• Politiske rettigheter Vi ønsker å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag.
  • FNS konvensjon Vi kjemper for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr en hver form for etnisk diskriminering.
  • Delt befolkning Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og svensk opprinnelse.
  • Like rettigheter for alle Vi er en tverrpolitisk organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd. Alle mennesker har samme rett til medbestemmelse.
  • Likeverd og rettigheter Vi kjemper for demokratiet, for likeverdet og for like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge.

Nyheter

Har Norge lover som skiller på etnisitet

 

Statsminister Erna Solberg uttalte den 17. januar 2019 at «Vi har ingen lover som skiller på etnisitet..»

Finnes slike og er det saklige grunner til å ha lover i Norge som skiller på etnisitet?

Bakgrunn og et kort sammendrag 

 

Under presentasjonen av regjeringsplattformen for Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti den 17. januar 2019 uttalte Høyreleder, statsminister Erna Solberg:

 

«Vi har ingen lover som skiller på etnisitet. Det er et prinsipp i loven. Jeg er helt uenig med utspillet, vi skal ha et felles lovverk for alle

 

Uttalelsen falt i en kommentar til stortingsrepresentant Per-Willy Amundsens meget omtalte og omstridte barnetrygd-innspill, men ble likevel opplevd som en påminnelse om og understrekning av den alminnelige rettstilstanden i Norge.

 

 

Vi oppfatter at Statsministeren mener at det er viktig og riktig at vi her i landet ikke har og ikke skal ha lover som skiller på etnisitet.

 

Denne uttalelsen fra vår Statsminister vekker vår undring fordi skiftende regjeringer har fremmet og fått vedtatt lover og lovendringer som nettopp i sin konsekvens innebærer skiller på etnisk grunnlag. Disse lover og lovendringer innebærer diskriminering av den ikke-samiske befolkningen, men også av samer som ikke er sysselsatt i reindrifta.

 

I det følgende vil vi drøfte sider av begrepet diskriminering og legge fram og belegge påstanden om at vi i Norge har vedtatte lover og forordninger som diskriminerer og med det tilbakevise Statsministerens påstand om at «Vi har ingen lover som skiller på etnisitet

 

 

DISKRIMINERING

Om temaet diskriminering heter det blant annet i «Store Norske Leksikon: «Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres…. tilhørighet til etniske gruppernasjonaliteter…»

 

Vi har lagt inn Store Norske Leksikon sin gjennomgang av dette temaet som et vedlegg

  

LOVER OG ETNOPOLITISK BEGRUNNEDE ORDNINGER SOM PR. DEFINISJON ER DISKRIMINERENDE

Slik vi forstår innholdet i menneskerettighetskonvensjoner og i den norske Grunnloven, er forutsetningen for at diskriminering skal kunne anvendes, at det finnes påviselige forskjeller som anses som uønskede.  Vi forstår det også slik at både menneskerettighetskonvensjoner og Grunnloven påbyr at de diskriminerende ordninger som måtte bli innført, skal avvikles når målet med disse ordningene er nådd.

 

Det finnes ingen dokumentasjon på at samene, de som i varierende grad er av samisk avstamming eller de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall, ikke er på samme nivå som den øvrige befolkningen i Norge på det økonomiske, kulturelle, teknologiske eller politiske området.

 

Det er kun når det kan dokumenteres at slike forskjeller finnes at det er saklig grunnlag for lovfestet diskriminering på etnisk eller avstammingsrelatert grunnlag. Når slik dokumentasjon ikke er forelagt faller det saklige grunnlaget for positiv diskriminering av samene bort.

 

Eksempler på lovfestet, etnopolitisk diskriminering

 

I det følgende gir vi eksempler på lover som diskriminerer på etnopolitisk/avstammingsrelatert grunnlag

 

Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven)

 

«§1-2.Sametinget. «Den samiske folkegruppe skal ha et eget landsomfattende sameting valgt av og blant samene

 

Ingen andre etniske grupper i Norge har fått lovfestet at de kan opprette et eget ting og få overført penger fra staten til å drive dette tinget. For tiden utgjør det omkring 500 millioner kroner i året. 

 

Dess større politisk- og forvaltningsmessig makt Sametinget har, desto mer diskrimineres det på etnisk og avstamningsrelatert grunnlag.

 

«§1-5.Samisk språk: Samisk og norsk er likeverdige språk. De skal være likestilte språk etter bestemmelsene i kapittel 3

 

Ingen andre minoritetsspråk har fått lovfestet at deres språk er likeverdig med det norske språket.

 

Og viktigst: Dess mere makt og innflytelse Sametinget får, desto større blir den lovfestede diskrimineringen av andre etniske minoriteter og majoritetsbefolkningen.

 

Finnmarksloven

 

I formålsparagrafen (§1) til finnmarksloven står det at lovens formål er å forvalte Finnmark

 

fylke «til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv(Uthevet av oss.)

 

Dette oppgitte formålet med loven setter de samiske hensynene og interessene i førersetet. Det er ordet «særlig» som gjør det. Dersom formålet til finnmarksloven skulle ha vært etnisk nøytral, ville man ha skrevet at formålet er «til beste for innbyggerne i fylket» og satt punktum. En slik formulering ville også ha innbefattet den samiske befolkningen i fylket.

 

 

Formålsparagrafen innebærer at ved interessekonflikt mellom samiske og ikke-samiske interesser skal de samiske interessene gis forrang. Hva skulle ellers hensikten være med å skrive ordet «særlig» inn i denne paragrafen?

 

I § 4 er det bestemt at Sametinget skal lage retningslinjer for hvordan endret bruk av utmark i Finnmark skal bedømmes i forhold til samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Det heter også at ”Sametingets retningslinjer skal legges til grunn ved vurderingen av samiske interesser etter første punktum.”.

 

Også denne paragrafen er med på å gi loven en etnisk slagside.

 

§ 7 angir bestemmelsene om sammensetningen av Finnmarkseiendommens (Fefo) styre. Der er det bestemt at Finnmark Fylkeskommune velger tre representanter og Sametinget velger tre representanter, at styreleder har dobbeltstemme ved stemmelikhet og at det annet hvert år skiftes på å ha styreleder dersom man ikke blir enige om noe annet.

 

Også denne bestemmelsen er med på å gi loven en etnisk slagside.

 

I tillegg gir denne bestemmelsen finnmarksloven en klar demokratisk slagside i og med at det er omkring 50 000 stemmeberettigede i Finnmark, mens det er omkring 7500 personer innmeldt i Sametingets valgmanntall og som bor i Finnmark. I tillegg så har de samme 7500 personene stemmerett ved fylkestingsvalgene. Finnmarksloven har med dette gitt de i Finnmark som er innmeldt i Sametingets valgmanntall, en vekting som er ca. 7 ganger større enn de som ikke er innmeldt i dette manntallet. De innmeldte kan dermed påvirke hvordan forvaltningen av utmarka skal skje, både via fylkestingsvalgene og via sametingsvalgene

 

Dette er en lovfestet diskriminering på etnisk grunnlag.

 

Offentlighetsloven

 

I denne loven kan en lese dette:

 

§ 19. Unntak for dokument som blir utveksla under konsultasjonar med Sametinget m.m.

 

 

«Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som blir utveksla mellom statlege organ og Sametinget og samiske organisasjonar som ledd i konsultasjonar i samsvar med ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i sjølvstendige statar artikkel 6. Dette gjeld ikkje dokument som blir utveksla som ledd i allmenn høyring i ei sak

 

«Konsultasjonsretten», som i virkeligheten er en forhandlingsrett som misvisende blir kalt for konsultasjoner, er en særrett som Sametinget og samiske organisasjoner har. Dette er en utøvende særrett, eller et privilegium som ingen andre etniske- eller avstammingsdefinerte grupper i Norge har.  Det spesielle er at denne loven har gitt en hjemmel for særskilt hemmelighold bare i saker som angår eller kan angå, samisk, relaterte spørsmål. Dette gjelder selv om sakene også direkte, berører ikke-samer.

 

Dette er en lovfestet diskriminering på etnisk grunnlag.

 

Plan- og bygningsloven

 

I denne loven kan en lese dette: 

«§ 5-4. Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag: Sametinget kan fremme innsigelse mot slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse.”

 

Ingen andre etniske minoriteter er blitt tildelt en slik ordning eller rettighet.

 

Dette er en lovfestet diskriminering på etnisk grunnlag.

 

Reindriftsloven

 

I denne loven kan en blant annet lese at:

 

§ 9. «Rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet. Bare personer som har rett til reinmerke, jf. § 32, har rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet».

 

§ 32. «Rett til reinmerke . Rett til reinmerke har personer av samisk ætt som 

1.ved lovens ikrafttredelse hadde reindrift som hovednæring i reinbeitedistrikt i samsvar med lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 4, jf. § 3, eller

 

2.har foreldre eller besteforeldre som har hatt reindrift som hovednæring, og som

 

3.inngår i siidaandel eller skal inngå i siidaandel etter beslutning i henhold til § 10 annet ledd eller lede siidaandel eller sideordnet rekrutteringsandel i henhold til §§ 11 til 15.»

 

Det er dermed lovfestet at kun de som er av reindriftssamisk ætt, har anledning til å inneha reinmerke i det definerte reindriftssamiske området.

 

Dette er en lovfestet diskriminering av alle samer som ikke er av reindriftsamisk ætt og også av den øvrige befolkningen i Norge.

 

 

 

Naturmangfoldloven

 

I denne loven kan en blant annet lese at

 

«§ 1. Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur

 

Når samisk kultur nevnes eksplisitt så kan ikke dette forstås på en annen måte enn at de samiske interessene skal gis en særlig prioritet, framfor annen kultur.

 

Dette er lovfestet diskriminering på etnisk grunnlag.

 

Kulturminneloven

 

I denne loven kan en blant annet lese dette:

 

 

Ǥ 4.Automatisk fredete kulturminner.

 

«Følgende kulturminner fra oldtid og middelalder (inntil år 1537) er fredet:»…….. og videre at «Det samme gjelder samiske kulturminner som nevnt ovenfor fra år 1917 eller eldre.»

 

Dette er en forskjellsbehandling på 380 år mellom samiske og ikke-samiske kulturminner.

 

Dette er en diskriminering på etnisk grunnlag.

 

 

 

Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)

 

I denne loven kan en blant annet lese dette:

 

 

«§ 1.Lovens formål

 

Formålet med loven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling.

 

§ 2.Hensyn ved forvaltning og bruk av mineralressursene

 

Innenfor rammen av § 1 skal forvaltning og bruk av mineralressursene etter denne lov ivareta hensynet til:

 

a) verdiskaping og næringsutvikling,

 

b) naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv, …….»

 

Det står ikke noe i loven om at en skal ta hensyn til naturgrunnlaget for andre etnisiteter enn den samiske, eller befolkningen i Norge ellers når det gjelder deres kultur, næringsliv og samfunnsliv.

 

Altså en lovfestet diskriminering på etnisk grunnlag.

 

En kan også lese dette i denne loven:

 

«§ 17.Søknad om undersøkelser i Finnmark

 

I Finnmark gir ikke undersøkelsesretten rett til å foreta undersøkelser eller prøveuttak før Direktoratet for mineralforvaltning har gitt særskilt tillatelse til dette.

 

Undersøker skal i rimelig utstrekning fremskaffe opplysninger om direkte berørte samiske interesser i området som skal undersøkes.

 

Særskilt tillatelse kan avslås dersom hensynet til samiske interesser taler imot at søknaden innvilges. Ved vurderingen skal det legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv. Innvilges søknaden, kan det settes vilkår for å ivareta disse hensyn.

 

Ved behandlingen av søknaden skal Direktoratet for mineralforvaltning gi grunneieren, Sametinget, kommunen, fylkesmannen og distriktsstyret for reindriften anledning til å uttale seg.

 

Dersom Sametinget eller grunneieren går imot at søknaden innvilges, skal søknaden avgjøres av departementet.

 

Hvis departementet innvilger søknaden i tilfeller som nevnt i femte ledd, har klage til Kongen fra Sametinget eller grunneieren oppsettende virkning.»

 

Her er det lovfestet at de samiske interessene som eventuelt vil bli berørt ved gruvedrift/mineralutvinning skal disse gis en særskilt forrang og eller oppmerksomhet i saksbehandlingen. 

 

Dette er en lovfestet diskriminering på etnisk grunnlag.

 

Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsloven).

 

«§ 7-2.Kringkastingsrådets sammensetning

 

Kringkastingsrådet består av 14 medlemmer med personlige varamedlemmer. Stortinget oppnevner åtte medlemmer, hvorav ett medlem er lederen av Samisk Programråd. Kongen oppnevner seks medlemmer, deriblant leder og nestleder.»

 

Samisk Programråd utnevnes av Sametinget. Det er dermed lovfestet at en person skal tiltre Kringkastingsrådet utfra et samepolitisk ståsted. Ingen andre etniske grupper i Norge er tildelt en slik posisjon.

 

Dette er lovfestet diskriminering på etnisk grunnlag.

 

Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven).

 

Ǥ 3.Vektlegging av samiske interesser

Dersom det vurderes å treffe vedtak i medhold av denne lov som vil berøre samiske interesser direkte, skal det innenfor rammene av de bestemmelser som gir hjemmel for vedtaket, legges tilbørlig vekt på hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur.»

 

Dette er en etnopolitisk, motivert særbehandling som det i dag ikke finnes noen som helst grunnlag for å ha lovfestet. Også blant reindriftssamene er naturalhusholdning avviklet eller spiller en så marginal rolle at det ikke er noe grunn til å behandle disse særskilt.  Den samiske reindriftsnæringen er i dag gjennommekanisert. Om vinteren forflytter de seg over store områder med sine, raske snøskutere og om sommeren forflytter de seg raskt over store områder med sine ATV-kjøretøyer, motorsykler og båter.  De bruker sågar helikopter i driving av reinen som nå også i økende grad forflyttes med trailere til og fra sommer og vinterbeitene. Mat og drikke kan de derfor kjøpe inn på butikkene og ta med seg ut i terrenget, når de drar ut på reingjeting. Dette gjør de i dag, på lik linje med andre norske statsborgere som drar på tur i utmarka.

Dette er lovfestet diskriminering på etnisk grunnlag.

 

Kystfiskekvoten

 

Kystfiskekvoten er et tilleggskvantum til fartøy i åpen gruppe for båter under 11 meter, i fisket etter torsk nord for 62°N med eier bosatt i Finnmark, Nord-Troms og øvrige kommuner i Troms og Nordland som er omfattet av det geografiske virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning.

 

Det er gjort en egen avsetning til kystfiskekvoten på 3000 tonn torsk. Dette kvantumet fordeles som ekstra maksimalkvoter til fartøy i åpen gruppe som fyller vilkårene for å delta i ordningen.

 

I 2018 var kystfiskekvoten for hvert enkelt fartøy satt til en maksimalkvote på 16 tonn torsk. Hvor mye hver båt i denne gruppen får fiske ekstra vil variere fra år til år.

 

Hvem omfattes av ordningen?

 

Fartøy med eier bosatt i Finnmark, Nord-Troms og øvrige kommuner i Troms og Nordland, som er omfattet av det geografiske virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning omfattes av ordningen. Det geografiske virkeområdet omfatter følgende kommuner eller deler av kommune:

 

Finnmark: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nesseby, Nordkapp, Porsanger, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø.

 

Troms: Karlsøy, Kåfjord, Nordreisa, Kvænangen, Lyngen, Skjervøy, Storfjord, Balsfjord, Sørreisa, Salangen, Gratangen, Lavangen og Skånland. For merkeregistrerte fartøy i Tromsø kommune må eier av fartøy være bosatt i en av grunnkretsene Jøvik, Olderbakken, Lakselvbukt, Lakselvdalen, Sjøvassbotn, Stordal, Sjursnes, Reiervik, Breivika eller Ullsfjordmoane.

 

Nordland: Narvik, Hamarøy, Tysfjord og Evenes.

 

Denne ordningen er etnopolitisk begrunnet.

 

Ordningen er derfor lovfestet diskriminering på etnopolitisk grunnlag.

 

Kvoteringsordninger i styrer og råd

 

Sametinget har fått en lovfestet rett til å kvotere inn personer i en del styrer og råd. Det er viktig at en her ikke glemmer at de personene som er innmeldt i Sametingets valgmanntall, har stemmerett både til de ordinære folkevalgte politiske organene og til Sametinget. Dermed er disse personene tildelt politisk makt via begge valgsystemer. Som enkeltpersoner, får de med dette en større politisk tyngde. Samisk avstamming vektes dermed høgere enn ikke-samisk avstamming av den norske statsmakten. Den tenkingen som ligger i bunnen, kan karakteriseres som en form for statlig rasetenking.

 

Hadde disse personene ikke hatt anledning til å stemme ved de ordinære valgene, så hadde det vært en viss fornuft i en slik praksis, men slik er det altså ikke. Det demokratiske prinsippet om «en person en stemme» er dermed fraveket. Dette til fordel for en praksis som kan karakteriseres som «en person - to stemmer».

 

Vi nevner her noen organer hvor Sametinget har anledning til å velge inn, eller kvotere inn, et varierende antall personer:

 

Styret i Finnmarkseiendommen, Styrer i nasjonalparker, Regionale rovviltnemder, Kringkastingsrådet, Styret for Sami Radio, Samisk programråd, Styret til samisk høgskole, Reindriftstyret, Reguleringsrådet for fiskeriene og Fjordfiskenemda.

 

Dette er lovfestet diskriminering på etnisk grunnlag.

 

KONSULTASJONSAVTALEN

 

I «Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget» kan en lese dette:

 

«Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. For å sikre at arbeidet med saker som kan påvirke samene direkte gjennomføres på en tilfredsstillende måte, er regjeringen og Sametinget enige om å legge vedlagte retningsgivende prosedyrer til grunn ved konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget».

 

Oslo, 11. mai 2005                            

 

 

   

 

Erna Solberg                                                          Sven-Roald Nystø  

 

Kommunal- og regionalminister                     Sametingspresident                                                                             

 

Konsultasjonsavtalens virkeområde er beskrevet slik:

 

«Konsultasjonsplikten kan omfatte alle ideelle og materielle former for samisk kultur. Aktuelle sakstemaer kan f.eks. være musikk, teater, litteratur, kunst, media, språk, religion, kulturarv, immaterielle rettigheter og tradisjonell kunnskap, stedsnavn, helse- og sosial, barnehager, utdanning, forskning, eiendoms- og bruksrettigheter, arealinngrep- og arealdisponeringssaker, næringsutvikling, reindrift, fiske, landbruk, mineralvirksomhet, vindkraft, vannkraft, bærekraftig utvikling, kulturminnevern, biomangfold og naturvern».

 

I avtalen kan en også lese at "I saker som er knyttet til det materielle kulturgrunnlaget, slik som arealdisponeringer, arealinngrep og landrettigheter er det geografiske virkeområde for konsultasjoner (tradisjonelle samiske områder) Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylke, samt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Rissa, Selbu, Meldal, Rennebu, Oppdal, Midtre Gauldal, Tydal, Holtålen og Røros i Sør-Trøndelag fylke, Engerdal og Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal kommuner i Hedmark fylke, og Surnadal og Rindal kommuner i Møre og Romsdal.

 

Saker av generell karakter som må antas å ville påvirke hele samfunnet vil i utgangspunktet ikke omfattes av konsultasjonsplikten".

 

Kun unntaksvis konsulteres det om saker og temaer som ikke angår eller berører også majoritetsbefolkningen og ikke-samiske minoriteter.

 

Betegnelsen konsultasjonsavtale er misvisende fordi det fremgår av avtalen at formålet med møtene skal være å oppnå enighet. Når to eller flere parter møtes form å oppnå enighet kalles slikt ellers for forhandlinger.

 

Og vi må føye til: Ved å studere postlisten på Sametinget.no får en oversikt over hvor altomfattende arbeidet med «å ivareta samisk kultur» etter hvert er blitt i saksfelt og byråkrati.

 

Dette er avtalefestet diskriminering på etnisk grunnlag.

 

Lovforslag om endring av sameloven (konsultasjoner)

 

I tillegg til de lover osv., som vi har nevnt, har regjeringen i «Prop. 116 L(2017–2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)» fremmet lovforslag som går ut på  å gi personer som ansees som samer en lovfestet rett til eksklusive og lukkede kanaler inn til saksbehandlere og beslutningstakere på alle offentlige nivåer i Norge. Dette om en sak berører eller kan anses å berøre «samiske interesser».

 

Om lovforslaget blir vedtatt vil også dette bli en lovfestet diskriminering på etnisk grunnlag.

 

Ytterligere planer om  diskriminering på etnisk grunnlag

 

«Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå» Tilråding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 5. april 2017, godkjent i statsråd samme dag.

 

Proposisjonen er ei oppfølging av «Meld. St. 22 (2015‒2016)». Stortingsmelding om regionreformen ble lagt frem av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 5. april 2016:

 

 

Der kan en blant annet lese dette:

 

«Regionens samfunnsutviklerrolle»       

 

 

«Regionreformen skal også bidra til å styrke lokaldemokratiet på regionalt nivå. At folkevalgte har et ansvar for å legge til rette for samfunnsutvikling, har en demokratisk egenverdi og innebærer også maktspredning. Begrunnelsen for et regionalt folkevalgt nivå sammenfaller dermed med et av regjeringens mål for kommunereformen – målet om å spre makt og bygge samfunnet nedenfra».

 

Stortingsmeldingen om forholdet mellom regionalt folkevalgt nivå og Sametinget:

 

«Sametinget skal inviteres til å delta aktivt i arbeidet med regionale planprosesser i regioner som omfatter tradisjonelle samiske områder. Det vil vurderes hvordan samspillet mellom Sametinget og regionalt folkevalgt nivå kan videreutvikles for å styrke den regionale planleggingen i og på områder med samiske interesser. Departementet arbeider med oppfølging av Samerettsutvalgets utredning (NOU 2007: 13) med sikte på å forankre konsultasjonsplikten for statlige myndigheter, fylkeskommunene og kommunene i lov».

 

Om konsultasjoner med Sametinget heter det i stortingsmeldingen:

 

«Departementet har konsultert Sametinget om tiltak i meldingen som kan påvirke samene direkte, jf. Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Sametinget har i tillegg fått mulighet til å gi innspill i arbeidet med stortingsmeldingen. I konsultasjonene ble det konstatert enighet om omtale og tiltak i meldingen som gjelder ivaretakelsen av samiske perspektiver.

 

I oppfølgingen av meldingen vil departementet konsultere Sametinget om tiltak og eventuell lovgivning som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. Departementet vil også legge opp til samarbeid med Sametinget utover det som omfattes av konsultasjonsplikten».

 

12. august 2016 orienterer politisk ledelse i KMD i en artikkel i «Nordlys» på «Nordnorsk Debatt» om at Sametinget er tiltenkt rollen som «regional samfunnsutvikler». Hva rollen som samfunnsutvikler omfatter mer enn antydes det om i artikkelen:

 

"Et samlet nordnorsk miljø med kommuner, kunnskapsinstitusjoner, organisasjoner og næringsliv, kan sammen med fylkeskommunen og regionale statlige organer, sette en svært interessant dagsorden og agenda for utviklingen. Et samlet nord kan også gjøre det bedre for de samiske interessene og Sametinget når de skal koordinere sin politikk i Nord Norge".

 

Sametinget tildeles her oppgaver som diskriminerer på etnisk grunnlag.

 

Motstrid til Grunnloven og menneskerettighetskonvensjoner

 

Disse lover og innførte forvaltningsordninger med hjemmel i dette lovverket, strider blant annet mot bestemmelsene i Grunnlovens § 98, «Lov mot forbud å diskriminere på grunn av etnisitet m.v (diskrimineringsloven)» og "FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering" som Norge har ratifisert.

 

Det er aldri blitt vurdert eller drøftet i noen NOU, Stortingsmelding eller proposisjon om nevnte lover og ordninger kan stride mot Grunnloven og menneskerettighetskonvensjoner. Heller ikke de nye etnopolitisk begrunnede lovforslagene og ordningene, er blitt drøftet og vurdert opp imot nevnte bestemmelser i Grunnloven og menneskerettighetskonvensjoner.

 

Granavolden-plattformen

Vi vil avslutningsvis trekke frem tre saksfelt i Granavolden-plattformen som etter vår vurdering utfordrer plattformens erklæring om forbud mot diskriminering:

 

Nordområdene

 

I plattformen heter det at regjeringen vil:

 

«Videreføre og videreutvikle Regionalt nordområdeforum. 

 

Det etableres et sekretariat for Regionalt nordområdeforum i Vadsø. 

 

Legge frem en ny stortingsmelding om regjeringens nordområdepolitikk.

 

Styrke norsk forvaltning av Svalbardsonen og integrere Svalbard tydeligere i norsk politikk for nordområdene og Arktis

 

I forrige stortingsperiode ble det gjennom leserinnlegg i nordnorske media 5. oktober 2016 av politisk ledelse i UD og KMD, gjort kjent at "det er etablert et nytt møtested mellom regjeringen, politisk ledelse i de tre nordligste fylkeskommunene og Sametinget". «Formålet er "videreutvikling og samarbeid om nordområdepolitikken". 

 

I tillegg til det nye møtestedet som er etablert, får den nordnorske offentligheten samtidig vite at "Regjeringen (har) opprettet et regionalt nordområdeforum" hvor "næringsutvikling, kompetanse og utvikling av kunnskapsinstitusjoner må stå sentralt i videreutviklingen av nordområdepolitikken på alle nivåer". 

 

Ved å begrunne tildelingen av rollen som regional samfunnsutvikler til Sametinget med at "urfolkenes rettigheter står høyt på dagsorden" kommer myndighetene seg unna å måtte begrunne Sametingets rolle i samfunns- og næringsutviklingen i Nord-Norge, reelt.

 

I de siste årene har Sametinget vært en effektiv bremsekloss for industri- og næringsutvikling. Prosjekter er blitt stoppet, forsøkt hindret eller utsatt med henvisning til samiske interesser og urfolksstatus. Vi har vanskeligheter for å tro at "politisk ledelse i de tre nordligste fylkeskommuner" deler Regjeringens offisielle forståelse av begrepet "urfolksrettigheter" med de uheldige, praktisk politiske og samfunnsmessige konsekvenser det allerede har og fortsatt vil få.  

 

Prioriterte områder innen næringslivssatsing i nordområdene er fiskeriene, havbruk, mineralutvinning, energi, leverandørindustri, marin bioprospektering og reiseliv. Hvilken fag- og utviklingskompetanse og kapital Sametinget disponerer som kan bidra til å skape arbeidsplasser, utvikling og vekst i Nord Norge innen disse satsingsområder, er uklart.

 

Åpenhet og innsyn

 

«Åpenhet og innsyn er grunnleggende i et demokrati. Åpenhet gir borgerne mulighet til større innflytelse i beslutningsprosesser og er svært viktig for å opprettholde tillit til det politiske systemet. Dessuten er åpenhet et sikkerhetsnett mot maktmisbruk og korrupsjon. Alle offentlige dokumenter skal som hovedregel være åpne for innsyn. Dokumenter kan bare unntaksvis unntas fra offentlighet. Offentlige data skal være lett tilgjengelige, så langt som mulig utleveres i relevante og søkbare formater, og ha en pris som ikke overstiger det offentliges kostnader ved å distribuere dem. Åpenhet og innsyn er en viktig del av demokratiet og regjeringen vil oppdatere offentleglova» (Fra Granadvolden-plattformen).

 

Åpenhet og innsyn er en grunnleggende forutsetning for en opplysende debatt, for folkestyre, lokaldemokrati og demokratiske beslutningsprosesser. Konsultasjonsordningen mellom Sametinget og Regjeringen bygger på lukkethet, ikke på åpenhet.

 

Hvordan kan det ha seg at dyptgripende samfunnspolitiske endringer kan gjennomføres uten diskusjon og refleksjon, og uten å involvere de andre dette angår som også bor i de områder, (ca 40% av landets arealer) hvor den avstamningsfunderte samepolitikken slår inn for fullt, med følgeskader for lokaldemokratiet, folkestyret, næringsutvikling og livskvalitet?

 

I demokratiet bygges tillit gjennom åpenhet. Der konsultasjonsordningen praktiseres, gjelder som påvist, ikke åpenhet. Det er et tap for demokratiet om ikke kommunale- og fylkeskommunale organer kan være reelle fora for politikkutvikling og beslutninger som må treffes, der alle mottar informasjon på like fot. Politiske prosesser på utsiden av folkevalgte organer ødelegger for dette.

 

Offentlighetslovens §19  er lovfestet diskriminering på etnisk grunnlag.

 

I arbeidet med å oppdatere denne loven vil vi tilrå at unntaksbestemmelsen i loven om innsyn blir fjernet.

 

Likestilling

 

«Regjeringens mål er at alle skal ha like muligheter og frihet til å treffe egne valg. Regjeringen vil jobbe for likeverd og like muligheter for alle, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering eller hvilken kjønnsidentitet man har. 

 

Bekjempe rasisme, religiøs diskriminering, antisemittisme, sosial kontroll og fordommer basert på kjønn, seksuell identitet og etnisitet» (Fra Granadvolden-plattformen).

 

Det hviler en verdipolitisk dimensjon over denne programerklæringen. Spørsmålet er om en skal holde fast på en av bærebjelkene i den demokratiske idé eller ikke. Den ble som kjent, formulert for 2300 år siden av filosofen Aristoteles: "Demokrati oppstår når man tilstreber alle borgeres frihet og likhet, og tar hensyn til alle borgere, men ikke deres art".

 

Spørsmålet som en derfor må stille seg er: Skal en holde fast ved dette eller skal en fravike en av bærebjelkene i den demokratiske idé, prinsippet om likeverd, som blir resultatet når personer av samisk avstamning gis permanente, særskilte, politiske privilegier og særrettigheter? Det er dette spørsmålet de politiske miljøene og befolkningen i Norge, etter vår mening, må tenke igjennom og ta stilling til.

 

Og når det beviselig ikke er slik som statsminister Erna Solberg hevder, at «Vi har ingen lover som skiller på etnisitet..», hvorfor blir dette ignorert?

 

 

 

………………………………………………………………………………………………………………………………………………

 

Vedlegg 1:

 

Om temaet diskriminering heter det i Store Norske Leksikon: «Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønnreligion, tilhørighet til etniske gruppernasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering.

 

 

Ordet diskriminering brukes også noen ganger om forskjellsbehandling for å utjevne eksisterende forskjeller, for eksempel ved kvotering av underrepresenterte grupper ved ansettelse eller opptak til høyere utdanning. Rettsreglene kaller slike ordninger «positiv særbehandling», og regner ikke dette som diskriminering.

 

Vern mot diskriminering er sentralt innen kampen forlikestilling

 

 

Rettsregler om diskriminering

 

 

Under den store grunnlovsreformen 13. mai 2014 ble det tatt inn et nytt annet avsnitt i Grunnlovens § 98 med følgende ordlyd: «Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.»

 

 

Detaljene i vernet mot slik forskjellsbehandling finnes i likestillings- og diskrimineringsloven.

 

Loven forbyr direkte diskriminering, når personer som ellers er like behandles forskjellig. Den forbyr også indirekte diskriminering, der tilsynelatende nøytrale regler eller handlinger fører til at noen grupper rammes særlig hardt i praksis. Både seksuell trakassering og annen trakassering kan utgjøre diskriminering og vil dermed også være forbudt.

 

 

Lovlig forskjellsbehandling

 

Diskriminering er forbudt, men ikke all forskjellsbehandling regnes som diskriminering. Enkelte typer forskjellsbehandling kan være tillatt fordi den søker å fremme likestilling. Eksempler på dette kan være:

 

 

 

    • Ekstra studiepoeng for underrepresenterte grupper ved opptak til høyere utdanning.

 

    • Tiltak for å bedre rekrutteringen av arbeidstakere med minoritetsbakgrunn eller nedsatt funksjonsevne.

 

    • Krav om at en viss andel styremedlemmer skal være kvinner.

 

 

 

Fordi slik forskjellsbehandling av noen kan være negativt for andre, skal denne typen tiltak avsluttes når man har oppnådd utjevning i praksis.

 

Forskjellsbehandling er tillatt dersom den har et saklig formål, dersom den er nødvendig for å nå dette formålet, og dersom det er et rimelig forhold mellom individets interesser og formålet man søker å oppnå. Det er imidlertid nødvendig at alle disse tre vilkårene foreligger samtidig. Det holder for eksempel ikke om forskjellsbehandlingen er nødvendig for å oppnå et saklig formål: Man må gjøre det som gjerne kalles en forholdsmessighetsvurdering, nemlig en konkret avveining av individets interesser og behov for diskrimineringsvern på den ene siden, og begrunnelsen for forskjellsbehandlingen på den andre.

 

Dersom det ikke er et rimelig forhold mellom disse, er forskjellsbehandlingen ulovlig. For eksempel vil et krav om at arbeidstakere kan skrive feilfritt norsk kunne være lovlig forskjellsbehandling for stillinger der dette er helt sentralt i arbeidsoppgavene, men kunne utgjøre ulovlig diskriminering for rengjøringspersonale.

 

 

Hvilke grupper er beskyttet mot diskriminering?

 

 

Vernet mot diskriminering er knyttet til diskrimineringsgrunnlag. Loven nevner eksplisitt disse:

 

 

    • Kjønn

 

    • Graviditet, og permisjon ved fødsel eller adopsjon

 

    • Omsorgsoppgaver

 

 

 

    • Funksjonsnedsettelse, som skal forstås vidt: Det omfatter både fysiske og psykiske tilstander som fører til nedsatt funksjonsevne. Det stilles ikke krav til varighet, så også forbigående funksjonsnedsettelse er omfattet. Det samme er tilstander som er forårsaket av personen selv.

 

    • Seksuell orientering, som omfatter både seksuell legning og seksuell praksis. Begrepet er relatert til hvilket kjønn en persons kjærlighet og seksualitet er rettet mot. Både homofilelesbiskebifile og heterofile er omfattet

 

    • Kjønnsidentitet, som handler om en persons selvopplevde kjønn, enten det er i samsvar med eller bryter med ens biologiske kjønn.

 

    • Kjønnsuttrykk, som handler om hvordan en person uttrykker sin kjønnsidentitet gjennom oppførsel, klær, utseende, språk og liknende.

 

 

    • Alder

 

 

I noen tilfeller kan personer oppleve diskriminering på flere grunnlag samtidig. Et forbud mot å bruke hijab på jobb kan sees som forskjellsbehandling på grunn av kjønn – eller på grunn av religion. Loven forbyr også diskriminering på grunn av kombinasjoner av de nevnte grunnlagene. Rettslig sett betegnes dette gjerne som sammensatt eller multippel diskriminering, i samfunnsvitenskapelig forskning brukes gjerne begrepet interseksjonalitet.

 

 

Plikt til å forebygge diskriminering

 

Diskriminering handler ikke bare om negative enkelthendelser, men springer ofte ut av underliggende samfunnsstrukturer, fordommer og kulturelle normer, såkalt strukturell diskriminering. For å bekjempe dette, er det ikke nok at personer kan klage på enkelthendelser. Derfor finnes det også rettsregler som etablerer plikter til å forebygge diskriminering.

 

 

Både offentlige myndigheter, arbeidsgivere, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner er pålagt en aktivitetsplikt for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Det kreves at de jobber aktivt, målrettet og planmessig for å oppnå dette. Aktivt betyr å iverksette tiltak, mens målrettet betyr å definere målet for arbeidet og hvem som er ansvarlig. Planmessig betyr å utarbeide og følge en bevisst strategi.

 

Markedsføringsloven § 2 har en særlig regel om fremstilling av kjønn i reklame. Den krever at reklame ikke skal være i strid med likeverdet mellom kjønnene, ikke skal utnytte det ene kjønns kropp eller gi inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering av kvinne eller mann.

 

 

Diskrimineringsvern på ulike samfunnsområder

 

 

Diskrimineringslovene gjelder hele samfunnet, men på noen samfunnsområder finnes det også ytterligere regler.

 

Arbeidsmiljøloven kapittel 13 forbyr diskriminering på grunn av alder, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, deltidsarbeid og midlertidig ansettelse. Både direkte og indirekte diskriminering er forbudt, og kapittelet retter seg mot alle sider av arbeidsforholdet, fra utlysning og ansettelse, via omplassering, forfremmelse, opplæring og lønns- og arbeidsvilkår, til arbeidsforholdets opphør.

 

Husleieloven § 1–8 gjør det forbudt å ta hensyn til kjønn, graviditet, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder ved utleie av bolig.

 

Straffelovens § 185 gjør det straffbart å offentlig sette frem grove rasistiske og diskriminerende ytringer. Straffelovens § 186 gjør det straffbart å nekte noen tilgang til varer, tjenester eller offentlig forestilling på samme vilkår som andre. Begge bestemmelsene viser til diskrimineringsgrunnlagene religion, livssyn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, nedsatt funksjonsevne, og homofil orientering.

 

 

Håndheving av diskrimineringsvernet

 

 

Diskrimineringssaker kan bringes inn for de alminnelige domstolene. Personer som mener seg diskriminert kan få veiledning hos Likestillings- og diskrimineringsombudet, og saker kan bringes inn for Diskrimineringsnemnda.

 

Brudd på forbudene mot diskriminering kan medføre både erstatningfor økonomisk tap og oppreisning for ikke-økonomisk tap. For å gjøre rettsvernet effektivt finnes det særlige rettsregler om hvordan bevisbyrden er delt i slike saker.

 

 

Internasjonale regler om diskriminering

 

Både EØS-retten og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som Norge har ratifisert inneholder regler om vern mot diskriminering. Disse har i stor grad påvirket den norske lovgivningen.

 

I tillegg er mange av disse konvensjonene tatt inn som del av norsk rett. EØS-loven (lov av 27. november 1992 nr. 109) bestemmer at EØS-retten skal gå foran andre norske lover dersom det er motstrid. Menneskerettsloven (lov av 21. mai 1999 nr. 30) § 3 gir den samme typen forrang for fem av de sentrale menneskerettskonvensjonene, som alle inneholder regler om diskrimineringsvern:

 

 

 

 

 

    • FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter

 

 

 

 

De internasjonale reglene kan også håndheves av internasjonale organer knyttet til disse konvensjonene. Som hovedregel må saken da likevel ha vært behandlet fullt ut av norske domstoler først. I praksis er det den europeiske menneskerettighetsdomstolen som har behandlet flest saker om diskriminering.

 

………………………………………………………………………………………

 

 

Vedlegg 2

 

 

Følger av Norges ratifisering av ILO-konvensjon nr.169  – noen merknader fra vår side.

 

 

Norges tilslutning til en konvensjon som ILO 169 krever et simpelt flertallsvedtak i Stortinget. Regjeringen ved statsråden for kommunaldepartementet, fremla ratifiseringsproposisjonen St. prp. nr. 102 (1989-90). Denne gjengir høringsuttalelser fra øvrige departementer og 9 utenforstående organisasjoner hvorav 6 er samiske. De øvrige er LO, NHO og Chr. Michelsens Institutt.

 

 

Samtlige ble bedt om å besvare følgende 3 spørsmål:

 

 

a) Er norsk lovgivning og praksis i samsvar med de krav som er kommet til uttrykk i konvensjonen?

 

b) Dersom det svares nei på punkt a, bør det i så fall gjøres endringer i lovgivningen eller praksis slik at Norge kan oppfylle kravene i konvensjonen?

 

c) Dersom det svares ja på punkt a, bør Norge ratifisere konvensjonen?

 

 

Justisdepartementets svar står sentralt i denne sammenheng og flere av departementene viser til denne. Når imidlertid dette departement ikke svarer klart nei på spørsmål a), krever det en kommentar ut fra det vi nå vet.

 

 

Dette førte til at når saken ble behandlet i Stortinget, ble det hevdet fra saksordføreren at ratifikasjonen ikke ville føre til nye særrettigheter til samene i Norge. Ingen motsa henne i dette.

 

 

I dag vet vi at denne opplysningen var villedende. Dette blant annet fordi at;

 

 

ILO-konvensjon nr. 169 stod sentralt i utformingen av finnmarksloven av 2005.

 

 

Avtalen om konsultasjoner mellom Regjeringen og dets underliggende organer på den ene siden og Sametinget og samiske organisasjoner på den andre siden, er begrunnet med henvisning til innholdet i ILO-konvensjon nr. 169.

 

 

Og «NOU 2007: 13 Den nye sameretten» fremmer 3 nye lover med klar henvisning til ILO 169:

 

 

1. Ny lov om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter til grunn og naturressurser i de tradisjonelle samiske områder fra Troms og sørover (kartleggings og anerkjennelsesloven), i alt 37 paragrafer

 

 

2. Ny lov om rettsforhold og disponering over grunn og naturressurser på Hålogalandsallmenningens grunn i Nordland og Troms,(Hålogalandsloven) med 38 paragrafer.

 

 

3. Ny lov om saksbehandling og konsultasjoner som kan få virkning for forvaltning av naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder (saksbehandlings- og konsultasjonsloven) med i alt 27 paragrafer .

 

 

Dette siste forslaget er fulgt opp av Regjeringen  ved at «Prop. 116 L(2017–2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)» er blitt oversendt til Stortinget til behandling.

 

 

 

 

Hammerfest, Tromsø, 4. februar 2019

 

 

EDL er en rikspolitisk, medlemsorganisasjon som motarbeider samepolitisk, motiverte lover og ordninger som finnes og som måtte bli fremmet, og som vi anser undergraver det etniske, demokratiske likeverdet og det kommunale selvstyre i Norge.