• Politiske rettigheter Vi ønsker å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag.
  • Like rettigheter for alle Vi er en tverrpolitisk organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd. Alle mennesker har samme rett til medbestemmelse.
  • FNS konvensjon Vi kjemper for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr en hver form for etnisk diskriminering.
  • Likeverd og rettigheter Vi kjemper for demokratiet, for likeverdet og for like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge.
  • Delt befolkning Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og svensk opprinnelse.

Nyheter

Nytt år og nye læreplaner med samelandspolitiske føringer i undervisningsopplegg

Av Ivar P Muniz, styremedlem EDL , 18. januar 2020

Skal samepolitisk propaganda fra høsten av flyttes inn i den videregående skole? Det foreligger nå offentlig godkjente kursplaner utarbeidet av Sametinget der elevene skal undervises i »moderne» samisk kultur og historie og samfunn. I dette opplegget finner vi et flertall av deres gamle politiske kjepphester, annerledesfolket, tapte rettigheter og ødeleggende fornorsking og en god dose ynkelighetsbeskrivelser og selvsagt også alt i et internasjonalt urfolksperspektiv. Dette er en sensasjonell ny tradisjon i norsk skole når synspunkter fra politiske grupperinger slik veves inn som hovedelementer i kurs i den videregående skole. Utdanningsdirektoratet øyensynlig har latt dette uhindret passere rett inn i norsk skoleverk og uten nødvendig faglig og pedagogisk kvalitetskontroll. Bare det er bemerkelsesverdig. Hensynet til elevene er misskjøttet. Spriket mellom intensjonene i undervisningsopplegget og hva som faktisk er mulig å gjennomføre er enormt. 

 

Kunnskapsdepartementet gir Sametinget ansvaret for utvikling av læreplaner

I sametingspresidentens nyttårstale til «det samiske folk» var det ingen store grensesprengende nyheter. Det gikk mest på fortsatt påpekning av tidligere urett, at samene fortsatt var motarbeidet og utsatt for netthets og hensynsløse vedtak om utbygging i bergverksindustrien. Men tross et dystert bilde var det allikevel suksesshistorier fra TV og media og fra sportsprestasjoner i konkurranse med andre urfolk. Vi ble fortalt at samiske foreldre fortsatt kjemper for sine barns rettigheter og språkundervisningen er fortsatt svak. Språk var som kjent et av satsingsområdene da Sametinget ble etablert for vel 30 år siden. Ifølge sametingspresidenten må nå Kunnskapsdepartementet trå til og komme på banen! 

Det hadde Kunnskapsdepartementet allerede gjort. Det meddelte Sametinget på sin hjemmeside 19. november: «Utdanningsdirektoratet og Sametinget har en åpen prosess når vi utvikler læreplaner og ønsker å involvere alle dere som er interessert i opplæringen. Sametinget har ansvaret for utvikling av fagene Samisk visiuell kultur og Samisk historie og samfunn, valgfritt programfag på videre-gående».  Udir har lagt ut disse lenker på sin hjemmeside:

https://www.udir.no/kl06/SHS1-01/Hele/Kompetansemaal/samisk-historie-og-samfunn-1

https://www.udir.no/kl06/KDA7-01/Hele/Kompetansemaal/samisk-visuell-kultur

Læreplaner med underliggende intensjoner

(1) KDA7-01 Læreplan i samisk visuell kulturvalfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur med 140 årstimer med muntlig eksamen utarbeid og sensurert lokalt og

(2) SHS1-01 Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag. Sistnevnte har to deler, 1 og 2, begge med 140 årstimer. Elevene skal også her ha en standpunktkarakter og ev. en muntlig eksamen. Det er også her adgang for privatister.

(1) KADA7-01 «skal sikre samiske visuelle tradisjonar og medverke til utvikling av samiske visuelle uttrykksformer» og « ..og kunnskap om kva rolle, form og praksis visuelle inntrykk har og har hatt i samisk kulturliv.» «det skal og leggjast til rette slik at eleven får høve til opplevingar og inspirasjon gjennom arbeid med samiske og andre urfolks uttrykksformer». Elevene skal også erverve grunnleggjande ferdigheiter mhp å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese formgjevingsfag og kunne der rekne og å bruke digitale verktyg». Bortsatt fra de nevnte ferdighetene som elevene skal tilegne seg er det selv for den relativt velutdannede leser faktisk vanskelig å ta innover seg hva dette egentlig for øvrig dreier seg om og ikke minst forstå hvilke behov dette kurset eventuelt skal dekke. Løst i form og uklart i intensjoner. En giftig kommentar er at hele undervisningopplegget ligger mellom to ytterpunkter, Lappekodisillen og flerstemt joik.

(2) SHS1-01 Læreplan i samisk historie og samfunn, er imidlertid lettere å forstå innholdet i og de

underliggende intensjoner. Allerede i formålsbeskrivelsen males vidt og med bred pensel: »Programfaget samisk historie og samfunn skal gi innsikt i og kunnskap om den samiske livsverden i tid og rom, binde sammen kunnskaper i historie og samfunnsfag og vise kontinuiteten i samisk samfunnsutvikling.» og dessuten «--gi et bilde av variasjon og mangfold i leveforhold og livsbetingelser i Sápmi, av samiske tradisjoner og verdensanskuelser og av samiske kulturuttrykk, næringer, livsformer og forståelsesrammer.» og at «Innsikt i historiske og samtidige prosesser er et viktig fundament for så vel utvikling av det samiske samfunnet som for individuell identitetsutvikling.»

Blåkopi av samelandsideologenes erklæringer

Umiddelbart deretter slippes den politiske katten ut av sekken: - gi eleven grunnlag for deltakelse i samfunnsdebatter; utvikler grunnlag for å se hvilke utfordringer nasjonalstatene har i forhold til samer som ett urfolk og som borgere av nasjonalstaten, og hvilke utfordringer samene som urfolk og minoritet står overfor i de sivile samfunn og statsfellesskap. Faget skal også bidra til at eleven kan forstå hvordan kolonisering og assimilering har påvirket samer og andre urfolk, og gi grunnlag for å forstå utviklingen av samers selvbestemmelse og urfolks rettigheter internasjonalt.»

Det skal benyttes «Ulike arbeidsformer (som) skal gi erfaring med og kunnskap om historisk og samfunnsvitenskapelig teori og metode «og at «Faget vil gi grunnlag for høyere utdanning i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.».

Samlet sett er dette en politisk sammenstilling som på mange måter er en blåkopi av store deler av de retningslinjer og det innhold samelandsideologene har fremmet i sine ulike erklæringer og intensjonsdokumenter og har vist i praktisk politikk. Når det i avslutningen peker fremover mot en yrkesvei for unge nyomvendte er det interessant. Det er viktig sørge for rekruttering til egne organisasjoner. At hele dette intensjonsfeltet skal realiseres i undervisning på videregående med en tidsramme på 2x140 timer, synes ikke forslagstillerne hverken å ha forstått eller tatt hensyn til. Realismen i formålsparagrafen i SHS1-01 er mildt sagt frynset. Skal en være litt ekkel minner dette om de føringer og metoder som i tidligere tider ble praktisert på partiskolene i land vi helst på nåværende tidspunkt ikke vil sammenligne oss med.

Politisk samelandsretorikk inn i undervisningsopplegget

I avsnittet Hovedområder dukker til stadighet opp de sentrale poenger i den politiske samlandsretorikken. Hovedområdet Folk, bosetting og livsformer omfatter folkegrupper, bosetting, livsformer og næringer i Sápmi fra slutten av tidlig metalltid (siste årtusen f.Kr.) og fram til vår tid. Sistnevnte udokumenterbare påstand tar vare på urfolksperspektivet. På tusentallet før vår tidsregning befant disse folkegruppene seg etter alt å dømme fortsatt syd-øst i Østersjøen, men «Vi var først» - greit å vite. 

Kolonisering og assimilering er også vektlagt og skal gi elevene innblikk i den samiske historiefortelling om invasjon sørfra og okkupasjon av det gamle Sápmi fra Malangen til russegrensen og med påfølgende undertrykkelse. På bakteppet står indianerne på den amerikanske pærien men der den amerikanske bøffel er byttet ut med rein. Avdøde professor i sammenlignende politikk Frank Årebrots formaning - «slutt å leke indianer» - er fortsatt like aktuell. 

Samisk historie og samfunn del 2 under hovedområdet Samer, natur og miljø, behandlers bl.a. tema som omfatter samisk forståelse av landskap og livsform og identitet og samers forhold til natur og landskap i fortid og nåtid, og ikke minst kollektiv og individuell samisk bruks- og eiendomsrett. Det skal følgelig undervises i «retten til land og vann» i dette hovedområdet. Annerledesheten skal dyrkes.

Politisk skolering for en kommende generasjon under utdanning. 

Under del 2 Hovedområdet «vitalisering og selvbestemmelse, omfattes selvbestemmelse i et urfolksperspektiv. Hovedområdet dreier seg om framveksten av den samepolitiske bevegelsen og bakgrunnen for opprettelsen av sametingene i Norge, Sverige og Finland. Hovedområdet omfatter ulike prosesser i Sápmi, som vitalisering, oppbyggingen av samiske institusjoner, synliggjøring av forholdet mellom urfolk og majoritetssamfunn og rettighetsspørsmål. I tillegg handler dette hovedområdet om myndighetenes og det internasjonale samfunnets respons på disse prosessene. Internasjonalt urfolkssamarbeid inngår også i hovedområdet».

Dette er igjen kjente politiske tema fra samisk hold som skal bygge opp om de velkjente narrativer og undervisningsfeltet også skal omfatte «innføring i historisk og samfunnsvitenskapelig teori og metode og en analyse av utviklingen av forskning omkring urfolksspørsmål. Hovedområdet dreier seg om etiske utfordringer knyttet til samfunnsforskning, spesielt på samer og andre urfolk, og om forholdet mellom vitenskapelig kunnskap og urfolks tradisjonelle kunnskap» og dessuten «Formulering av samfunnsfaglige problemstillinger og avgrensing, bearbeidelse og presentasjon med utgangspunkt i samiske forhold».  

Her har forslagstiller(ne) lagt opp til et pedagogisk løp som selv i et forenklet format vil kreve mist ett til to semesters undervisning på universitet-høyskolenivå.

Under kapitelet Grunnleggende ferdigheter i samisk historie og samfunn, er listet en rekke til dels ferdigheter som burde være selvsagte, men det er under kapitelet Kompetansemål at en i utgangspunktet positiv leser får problemer. Her veves politikk og faktainnsamling og analyse sammen slik at det på flere punkter klart ligger innenfor feltet politisk skolering for en kommende generasjon under utdanning. 

Kompetansemålene er så vidtfavnende at en mister pusten.  De går fra demografi, sosiopolitikk og idehistorie, historiske avtaler, for eksempel Lappekodisillen, til samisk verdensanskuelse og barneoppdragelse. I kurs 2 fortsetter det med drøfting på tema som samers forhold til natur og landskap i fortid og nåtid, og sammenlikning av nabofolks forhold til naturen, eksempler på tradisjonell kunnskap i samiske områder og drøfte betydningen av slik kunnskap for utnytting av naturressurser, næringstilpasninger og livsformer.

Under punktet Vitalisering og selvbestemmelse skal man dekke temaer som samisk organisasjons- og institusjonsbygging fra ca. 1900 og fram til i dag, og gi eksempler på vitaliseringsprosesser, utviklingen i nasjonalstatenes holdninger til og politikk overfor samene og nasjonale minoriteter etter andre verdenskrig og plassere sametingene i de politiske systemene i Norge, Sverige og Finland og gjøre rede for bakgrunn, rettslig grunnlag, etablering, funksjon og organisering, se på formelle og uformelle maktstrukturer knyttet til sametingene og same politisk samarbeid på tvers av landegrensene. 

Samepolitiske flaggsaker

Lovverket skal også behandles bl.a. hovedpunktene i den norske Grunnloven § 110a, sameloven og finnmarksloven og ideologiske og politiske prosesser i Sápmi og samisk deltakelse i urfolksarbeid i og utenfor FN-systemet samt for status for og hovedpunkter i FNs deklarasjon og konvensjon om urfolks rettigheter. Her er ingen ting utelatt! De fleste aspekter er tidligere luftet i offentlig debatt og er samepolitiske flaggsaker.

Teori- og metodedelen er også meget omfattende og der elevene skal gjøre rede for grunnleggende trekk ved historisk og samfunnsvitenskapelig teori og metode og avgrense, bearbeide, formulere og presentere samisk relaterte samfunnsfaglige problemstillinger samt gjøre rede for utviklingen av forskning omkring samiske spørsmål vurdere etiske utfordringer knyttet til historie- og samfunnsforskning spesielt på samer og andre urfolk og forklare hvordan samfunnsforskeren kan påvirkes av sin egen faglige og kulturelle bakgrunn, og diskutere problemer knyttet til objektivitet i samfunnsforskning og drøfte rettighetsmessige sider ved anvendelse av urfolks tradisjonelle kunnskaper i forskningen samt drøfte forholdet mellom urfolks tradisjonelle kunnskap og vitenskapskunnskap…. Virker dette kjent??

Man lurer på om stoffet er sakset fra et eller flere mellomfag i bla. statsvitenskap ved et norsk universitet. Lite er utelatt og undervisningsopplegget er så urealistisk i volum og form at forslagstiller må ha hatt en akademisk svir ved å slippe dette løs på forsvarsløse ungdommer i videregående skole? 

Ensrettet politisk vinkling på temavalg i undervisningen

Hva som derimot er verre, er at Regjeringen har latt Sametinget, en politisk organisasjon med svak pedagogisk innsikt, få ansvaret til å utforme innholdet i disse kursene og tillatt en politisk vinkling på temavalg i undervisningen som både er ensrettet og tydeligvis har politiske formål. Hvis en sammenligner innholdet i dette undervisningopplegget med politiske intensjonsdokumenter fra Sametinget og ikke minst fra Sametingsrådet, og i tillegg projiserer det på sametingspresidentens siste nyttårstale, er det ikke vanskelig å se de føringer som har vært lagt til grunn for innholdet i det foreslåtte undervisningsopplegget. 

At Utdanningsdirektoratet øyensynlig har latt dette passere rett inn i norsk skoleverk og uten nødvendig faglig og pedagogisk kvalitetskontroll er bemerkelsesverdig. Hensynet til elevene er grovt misskjøttet. Spriket mellom intensjonene i undervisningsopplegget og hva som faktisk er mulig å gjennomføre i noen 140timers kurs med muntlig eksamen, er enormt. Man kan mistenke at dette blir en ren propagandaøvelse der en med harelabb feier over sentrale politiske spørsmål under headingen «retten til land og vann» og samisk selvstyre. Man kan anta at kostnadene ved dette undervisningsopplegget blir dekket av offentlige midler. Verre enn dette kan det knapt bli!