 personer

4665 personer

77,9 %

1319 personer

22,4 %

 

Som en kan se så er forskjellen, mellom Friis sitt tall og SSB sitt tall, i det det samlete folketallet i Finnmark på omkring 1000 personer. Samtidig er forskjellen når det gjelder fordelingen av norske og ikke-norske personer («finner») dramatisk store.

I heftet som er utgitt i tilknytning til folketellingen i 1769, finner jeg ikke at det er angitt noen opplysning om at en skal telle opp også «finner»/ikke-norske. Dette kan bety at det var opp til de lokale tellerne (som i landdistriktene var prestene) å avgjøre om de også skulle telle med antallet «finner» særskilt i opptellingene. Det er for eksempel underlig at det ikke en eneste «finn» er blitt registrert som tilstedeværende eller bosatt i «Loppen sogn, «Hasvig sogn» og «Alten sogn» i Vest-Finnmark.

Hva kan årsaken til den store forskjellen på oppgitt befolkningsantall og befolkningssammensetning i disse to kildene være? Kjente ikke Friis til folketellingen i 1769 siden han ikke nevner eller drøfter hvorfor det er et så stort avvik fra hans beregning sett i forhold til tallene som kom frem i folketellingen i 1769?

Jeg kjenner ikke til at det er blitt gjort en lignende beregning, med utgangspunkt i skattemanntallet, angående antallet personer bosatt i Troms amt før 1815.

Folketellingene fra 1845 til 1930

Før jeg går inn på resultatene av folketellingene fra 1845 til 1930 må jeg bemerke at en bør ha et visst slingringsmonn når en trekker konklusjoner knyttet til endringene i befolkningsantallet for de ulike etniske gruppene. Dette fordi at reglene for katalogisering og registrering ble endret opp igjennom årene, og for at problemet med katalogisering økte på pga. giftemål over språkgrensene, med påfølgende språklig- og avstammingsrelatert blanding i de enkelte hjem.  Jeg går ikke nærmere inn på dette. Den som ønsker å vite mer om dette, kan selv lese om dette på https://www.ssb.no/a/folketellinger/

Troms fylke

Norske i Troms registrert ut fra hhv. avstamming og språk

Tabellen under viser antallet norske personer bosatt i Troms fylke ved folketellinger i perioden 1845 -1930. Tabellen viser også hvor stor prosentandel av befolkningen dette utgjorde. Symbolet a forteller at registreringen ble gjort med utgangspunkt i avstamming og symbolet s forteller at registreringen ble gjort med utgangspunkt i språk.

Årstall

1845 a

1855 a

1865 a

1875 a

1891 a

1900 s

1910 s

1920 a

1930 a

Antall personer

24 489

29 396

34 483

41 501

51 950

63344

72 375

78 858

85 850

% andel av befolkningen

78 %

76,8 %

76,0 %

76,8 %

80 %

86,8 %

90,7 %

86,9 %

88,1 %

Merknad: Befolkningsveksten i perioden er så stor at den ikke ensidig kan tilskrives et fødselsoverskudd. Den må derfor også ha sin forklaring i en innflytting av norske til fylket fra områder lenger sør i Norge og et tilsig av personer av samisk- og kvensk avstamming som ble registrert som norske fordi at de ikke lenger kunne skilles ut fra de norske i levesett og språk.

En sammenligning.

I noen år ble registreringen gjort ut fra både ut fra avstamming og ut fra språk. Tabellen under er en oversikt over resultatene av dette for den norske befolkningen i Troms fylke.

Årstall

1891

1920

1930

Avstamming

51950 personer

78 858 personer

85 850 personer

Språk

53 847 personer

81 735 personer

87850 personer

Forskjell

1897 personer

2878 personer

2105 personer

 Merknad: Jeg har tatt dette med blant annet for å synliggjøre hvilket utslag de to måtene å registre på, resulterte i.  Antallet registrerte ut fra språk er større enn antallet registrerte ut fra avstamming. Forklaringen til dette er at personer som var av samisk eller kvensk avstamming hadde norsk som enespråk eller hovedspråk.

Samer i Troms fylke registrert utfra hhv. avstamming og språk

Tabellen under viser antallet samiske personer bosatt i Troms fylke ved folketellinger i perioden 1845 -1930. Tabellen viser også hvor stor prosentandel av befolkningen dette utgjorde. Symbolet a forteller at registreringen ble gjort med utgangspunkt i avstamming og symbolet s forteller at registreringen ble gjort med utgangspunkt i språk.

Årstall

1845 a

1855 a

1865 a

1875 a

1891 a

1900 s

1910 s

1920 a

1930 a

Antall personer

5867

6793

7698

8383

9261

7852

6270

8671

8116

% andel av befolkningen

18,7 %

17,8 %

17 %

15,5 %

14,2 %

13,5 %

7,8 %

9,6 %

8,3 %

 Merknad: En kan se at det i perioden har vært en relativt jevn økning av antallet samer bosatt i Troms. Det er imidlertid en nedgang i antallet registrerte samer når en gikk over fra å registrere med utgangspunkt i språk og en oppgang igjen når en gikk tilbake til å registrere med utgangspunkt i avstamming. Nedgangen i antallet samer fra år 1891 til år 1930 må blant annet tilskrives en økende giftemålsaktivitet over språk og avstammingsgrensene. I tillegg kan en viktig årsak til dette også ha vært en økende utflytting fra Troms til Finnmark i denne perioden, muligens også utvandring til Amerika.

Befolkningsøkningen fra år 1845 til år 1891 var på 3394 personer. Dette er en prosentvis økning, regnet ut fra folketallet i 1845, på 57,8%. Dette innebærer en gjennomsnittlig økning i perioden på 1,25% pr. år. Dette er en relativ høg befolkningsvekstrate, på tross av at i de siste folketellingene, var etterkommere av  samer som var gift med ikke-samer, blitt registrert som blandete. I tillegg må en regne med at en del samer utvandret fra Troms, særlig til Finnmark i denne perioden. Forklaringen til at en på tross av dette får denne høge befolkningsvekstraten, kan ikke tilskrives noe annet enn en innvandring av samer fra Finland og svensk side av Tornedalen.

(Ifølge Statistisk Sentralbyrå sine tall, var befolkningsvekstraten i Norge i gjennomsnitt på 0,69% i perioden 1769-1801. For perioden 1950-1960 var befolkningsvekstraten i Norge i gjennomsnitt på 0,97%.)

En sammenligning

I noen år ble registreringen gjort ut fra både ut fra avstamming og ut fra språk. Tabellen under er en oversikt over resultatene av dette for den samiske befolkningen i Troms fylke.

Årstall

1891

1920

1930

Avstamming

9261 personer

8671 personer

8116 personer

Språk

8771 personer

6270 personer

7165 personer

Forskjell

490 personer

2401 personer

951 personer.

Merknad: Jeg har tatt dette med, blant annet for å synliggjøre hvilket utslag de to måtene å registre på, resulterte i.  Antallet registrerte ut fra språk er lavere enn antallet registrerte ut fra avstamming. Forklaringen til dette er at personer som var av samisk avstamming ikke hadde samisk som enespråk eller hovedspråk.

Kvener i Troms fylke registrert utfra hhv. avstamming og språk

Tabellen under viser antallet kvener personer bosatt i Troms fylke ved folketellinger i perioden 1845 -1930. Tabellen viser også hvor stor prosentandel av befolkningen dette utgjorde. Symbolet a forteller at registreringen ble gjort med utgangspunkt i avstamming og symbolet s forteller at registreringen ble gjort med utgangspunkt i språk.

Årstall

1845 a

1855 a

1865 a

1875 a

1891 a

1900 s

1910 s

1920 a

1930 a

Antall personer

995

2077

3178

4135

3798

1770

1618

3221

2356

% andel av befolkningen

3,2 %

5,4 %

7.0 %

7,7 %

5,5 %

2,4 %

2,0 %

3,5 %

2,4 %

 Merknad: Økningen i antallet kvener fra 1845 til 1891 er så stor at den ikke kan tilskrives annet enn en betydelig innvandring fra Finland og svensk side av Tornedalen i denne perioden. En kan se at det har vært en relativt jevn økning av antallet kvener bosatt i Troms, i perioden. Det er imidlertid en nedgang i antallet registrerte kvener når en går over fra å registrere med utgangspunkt i språk og en oppgang igjen når en gikk tilbake til å registrere med utgangspunkt i avstamming. Dette  må forklares med at en del av de som var av kvensk avstamming ikke lenger hadde kvens/finsk som sitt hovedspråk eller enespråk. Nedgangen i antallet kvener fra år 1891 til år 1930 må blant annet tilskrives en økende giftemålsaktivitet over språk og avstammingsgrensene. I tillegg kan en viktig årsak til dette også ha vært en økende utflytting fra Troms til Finnmark i denne perioden, muligens også utvandring til Amerika.

En sammenligning.

I noen år ble registreringen gjort ut fra både ut fra avstamming og ut fra språk. Tabellen under er en oversikt over resultatene av dette for den kvenske befolkningen i Troms fylke.

Årstall

1891

1920

1930

Avstamming

3789 personer

3221 personer

3492 personer

Språk

2394 personer

1779 personer

2356 personer

Forskjell

1395 personer

1442 personer

1136 personer

Merknad: Jeg har tatt dette med blant annet for å synliggjøre hvilket utslag de to måtene å registre på, resulterte i.  Antallet registrerte ut fra språk er lavere enn antallet registrerte ut fra avstamming. Forklaringen til dette er at personer som var av kvensk avstamming ikke hadde finsk/kvensk som enespråk eller hovedspråk.

Skibotndalen som innvandringsvei til Norge for samer og kvener

Dersom en studerer opplysningene om befolkningssammensetningen for kommunene i Troms, som er lagt ut i de heftene som ble utgitt av SSB etter folketellingene, ser en at det er i det området som Skibotndalen ligger og områdene rundt, som har høgst antall samer og kvener i befolkningen på den tiden.

Forklaringen til dette er nok den at den klart letteste og følgelig mest brukte vandrings- og innvandringsveien til Norge fra Finland og fra svensk side av Tornedalen, går gjennom Skibotndalen.

I 1891 ble det for eksempel registrert 2 806 lapper bosatt i Lyngen herred. Deres andel av totalbefolkningen i Lyngen herred var da på 52,4%. I Kvænangen herred bodde det 1018 lapper. Disse utgjorde da 58% av totalbefolkningen i  Kvænangen herredet. Det samlede antallet lapper i disse to herredene utgjorde da 43,6% av den samlede lappiske befolkningen i Troms fylke.

I Karasjok herred ble det i den samme tellingen registrert 527 lapper bosatt der.

I Kautokeino herred ble det i den samme tellingen registrert 835 lapper bosatt der.

Dette forteller oss at en relativt stor del av lappene (samisktalende) må ha kommet til Norge gjennom Skibotndalen. Det er naturlig å tenke seg at etter hvert som de beboelige plassene i området i nærheten av Skibotn ble opptatt, måtte de nyankomne fra Finland og Sverige, dra videre særlig til andre deler av kyst- og fjordstrøkene i Troms og Vest-Finnmark for å bosette seg. Svært mange av de samene som kom til dette området og deres etterkommere, ble fiskere og småbrukere.

Også blant kvenene som innvandret til Norge gjennom Skibotndalen, skjedde nok mye av det samme. Det går jeg ikke nærmere inn på her.

 

Finnmark

Norske i Finnmark, registrert utfra hhv. avstamming og språk

Tabellen under viser antallet norske personer bosatt i Finnmark ved folketellinger i 1769 og i perioden 1845 -1930. Tabellen viser også hvor stor prosentandel av befolkningen dette utgjorde. Symbolet a forteller at registreringen ble gjort med utgangspunkt i avstamming og symbolet s forteller at registreringen ble gjort med utgangspunkt i språk.

Årstall

1769 a

1845 a

1855 a

1865 a

1875 a

1891 a

1900 s

1910 s

1920 a

1930 a

Antall personer

4709

4500

6581

8202

10173

13270

18409

23396

25428

34618

% andel av befolkningen

78,6 %

35,3 %

40,2 %

40,4 %

42,3 %

45,2 %

55,1 %

59,8 %

57,5 %

65 %

Merknad: Befolkningsveksten i perioden er så stor at den ikke ensidig kan tilskrives et fødselsoverskudd alene. Den må derfor også ha sin forklaring i en innflytting av norske til fylket fra områder lenger sør i Norge og et tilsig av personer av samisk- og kvensk avstamming som ble registrert som norske fordi at de ikke lenger kunne skilles ut fra de norske i levesett og språk. En kan også se et kraftig hopp i antallet norske fra folketellingen i 1891 til 1900 når en går over fra å telle med utgangspunkt i språk i stedet for å ta utgangspunkt i avstamming.

En sammenligning

I noen år ble registreringen gjort ut fra både ut fra avstamming og ut fra språk. Tabellen under er en oversikt over resultatene av dette for den norske befolkningen i Finnmark  fylke.

Årstall

1891

1920

1930

Avstamming

13270 personer

25428 personer

34618 personer

Språk

13 921 personer

27 607 personer

36588 personer

Forskjell

651 personer

2179 personer

1970 personer

Merknad: Det er i disse folketellingene registrert flere norske utfra et språklig kriterium, en utfra et avstammingskriterium. Forklaringen til dette er at personer om var av samisk- eller kvensk avstamming, ble registrert som norske fordi at de hadde norsk som hovedspråk eller enespråk.

Samer i Finnmark registrert ut hhv. fra avstamming og språk

Tabellen under viser antallet samiske personer bosatt i Finnmark ved folketellinger i perioden 1845 -1930. Tabellen viser også hvor stor prosentandel av befolkningen dette utgjorde. Symbolet a forteller at registreringen ble gjort med utgangspunkt i avstamming og symbolet s forteller at registreringen ble gjort med utgangspunkt i språk.

Årstall

1845 a

1855 a

1865 a

1875 a

1891 a

1900 s

1910 s

1920 a

1930 a

Antall personer

6545

7240

8076

8074

9281

9572

10 332

11346

11305

% andel av befolkningen

51,4 %

44,2 %

39,7 %

33,5 %.

33,3 %

27,7 %

26,4 %

25,7 %

20,4 %

En sammenligning

I noen år ble registreringen gjort ut fra både ut fra avstamming og ut fra språk. Tabellen under er en oversikt over resultatene av dette for den samiske befolkningen i Finnmark fylke.

Årstall

1891

1920

1930

Avstamming

9281 personer

11346 personer

11305 personer

Språk

9491 personer

10840 personer

10861 personer

Forskjell

  210 personer

     506 personer

     444 personer

Merknad: I folketellingen i 1891 er det flere registrerte utfra språk enn fra avstamming. I de neste to tellingene er det motsatt. De to siste tellingene viser at en del som var av samisk avstamming ikke hadde samisk som sitt enespråk eller førstespråk.

Kvener i Finnmark registrert hhv. ut fra avstamming og språk

Tabellen under viser antallet kvenske personer bosatt i Finnmark ved folketellinger i perioden 1845 -1930. Tabellen viser også hvor stor prosentandel av befolkningen dette utgjorde. Symbolet a forteller at registreringen ble gjort med utgangspunkt i avstamming og symbolet s forteller at registreringen ble gjort med utgangspunkt i språk.

Årstall

1845 a

1855 a

1865 a

1875 a

1891 a

1900 s

1910 s

1920 a

1930 a

Antall personer

1692

2568

4054

5828

6790

5406

5389

7416

7385

% andel av befolkningen

13,3 %

15,6 %

19,9 %

24,2 %

23,3 %

16,2 %

13,8 %

16,8 %

11,0 %

 Merknad: Årsaken til at antallet kvener faller fra år 1891 til år 1900, er at en del av de som var av kvensk avstamming ikke hadde kvensk/finsk som sitt førstespråk eller enespråk.

En sammenligning

I noen år ble registreringen gjort ut fra både ut fra avstamming og ut fra språk. Tabellen under er en oversikt over resultatene av dette for den kvenske befolkningen i Finnmark  fylke.

Årstall

1891

1920

1930

Avstamming

6790 personer

7416 personer

7385 personer

Språk

5920 personer

5743 personer

5859 personer

Forskjell

870 personer

1673 personer

1526 personer

 Merknad: Tellingene viser at en del som var av kvensk avstamming ikke hadde kvensk/finsk som sitt førstespråk eller enespråk.

Norske hhv. i Troms og i Finnmark. En sammenligning

Symbolet a forteller at registreringen ble gjort med utgangspunkt i avstamming og symbolet s forteller at registreringen ble gjort med utgangspunkt i språk.

Årstall

1769 a

1845 a

1855 a

1865 a

1875 a

1891 a

1900 s

1910 s

1920 a

1930 a

Troms antall personer

8870

24489

 

29396

34483

41501

51950

63344

72375

78858

85850

Finnmark antall personer

  4709

  4500

  6581

  8202

10173

13270

18409

23396

25428

34618

Troms

% andel

70 %

78 %

76,8 %

76 %

76,8 %

80 %

86,8 %

90,7 %

86,9 %

88,1 %

Finnmark % andel

78,6 %

35,3 %

40,2 %

40,4 %

42.3 %

45,2 %

55,1 %

59,8 %

57,5 %

65 %

«% andel» betyr prosentandel av totalbefolkningen i fylkene

Merknad: Veksten i den norske befolkningen er så stor i begge fylkene at den umulig kan tilskrives et fødselsoverskudd alene. Innvandring av norske fra områder lenger sør i landet har bidratt med sitt. I tillegg har personer som var av samisk eller finsk avstamming, samt blandete, fått norsk som sitt hoved- eller enespråk og dermed etter hvert blitt registret som norske.

Samer hhv. i Troms og i Finnmark. En sammenligning

Symbolet a forteller at registreringen ble gjort med utgangspunkt i avstamming og symbolet s forteller at registreringen ble gjort med utgangspunkt i språk.

Årstall

1769 a

1845a

1855a

1865a

1875a

1891a

1900s

1910s

1920a

1930a

Troms antall personer

3745 personer (Samer+kvener)

 

5867

 

6793

 

7698

 

8383

 

9261

 

7852

 

6270

 

8671

 

8116

Finnmark antall personer

1275 personer (Samer + kvener)

 

6545

 

7240

 

8076

 

8074

 

9281

 

9572

 

10332

 

11346

 

11305

Troms %-andel

29,6 % (samer +kvener)

18,7 %

17,8 %

17,0 %

15,5 %

14,2 %

13,5 %

7,8 %

9,6 %

8,3 %

Finnmark %-andel

21,3 %

(Samer+kvener)

51,4 %

44,2 %

39,5 %

33,5 %

33,1 %

27,7 %

26,4 %

25,7 %

20,4 %

«% andel» betyr prosentandel av totalbefolkningen i fylkene.

Merknad: Antallet samer i Troms og i Finnmark er i den første delen av tiden ganske så like, men i siste delen av perioden øker forskjellen.

Kvener bosatt i Troms og i Finnmark. En sammenligning

Symbolet a betyr opptelling med utgangspunkt i avstamming og symbolet s betyr opptelling med utgangspunkt i språk.

Årstall

1845 a

1855 a

1865 a

1875 a

1891 a

1900 s

1910 s

1920 a

1930 a

Troms antall personer

 

  995

 

2077

 

3178

 

4135

 

3798

 

1770

 

1618

 

3221

 

2356

Finnmark antall personer

 

1692

 

2568

 

3178

 

5828

 

6790

 

5406

 

5389

 

7416

 

7385

Troms % -andel

  3,2 %

  5,4 %

  7,0 %

  7,7 %

  5,5 %

2,4 %

2,0 %

  3,5 %

  2,4 %

Finnmark %-andel

13,3 %

15,6 %

19,9 %

24,2 %

23,3 %

16,2 %

13,8 %

16,8 %

11,0 %

«% andel» betyr prosentandel av totalbefolkningen i fylkene.

Merknad til tabellene «En sammenligning»: En ser at antallet nordmenn bosatt i Troms er flere ganger større enn i Finnmark i perioden fra 1769 til og med 1930. Samtidig ser en at antallet samer bosatt i Troms og i Finnmark er ganske så like i perioden fra 1845 til og med 1930. Forskjellen øker imidlertid en del fram til 1930. Antallet kvener bosatt i Troms er noe lavere enn i Finnmark i hele perioden fra 1845 til og med 1930, særlig på slutten av disse folketellingene.

«Blandete»

Antall blandete i 1. ledd i Troms og i Finnmark

I folketellingene blir det i en del folketellinger operert med kategorien «rene» og med kategorien «blandete». Om begrepet «rene lapper» skriver SSB at «Ved  disse  Opgaver  bør  for  det  første  mærkes,  at  Benævnelsen  ,,Lapper  og Finner"  i  Modsætning  til  Personer  af  blandet  Herkomst  ikke  maa  opfattes, som om  førstnævnte  skulde  være  ganske  ublandede. Professor  Friis  paaviser  saaledes  i  sin  ovenfor   citerede  Bog 3),   ,,at  Lapperne  neppe  nogetsteds  længer  udgjør  en  ren  Race,   men  at  der  allerede  fra  gammel  Tid  af  flyder  baade   norsk, svensk,  finsk  og  russisk  Blod  i  deres  Aarer,….»  Boka til Friis ble utgitt i 1871.

https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ii_c1_i.pdf

Det må tilføyes at de genetiske undersøkelser som i de senere årene er blitt gjort på dagens samer, viser at de er av blandet avstamming.

I heftet som ble utgitt i etterkant av folketellingen som ble gjort i 1930, kan en blant annet lese dette: «Som før nevnt volder blandingsbefolkningen store ulemper ved bearbeidelsen av folketellingsmaterialet for samer og kvener; for 1891, 1900 og 1910 er da også opgavene over blandingsbefolkningen meget unøiaktige. For 1875,1920 og 1930 lar det sig gjøre å sammenligne de blandede i første ledd.»

En kan også lese at: «For riket i det hele viser antallet av blandede i første generasjon nedgang både for sam- og kvenblandede siden 1920. Samtidig er, som vi før pekte på, antallet av rene samer og kvener gått tilbake, mens antallet av personer blandet i 2nen generasjon er steget sterkt. Ser vi på Troms og Finnmark hver for sig, viser det sig en karakteristisk forskjell på disse to fylker. For Troms er det nedgang fra 1920 fornorsk-samene og sam-kvenene, mens det er en liten stigning for norsk-kvener. Finnmark derimot viser en påtagelig stigning for norsk-samene og en liten nedgang for norsk-kvenene i siste ti-år, mens antallet av sam-kvenene er det samme. Av de forskjellige blandingstyper er i tidsrummet 1875-1930 norsk-samene steget sterkest, nemlig fra 1762 til 5016. Norsk-kvenene er steget fra 2610 til 4589 og sam-kvenene fra 1089 til 2542. Statistikken har forøvrig alltid vist at samene i langt sterkere grad enn kvenene inngår blandede ekteskap. Den overveiende del av samene og kvenene hører hjemme i bygdene i de to nordligste fylker Troms og Finnmark

«Blandete» i Troms fylke

Tabellen under viser antallet blandete i 1.ledd i Troms fylke ved disse folketellingene.

Norsk-samisk

Norsk-kvensk

Samisk-kvensk

I alt

År 1875

796 personer

1145 personer

601 personer

2540 personer

År 1920

3214 personer

1656 personer

1219 personer

6089 personer

År 1930

2344 personer

1690 personer

1142 personer

5146 personer

Tabellen under viser summen av blandete av delvis samisk avstamming og av delvis kvensk avstamming i 1.ledd i Troms fylke ved disse folketellingene.

Blandet av delvis samisk avstamming (norsk-samisk + samisk-kvensk)

Blandet av delvis kvensk avstamming (Norsk-kvensk + samisk-kvensk)

År 1875

1397 personer

1746 personer

År 1920

4433 personer

2875 personer

År 1930

3486 personer

2832 personer

«Blandete» i Finnmark fylke

Tabellen under viser antallet blandete i 1.ledd i Finnmark fylke ved disse folketellingene.

 

Norsk-samisk

Norsk-kvensk

Samisk-kvensk

I alt

År 1875

317 personer

1066 personer

478 personer

1861 personer

År 1920

1742 personer

2782 personer

1377 personer

5901 personer

År 1930

2058 personer

2630 personer

1378 personer

6066 personer

 

Tabellen under viser summen av blandete av delvis samisk avstamming og delvis av kvensk avstamming i 1.ledd i Finnmark  fylke ved disse folketellingene.

Blandet av delvis samisk avstamming (norsk-samisk + samisk-kvensk)

Blandet av delvis kvensk avstamming (Norsk-kvensk + samisk-kvensk)

År 1875

795 personer.

1544 personer

År 1920

3119 personer

4159 personer

År 1930

3436 personer

4008 personer

 

Antall blandete i 2. ledd i Troms og i Finnmark

Troms fylke i 1930

 

Norsk -samisk

Norsk-kvensk

Samisk-norsk

Samisk-kvensk

Kvensk-norsk

Kvensk- samisk

N-K-S

Sum

Antall personer

890

679

816

345

323

409

853

4313

 

Samlet, delvis av samisk avstamming i 2.ledd: (Norsk-samisk + samisk-norsk + samisk-kvensk + kvensk-samisk + norsk-kvensk-samisk) = 3312 personer.

Samlet, delvis av kvensk avstamming i 2.ledd: (Norsk-kvensk + samisk-kvensk + kvensk-norsk+ norsk-kvensk-samisk) = 2609 personer

I Troms fylke var fordelingen av «rene» slik i 1930:

Rene samer: 6696 personer.

Rene kvener: 1873 personer.

Rene norske: 73 032 personer.

Samlet blandete (norsk/samisk/kvensk): 1. generasjon + 2.generasjon: 5146 personer + 4313 personer = 9459 personer.

Merknad: Antallet «blandete» i Troms fylke var i 1930 adskillig større enn antallet «rene» samer eller «rene» kvener som var bosatt i Troms fylke på den tiden, m.a.o. en effekt av utstrakt samgifte.

Finnmark fylke i 1930. Blandet i 2.ledd.

 

Norsk -samisk

Norsk-kvensk

Samisk-norsk

Samisk-kvensk

Norsk-kvensk

Kvensk- samisk

N-K-S

Sum

Antall personer

574

980

732

571

768

445

865

4935

 Samlet blandet i 2.ledd i Finnmark fylke i 1930: 4935 personer.

I Finnmark fylke var fordelingen av «rene» slik i 1930:

Rene samer: 10400 personer.

Rede Kvener: 4638 personer.

Rene norske: 27762 personer.

Samlet blandete 1. generasjon + 2.generasjon (norsk/samisk kvensk): 6066 personer + 4935 personer = 11 001 personer

Merknad: Antallet «blandete» er i 1930 større eller adskillig større enn antallet «rene» samer eller «rene» kvener som var bosatt i fylket, m.a.o. en effekt av utstrakt samgifte.

Antall ekteskap over språk- og avstammingsgrensene i Finnmark

«Ekteskap, etnisk blandet etter opphav. Finnmark. 1876Mannens avstamming satt til venstre i oppsettet.

                                                                                              Antall blandete ekteskap

Norsk-Finsk………………………………………………………………………….…….…..1550

Norsk-Samisk………………………………………………………………………….………1016

Norsk-Blandet («Blandet» kan for eksempel være Norsk-Samisk.)  .......................…1784

Samisk-Finsk …………………………………………………………….……… …..………..388

Samisk-Blandet……………………………………………………………………………..…..771

Finsk-blandet…………………………………………………….…………….………...……..709

Finsk-Norsk………………………………………………………………………...….………1000

Samisk-Norsk………………………………………..……………………..……..…….….….746

Blandet-Norsk……………………………………….……………………..……...…….…….1283

Finsk-Samisk……………………………………………………………….………..………….701

Blandet-Samisk………………………………………………………..……………………..…907

Blandet-Finsk……………………………………………………………………….……....…..548

Kilde: «Folkemengdens bevegelse 1735-2014» s.238. (Boka er utgitt 2014 og skrevet av SSB)

(Jeg har ikke funnet tall for det samme for Troms fylke.)

Antallet samer bosatt i Finnmark som var gift med en ikke-same var altså i 1875 på 4529 personer.

Antall «rene» samer bosatt i Finnmark var i 1875 på 7008 personer.

Prosentandel samer som var gift med en ikke-same i 1875 i Finnmark var: (4529 :7008) x 100% = 64,6% %.

I antallet samer registrert som var bosatt i Finnmark, ble også barn talt med, så prosentandelen gifte med en ikke same, sett i forhold til den voksne befolkningen, er nok omkring 10% høgere.

Merknad: Allerede i 1875 var altså samgifte mellom samer og ikke-samer svært utbredt. Det relativt store omfanget i giftemål mellom samer, kvener og nordmenn førte også til en kulturblanding, både i Troms og i Finnmark.  Befolkningen har blandet blod og kultur i århundrer. Dette bærer både folket og kulturen i dette området preg av også i dag. Dette uansett om den enkelte- og vedkommende sitt kulturuttrykk, blir sett på som og oppfattet som norsk, kvensk eller samisk.

Fødested og innvandring

I heftet som er blitt utgitt i etterkant av folketellingen i 1920 er det oppgitt hvilket land de kvener som var bosatt i Troms og i Finnmark i 1920, var født i. SSB har laget tabeller over hvilket land det gjelder. Nedenunder gjengir jeg fra denne tabellen.

Uvisst av hvilken grunn er antallet samer som var bosatt i Troms og i Finnmark som var født i utlandet, aldri blitt talt opp, eller i hvert fall ikke oppgitt i heftene utgitt fra SSB. Dette kan gjøres (og burde gjøres) fordi det i grunnmaterialet fra folketellingene også finnes opplysninger om hvor den enkelte som er blitt registrert som same, er født. En lignende tabell som den som er gjengitt under burde derfor vært tilgjengelig.

På grunn av den omfattende giftemålsaktiviteten over etnisitets- og avstammingsgrensene er de aller fleste eller alle, av de som er bosatt i Troms og i Finnmark, og som i dag oppfatter seg som enten same eller som kven/finskættet, av blandet avstamming. Også en rekke mennesker som oppfatter seg som norske er av blandet avstamming, med samiske og/eller kvenske aner. De kvensk/finskættede eller samiske slektsgrenene forsvinner for det aller meste i inn i Finland og til svensk side av Tornedalen. Den som ønsker å finne ut av hvor fødestedet til våre egne forfedre og formødre, oppgitt i slektstavler ligger, kan finne det ut ved å henvende seg til SSB. Personopplysninger om dette er unndratt offentligheten i 100 år. Dette betyr at opplysninger som ligger i folketellingene fra 1920 og bakover i tiden er tilgjengelige. (For 1920, fra 1.des 2020.)

Kvener bosatt i Troms fylke i 1920. Født i landet og i utlandet.

 

Norge

Sverige

Finland

Russland

Antall personer

1186

98

124

1

Andel av befolkningen i %

 

84,1 %

 

6,9 %

 

8,8 %

 

0,1 %

 

Kvener bosatt i Finnmark fylke i 1920. Født i landet og i utlandet

Tabellen under viser hvilket land kvener som var bosatt i Finnmark i 1920 var født i

 

Norge

Sverige

Finland

Russland

Antall personer

4680

51

667

81

Andel av befolkningen i %

 

85,3 %

 

0,9 %

 

12,2 %

 

1,5 %

 I en kommentar til tallene skriver SSB at «Det er flere innvandrede kvener i Finnmark enn i Troms. Mens omtrent alle innvandrede kvener i Troms fylke var født i Finnland og Sverige, nogen færre det siste sted, var det i Finnmark flere russiskfødte enn svenskfødte kvener, mens finlendere var i overveiende majoritet. Det er alt i alt innvandret nogen færre kvinner enn menn både til Finnmark og Troms.»

Kilde: https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vii_081.pdf

Fordeling av fødeland til kvener bosatt i Troms i 1920

Tabellen under viser den relative fordelingen av hvilket land de forskjellige aldersklasser er født i av de som ble registrert som bosatt i Troms i 1920

Norge

Sverige

Finland

Russland

Under 15 år

33,4 %

        -

5,7 %

           -

15-19 år

11,0 %

         -

1,6 %

           -

20-39 år

29,7 %

5,1 %

18,6 %

           -

40-59 år

17,3 %

30,6 %

34,5 %

           -

60 år og eldre

8,6 %

64,3 %

38,7 %

           -

Fordeling av fødeland til kvener bosatt i Finnmark i 1920

Tabellen under viser den relative fordelingen av hvilket land de forskjellige aldersklasser er født i av de som ble registrert som bosatt i Finnmark i 1920

Norge

Sverige

Finland

Russland

Under 15 år

38,6 %

           -

4,1 %

17,3 %

15-19 år

10,3 %

           -

0,9 %

12,4 %

20-39 år

30,5 %

3,9 %

13,2 %

40,7 %

40-59 år

15,5 %

29,4 %

29,8 %

13,6 %

60 år og eldre

5,1 %

66,7 %

52 %

16 %

SSB skriver i en kommentar til disse opplysningene for Troms og Finnmark at «Innflytningen fra Sverige og Finnland er relativt gammel, mens den russiske innvandring til Finnmark er av nyere dato».

Merknad:

De under 15 år: Kom til Norge i år 1905 eller senere.

De som var mellom 15-19 år: Kom til Norge i år 1900 eller senere.

De som var mellom 20-39 år: Kom til Norge i år 1880 eller senere.

De som var mellom 40-59 år: Kom til Norge i år 1860 eller senere.

De som var 60 år eller eldre: Kan ha kommet til Norge både før og etter 1860.

 

Samer bosatt i Finnmark i 1920, men født i utlandet

Ifølge folketellingen i 1920 var 1975 personer som var bosatt i Finnmark, født i utlandet. Dette utgjorde da 5,5% av samlet befolkning som var bosatt i Finnmark på dette tidspunktet. Innvandringen til Finnmark skjedde i årene før 1920 og kom i all hovedsak fra Finland, Sverige (Tornedalen-området) og Russland (Kolaområdet). Det er derfor berettiget å trekke den slutningen at de aller fleste av de i Finnmark som var født i utlandet, var født i disse områdene. De var altså for det aller meste, enten finsk/kvensktalende eller samisktalende, de var samer eller kvener.

Ifølge opplysninger i heftet som ble utgitt av SSB i etterkant av folketellingen i 1920, var det samlede antallet samer + kvener, som var innvandret fra utlandet, på omkring 1975 personer. Denne slutningen trekker jeg utfra en antagelse om at alle eller så godt som alle de som var innvandret fra disse landene vaar samer eller kvener.

Antallet kvener bosatt i Finnmark, men født utlandet, er i det samme heftet, oppgitt til å være på 799 personer.

(antallet samer + antallet kvener) – antallet kvener =  antallet  samer

                         1974 personer       799 personer     =    1176 personer

I 1920 var altså omkring 1176 av de samer som var bosatt i Finnmark, født i utlandet.

I 1920 bodde det 11 346 samer i Finnmark. Omkring 10,3 % av disse samene var altså innvandret til Finnmark fra utlandet.

For de andre årene med folketellinger, har jeg ikke funnet tall som forteller hvor mange av de kvenene som bodde i Finnmark, som var født utlandet. Opplysningene om dette ligger imidlertid i råmaterialet til folketellingene.

Noen bør telle opp hvor mange av samene og kvenene som var bosatt i Troms og i Finnmark i andre halvdel av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet, som var registrert som født i utlandet og helst også hvilket land de var født i.

I historiefortellinger blir det framstilt som om det bare var finsktalende, også omtalt som kvener, som innvandret til Troms og Finnmark, særlig på 1800-tallet. Dette eksemplet fra 1920 viser at så ikke er tilfelle. Også samer innvandret til Finnmark fra utlandet. Bøker over samiske slekter som er bosatt i kommunene Kautokeino, Karasjok, Tana og Nesseby forteller om det samme.

I boka «Finnmark, Russisk Lappland og Nord-Karelen» (1871) som ble skrevet av Professor J. A. Friis», og som kom ut i 1871, vier Friis innvandringen av samer til Norge oppmerksomhet.  Han tar utgangspunkt i den sterke økningen som hadde vært av antallet samer i Norge og skrev at: «Resultatet man kommer fram til for hele landets vedkommende skyltes derfor den sterke økningen i Finnmark, eller i det hele tatt i traktene nord for Tromsø og Balsfjord. Det synes i gamle dager å komme like mye av formering som av innflytting. Innflyttingen i gamle dager av såkalte «springmenn» foregikk især syd-østfra eller fra russisk-finsk område. Som vilt under klappjakt er lappene blitt jaget sammen inn på Finnmarks grunn, ikke så mye av trykket syd-vestfra på begge sider av Kjølen fra den norsk-svenske befolkningen som av trykket syd-østfra av den finsk-karelske. I Sverige, Finland og Russland har antallet vært avtagende og synes fremdeles å avta

Fødested  og innvandring til Troms og til Finnmark fra andre fylker I Norge

Befolkningen flyttet i betydelig grad på seg også innenlands på den tiden. Det forteller blant annet opplysningene i heftet som er utgitt i forbindelse med folketellingen i1920, noe om.

Jeg gjengir et eksempel fra heftet som oppgir tall for dette for kvinner og menn over 15 år, som er bosatt i de enkelte fylkene:

Født i Norge, men utenfor fylket.

Troms: Født utenfor fylket: 3361 kvinner og 2696 menn. Sum: 6057 personer. Dette utgjør 7% av den samlede befolkningen i fylket.

Finnmark: Født utenfor fylket: 2568 kvinner og 2853 menn. Sum 5421 personer. Dette utgjør 12,3 % av samlede befolkningen i fylket.

Befolkningsutviklingen i Finnmark fra 1567 til 1900

Dette er en grafisk fremstilling av befolkningsveksten i Finnmark fra 1567 til 1900. Den grafiske fremstillingen under er utarbeidet av professor Knut Skog (1936-2018) ved UiT. Grafen ble laget i 2014.

Jeg velger å ta den med fordi at den viser også den beregnende befolkningsutviklingen i Finnmark fra midten av 1500 tallet og fram til 1845, som gir et innsikt  i den demografiske utviklingen i Finnmark i perioden før 1845.

Grafene viser befolkningstallene for «finner» og norsktalende, bosatt i Finnmark fra 1567 til 1900 og for kvener/finner og for samer/lapper for perioden fra 1845 til 1900. Fremstillingen i grafen er basert på prof. i samisk ved universitetet i Oslo, J. A. Friis (1821-1896) sine beregnede folketall ut fra skattemanntallet for Finnmark for perioden 1567 – 1815. Disse beregningene la han fram i boka «En sommer i Finmarken, Russisk Lapland og Nordkarelen» som kom ut i 1871. Resten av grafen baserer seg på tall framkommet i folketellingene fra 1845 til 1900. I denne perioden skilte man norske/norsktalende, samer/samisktalende og finner/finsk/kvensk-talene fra hverandre i folketellingene.

Med «finner» menes i skattemanntallene, personer som snakket et finsk-ugrisk språk (finsk/kvensk, lappisk/samisk, karelsk.) Hvor mange samer og hvor mange finner/kvener som bodde i Finnmark før 1845 vet vi ikke. Det var først i 1845 man i folketellingene, begynte å telle hvor mange personer det var av de forskjellige gruppene med utgangspunkt i deres avstammingsrelaterte- og språklige bakgrunn.

Avslutning

Jeg har vist at det ikke er bare kvener som har innvandret til Finnmark fra utlandet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Jeg har vist at også samer gjorde det. Jeg har også vist at befolkningsveksten av norske, samer og kvener var så stor i Troms og i Finnmark, særlig i siste halvdel av 1800-tallet, at dette ikke kan tilskrives et fødselsoverskudd alene, men også innvandring til disse fylkene.

Jeg har vist at personer som tilhørte de tre språkgruppene inngikk blandingsekteskap i omfattende grad i tidligere tider.

Oversiktene viser at det over lang tid har vært en så omfattende giftemålsaktivitet over språkgrensene mellom samer og ikke-samer, mellom kvener og ikke-kvener og mellom nordmenn og ikke-nordmenn, at det skal godt gjøres å finne noen samer eller kvener i Norge i dag, som kan vise til at det finnes bare samer eller bare kvener i deres respektive anetavler. Om slike skulle finnes, så er de i tilfelle noen ytterst få personer.

Det meste av mine opplysninger er hentet fra det SSB kom fram til i sine folketellinger i siste halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet.