• Likeverd og rettigheter Vi kjemper for demokratiet, for likeverdet og for like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge.
  • FNS konvensjon Vi kjemper for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr en hver form for etnisk diskriminering.
  • Like rettigheter for alle Vi er en tverrpolitisk organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd. Alle mennesker har samme rett til medbestemmelse.
  • Delt befolkning Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og svensk opprinnelse.
  • Politiske rettigheter Vi ønsker å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag.

Nyheter

Lovfesting av konsultasjonsplikt - noen viktige momenter

av

Jarl Hellesvik

Noen kommentarer til «Prop. 116 L (20172018)»

Å lovfeste forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamming er noe av det mest følsomme en stat kan gjøre. Derfor bør enhver stat som vurderer å gjøre slikt, trå fram med den største varsomhet og gjøre grundige overveielser før slikt innføres.

1. Brudd med forvaltningsloven?

Bare Sametinget har fått anledning til å komme med høringsuttalelse til utkastet til lovproposisjon. KMD inngikk i konsultasjoner med Sametinget, til og med, en avtale med Sametinget om at Sametinget skulle få uttale seg om lovforslagene og ha vetorett angående lovforslagene. Ingen andre berørte parter har fått anledning til å komme med høringsuttalelser om utkastet til lovproposisjon!

Er ikke dette et brudd på forvaltningsloven?

2. Viktige mangler i lovproposisjonen.

Brudd på grunnloven og menneskerettighetskonvensjoner?

a) Det er ikke blitt drøftet og vurdert om lovforslagene kan stride mot innholdet grunnlovens §92. ”Dei statlege styresmaktene skal respektere og tryggje menneskerettane slik dei er fastsette i denne grunnlova og i traktatar om menneskerettar som er bindande for Noreg.”

 

Dette innebærer igjen at det ikke er blitt vurdert om lovforslagene kan stride mot innholdet i flere konvensjoner som Norge har ratifisert og som nevnte grunnlovsparagraf i sin helhet har gjort internrettslig gjeldende. En av disse konvensjonene er: FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering, hvor det i artikkel 1 blant annet heter at …

1.1. I denne konvensjon betyr uttrykket "rasediskriminering" enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse hvis formål eller virkning er å oppheve eller begrense anerkjennelsen av, nytelsen eller utøvelsen på like fot av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller hvilket som helst

annet: område av det offentlige liv.”

Og i artikkel 1. 4. at : ”Særlige tiltak som settes i verk utelukkende for å sikre tilfredsstillende framgang for visse rasegrupper, etniske grupper eller individer som trenger slik beskyttelse som kan være nødvendig for å sikre at disse grupper eller individer på like vilkår skal kunne nyte og utøve menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, skal ikke anses som rasediskriminering forutsatt at tiltakene ikke fører til at det opprettholdes særlige rettigheter for forskjellige rasegrupper, og at de ikke fortsettes etter at de mål tiltakene tok sikte på, er oppnådd.”

Det er ikke blitt vurdert om lovforslagene kan stå i motstrid til innholdet i artikkel 26 i “FN- konvensjon om sivile og politiske rettighetersom er implementert i Grunnloven. Der kan en lese at Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven. I dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling på noe slikt grunnlag som rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller stilling forøvrig.”

Det er ikke blitt vurdert om lovforslagene kan stå i motstrid til innholdet i “Den europeiske menneskerettighets konvensjonen (EMK) sin artikkel  14.  Der kan en lese dette: “Forbud mot diskriminering

Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne Konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status.”

b) Det er heller ikke blitt vurdert og drøftet om lovforslagene kan stå i motstrid til EU-direktiv 2000/43/EC av 29. juni 2000.

EU direktiver er gjennom EØS avtalen gjeldende også for Norge. Direktiv 2000/43/EC ble enstemmig vedtatt av «Det europeiske råd» og sørger for forbud mot forskjellsbehandling av personer på grunnlag av rase eller etnisk opprinnelse.

I Artikkel 1 i dette direktivet kan en lese at: «Formålet med dette direktiv er å fastlegge en ramme for bekjempelse av forskjellsbehandling på grunn av rase eller etnisk opprinnelse med henblikk på å iverksette prinsippet om likebehandling i medlemsstatene».

c) Det er heller ikke blitt vurdert om lovforslagene kan stå i motstrid til innholdet i

§ 98 i Grunnloven. Der heter det at ”Alle er like for loven.

Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.”

Å innføre og/eller lovfeste forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamming er som nevnt, noe av det mest følsomme en stat kan gi seg inn på. I proposisjonen argumenteres det side opp og siden ned at Norge er forpliktet til å innføre de lovene som er foreslått pga. menneskerettighetene, men denne delen av menneskerettighetene er ikke nevnt eller berørt! Den norske staten kan ikke forholde seg til menneskerettighetene på samme måte som et barn foran godterihylla og velge bare det fra menneskerettighetene, som passer for anledningen og overse det som ikke passer!

d) Det blir ikke dokumentert i proposisjonen at det er et behov for slik lovfestet forskjellsbehandling

Proposisjonen henviser ikke til noen forskning og/eller opplysninger som viser eller dokumenterer at samene i Norge har behov for slike lover for å kunne klare seg på lik linje med den øvrige befolkningen. I boka ”Den samiske medborgeren” som er skrevet i fellesskap av tre professorer, påvises og påpekes det at samene i Norge ikke er noen politisk svak gruppe.

Jeg vil for egen del hevde at samene i Norge er en ganske så sterk politisk gruppe.  Her er noen eksempler som viser det: For tiden er forsvarsministeren same, 3 av 4 stortingsrepresentanter fra Finnmark er samer, minst 35% av fylkestingrepresentantene i Finnmark er samer, herunder både fylkesordfører og fylkesvaraordfører, og 35% av kommunestyremedlemmene i Hammerfest kommune er samer, herunder ordfører og varaordfører. Slik kan en fortsette.

Og som en problemstilling i tillegg: Det er innmeldt flere i Sametingets valgmanntall i Tromsø kommune enn det er i Karasjok kommune. Har for eksempel samene i Tromsø kommune, behov for slike lover for å kunne klare seg på lik linje med den øvrige befolkningen i kommunen? Det er det ikke blitt lagt fram noen dokumentasjon på at så er tilfelle.

Kan det ikke påvises at det er behov for å lovfeste forskjellsbehandlinger med utgangspunkt i etnisitet og avstamming, så er slike lover helt opplagt å regne som statlig rasediskriminering.

e) Argumentene for at Norge er folkerettslig pålagt eller forpliktet til å vedta like lover er ikke holdbare. Dette innrømmes til og med i proposisjonen.

f) Sentrale begreper og formuleringer i lovforslaget er ikke definert eller beskrevet nærmere.

Jeg nevner her “samer”, “samisk kultur” og “samiske interesser” som eksempler. En problemstilling, som et eksempel på det jeg sikter til: Dersom en person sier ar han hadde ei oldermor som hadde samisk som hjemmespråk og samtidig sier at han oppfatter seg som same, og ikke har annet å vise til, er da vedkommende sine interesser å regne som samiske interesser?

Det er urimelig å overlate til forvalterne av slike lovparagrafer, selv å finne ut av hva de skal legge i disse ordene og formuleringene, når innstillinger og beslutninger skal fattes.

Konklusjon

Alt dette er så grove mangler og forsømmelser at proposisjonen bør sendes tilbake til KMD før den eventuelt blir sendt tilbake til Kommunal -og forvaltningskomiteen.

Når jeg skriver eventuelt, så er det fordi at en slik utredning og vurdering vil kunne føre til at KMD og Regjeringen kommer til at de lovforslag som er blitt fremmet, står i motstrid til innholdet i paragrafene 92 og 98 i Grunnloven osv. og derfor ikke kan fremmes.