• Like rettigheter for alle Vi er en tverrpolitisk organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd. Alle mennesker har samme rett til medbestemmelse.
  • FNS konvensjon Vi kjemper for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr en hver form for etnisk diskriminering.
  • Likeverd og rettigheter Vi kjemper for demokratiet, for likeverdet og for like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge.
  • Delt befolkning Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og svensk opprinnelse.
  • Politiske rettigheter Vi ønsker å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag.

Nyheter

ØNSKER KOMMUNENE Å FORSKJELLSBEHANDLE SINE INNBYGGERE PÅ AVSTAMMINGSRELATERT GRUNNLAG?

Av

Jarl Hellesvik

Leder i Etnisk og Demokratisk Likeverd(EDL)                                                                                 Sept-19

Sametingspresident Aili Keskitalo har hatt et debattinnlegg i flere aviser hvor hun bagatelliserer de vidtgående konsekvensene av en eventuell lovfestet «konsultasjonsplikt» med Sametinget og/eller representanter for «samiske interesser» for alle offentlige nivåer i Norge.

Dette er våre bemerkninger til hennes innlegg.

Regjeringen har altså fremmet et lovforslag som vil pålegge kommunene og fylkeskommunene å forskjellsbehandle innbyggerne med utgangspunkt i etnisitet og avstamming. Kommunene får en lovfestet plikt til å opprette eksklusive forhandlingskanaler, faktisk også på det laveste nivå i en kommune, for samer eller for å være mer presis; for de som i tilstrekkelig grad er av samisk avstamming, selv på det laveste nivå i en kommune. (I manipulerende hensikt blir dette omtalt som konsultasjoner.) Denne særrettigheten vil samene få i tillegg til de ordinære ordningene de har allerede i dag. Påbudet vil gjelde i alle saker som «kan berøre samiske interesser». Denne særrettigheten vil komme de store reindriftssamene særlig til nytte. Det heter også at dersom loven ikke blir fulgt, vil vedtak kunne bli ugyldiggjort.  Dette betyr at samer vil få en førsterett og en forrang i de kommunale og fylkeskommunale prosessene, til å fremme sine egne interesser. Denne forretten/særretten finnes allerede ovenfor staten.

 

Dette lovforslaget vil bli sendt ut på allmenn høring dersom Regjeringen ikke velger å trekke hele lovforslaget. De nyvalgte kommunestyrerepresentantene og fylkestingsrepresentantene vil derfor, om forslaget blir sendt ut på høring, måtte ta stilling til om de ønsker at det blir vedtatt en lov som innebærer en strukturell og systematisk forskjellsbehandling på etnisk- og avstammingsrelatert grunnlag i deres kommune.

Samfunnsforskere forteller at undersøkelser som er blitt gjort, viser at samene ikke er verken politisk, sosialt eller politisk marginaliserte, samt at de som står innmeldt i Sametingets valgmanntall framstår som særlig politisk interessert og ressursrike. Storparten av de som er innmeldt i dette manntallet skiller seg ikke språklig og kulturelt fra den øvrige befolkningen i Norge.

Det nyvalgte kommunestyret i Hammerfest kommune synliggjør dette. Der er 26% av kommunestyremedlemmene innmeldt i Sametingets valgmanntall mens 4% av de stemmeberettigede er det. Kommunepolitikerne bør stille seg spørsmålet om de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall er en gruppe som har behov for en slik lovfestet ordning.

I innlegget prøver som påpekt, Sametingspresident Aili Keskitalo, å bagatellisere de vidtgående konsekvensene av en slik lov.  Hun prøver å gjøre en sak av at staten, kommunene og fylkeskommunene ikke vil få en plikt til å lukke slike forhandlinger. Det er derfor nødvendig å påpeke at uansett grad av åpenhet som disse forhandlingene vil skje under, vil ordningen innebære en forskjellsbehandling av innbyggerne ved at en etnisitet av flere etnisiteter, får en slik forrang.

Ikke en eneste forhandlingsprosess («konsultasjoner») mellom Sametinget og/eller samiske organisasjoner og Regjeringen har vært åpne. Offentligheten har vært nødt til å forholde seg til de avtaler som er blitt inngått bak lukkede dører. Dette som et fullbyrdet faktum. Et illustrerende eksempel på dette er det som skjedde ved delingen av Tysfjord kommune. Der forhandlet Sametinget med Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) om grensedragningene bak lukkede dører. Forhandlingene skjedde etter at fylkesmannen hadde gitt sin innstilling. Befolkningen og politikerne i området måtte bare bøye seg for den avtalen som ble inngått, og som innebar en helt annen grensedragning.

Jeg henvendte meg til Landbruks- og matdepartementet i april i år hvor jeg ba om å få oversendt protokollen fra «konsultasjonene» med Sametinget angående revisjon av reindriftsloven. Det har jeg ikke fått. Vår nestleder har nylig gjort en lignende henvendelse til LMD.  Han har i skrivende stund ikke fått tilsendt noen protokoll. Slik er det blitt. Samtidig snakker de samme ledende politikerne i festtalene om hvor viktig åpenhet er.

Ordfører i Kautokeino Johan Vasara, har uttalt at dersom dette lovforslaget blir vedtatt, vil det innebære at de kommunale prosessene blir ennå mer kompliserte og fordyrende for allerede overbelastede kommuner. Samtidig snakker Høyres ledelse med store bokstaver og i festtalene om at de går inn for å forenkle de offentlige beslutningsprosessene. Her er det sannelig noe som ikke henger på greip.

Og til slutt: Det finnes ingen påbud i folkeretten om å innføre en slik lov. Det er heller ikke lagt fram noen dokumentasjon i lovproposisjonen om at samene har behov for en slik lovfestet fortrinnsrett/forskjellsbehandling for å kunne klare seg på lik linje med den øvrige befolkningen i den enkelte kommune. Det er ditto heller ikke blitt vurdert om lovforslaget kan være i strid med innholdet i «FNs konvensjon mot alle former for Rasediskriminering», som er en del av vår Grunnlov.  Denne konvensjonen forbyr enhver permanent forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamming. Konvensjonen tillater kun midlertidig forskjellsbehandling på dette grunnlaget når det kan dokumenteres behov for slikt. KMD og Sametinget forholder seg til menneskerettighetene som et barn foran godterihylla. De plukker til seg det som de liker i øyeblikket og overser det som de ikke liker.