• Delt befolkning Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og svensk opprinnelse.
  • Likeverd og rettigheter Vi kjemper for demokratiet, for likeverdet og for like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge.
  • Politiske rettigheter Vi ønsker å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag.
  • FNS konvensjon Vi kjemper for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr en hver form for etnisk diskriminering.
  • Like rettigheter for alle Vi er en tverrpolitisk organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd. Alle mennesker har samme rett til medbestemmelse.

Nyheter

HVEM ER INDEGENOUS PEOPLES?

av 

Jarl Hellesvik

Hammerfest 22.2.18

Nederst er et «faktablad» under tittelen «Who are indigenous peoples» (Hvem er “indigenous peoples”?) lagt ut.

Faktabladet er skrevet av «United Nations permanent forum on indigenous issues». (FNs permanente forum for «indigenous»- saker.)

Jeg har skrevet noen kommentarer og bemerkninger til innholdet i dette faktabladet.

I oppsummeringen skriver jeg blant annet at «Nåsituasjonen til samene i Norge tilfredsstiller nesten ingen av de konkrete beskrivelsene av disse «indigenous peoples» som «United  Nations permanent forum on indigenous issues»,  gir hva angår disse menneskenes livssituasjon, kulturelle særtrekk, karakteristika  og historie.»

Og at….. «Mens «United Nations permanent forum on indigenous issues» legger vekt på at disse menneskene, som de omtaler som «indigenous», er forskjellige på en rekke måter, fra den øvrige befolkningen i det landet de bor i, så legger norske myndigheter nærmest ensidig vekt på at samene bodde i landet da grensene ble trukket. De avviser kategorisk at artikkel 1.1.a. i C169 har noe med begrepet «urfolk» å gjøre.»

 

Hva er dette forumet?

«FNs permanente forum for «indigenous»saker» er et rådgivende organ for FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC). Forumet skal gi råd og anbefalinger i saker som angår «indigenous peoples» innenfor økonomisk og sosial utvikling, kultur, utdanning, helse og menneskerettigheter.

Det eneste jeg har funnet om oppbyggingen av dette forumet er på Wikipedia.

Der kan en lese at «Det er 16 uavhengige eksperter, som utnevnes for en 3-årsperiode. På slutten av perioden kan de gjenvelges eller gjenutnevnes for en ny periode. Av de 16 medlemmene er 8 nominert av regjeringene i medlemslandene, og 8 nomineres direkte av urfolk-organisasjoner. De regjeringsnominerte velges av FNs økonomiske og sosiale råd, basert på i hvilken grad de ulike regionale gruppene er representert (se nedenfor). De som er nominert av urfolk-organisasjoner (Representanter for «the indigenous peoples»-organisasjoner; min bemerkning.) oppnevnes av Presidenten av ECOSOC, og representerer de 7 sosiokulturelle regionene, for å sikre en representativ dekning av verdens urfolk

Om dette stemmer, så innebærer det at representanter for de organisasjoner som anser seg å ivareta interessene til «the indigenous peoples» er sterkt representert i dette forumet.

Dette innebærer igjen at teksten i faktabladet, grovt sett, er et uttrykk for det samlede internasjonale synet, blant «indigenous»-organisasjonene, om hva som er kjennetegnene til disse «indigenous peoples», som dette forumet er ment å ivareta interessene til.

I oversettelsen til norsk er det engelske ordet «indigenous» - og den engelske formuleringen «indigenous peoples» - beholdt. Dette for å slippe en diskusjon om hvordan en skal oversette dette til norsk. Som kjent for mange, så oversettes dette av myndighetene til urbefolkning og til urfolk.

Jeg for min del mener at den rette måten å oversette «indigenous» på er til innfødt og «indigenous peoples» til innfødte folk.

Uavhengig av hvordan en oversetter dette, så vil beskrivelsen av kjennetegnene disse «indigenous» og/eller «indigenous peoples» være den samme, både i den engelske og den norske teksten.

Mine Kommentarer og bemerkninger til innholdet i faktabladet

Jeg har skrevet mine kommentarer og bemerkninger inn i teksten i parenteser, med blå skrift.  Oversettelsen av faktabladet til norsk, er skrevet med sort skrift.

Hvem er “indigenous peoples”?

Det er anslått at det finnes over 370 millioner «indigenous peoples»  i verden spredt på 70 land.  (Forumet opplyser lenger nede i teksten om at det ikke finnes noen felles internasjonal definisjon av hvem disse «indigenous» er.  Hvilken definisjon har «the Permanent Forum on Indigenous Issues» benyttet, når det har beregnet seg fram til disse tallene? Så lenge det ikke legges fram opplysninger om hvilken definisjon som er blitt benyttet, må tallene som er oppgitt, betraktes som uetterrettelig synsing.)

De utøver unike tradisjoner, de beholder sine sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske særtrekk som er forskjellige fra de dominerende i de samfunnene de bor i. (I Regjeringens opplysning om hva som kjennetegner disse «indigenous», kan en på deres hjemmeside lese at «ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, som Norge ratifiserte i 1990, definerer urfolk på følgende måte i artikkel 1 nr. 1 b. ”Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige («indigenous» er benyttet i den engelske teksten. Min anmerkning.) fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som - uansett deres rettslige stilling - har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.”

Regjeringen bruker ordet urfolk i betydningen indigenous. Det står ingenting i denne artikkelen som Regjering viser til, om at disse målgruppene må utøve unike tradisjoner og at de må ha beholdt sosiale, kulturelle, økonomiske særtrekk som er forskjellig fra de dominerende samfunnene de bor i. Storparten av de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall tilfredsstiller ikke en eneste av de betingelsene som FN-forumet lister opp.) De er spredt over hele verden fra Arktis til Sør-Stillehavet, er etterkommere - i henhold til en felles definisjon - av de som bebodde et land eller en geografisk region på det tidspunktet da mennesker med annerledes kultur eller ulik etnisk opprinnelse ankom. De sist ankomne ble senere dominerende gjennom erobring, okkupasjon, bosettinger eller på andre måter. (Det finnes ikke noen historisk dokumentasjon på at samene kom først til noe område av Norge og at dette eller disse områdene, derfor, senere hen, er blitt okkupert og tatt fra samene av nordmenn eller den norrønt- eller norsktalende befolkningen.)

Blant «indigenous peoples» på det amerikanske kontinent, (er lakotaindianerne i USA, mayaene i Guatemala eller aymarasfolket i Bolivia), og i den sirkumpolare region, inuittene og aleutene i Nordamerika, samene i Nord-Europa, aboriginene og Torresstredets øyfolk i Australia og maoriene på New Zealand. Disse og de fleste andre «indigenous peoples» har beholdt sine spesielle særtrekk som er klart forskjellige fra den øvrige nasjonale befolkningen. (At samene har særtrekk som er «klart forskjellig» fra den nasjonale befolkningen kan ikke påvises. I beste fall finnes det bare noen få samer, som bor på en del småsteder i indre Finnmark, som kan sies å ha særtrekk som er klart forskjellig fra den øvrige befolkningen. Det store flertallet av samene – og da bruker jeg ordet same i den samme betydning som sameloven benytter når den oppgir hvem som kan melde seg inn i Sametingets valgmanntall - er velintegrerte og assimilerte mennesker som en ikke kan finne å ha særtrekk som klart skiller seg fra den øvrige, nasjonale befolkningen.)

Hva ligger i begrepet indigenous ?

Når en tar i betraktning mangfoldet blant « the indigenous peoples», har en offisiell definisjon av  «indigenous»  ikke blitt vedtatt av noe FN-organ. (Dette er positivt feil. ILO, som er en del av FN-systemet, har i C169 sin artikkel 1.1.b., gitt en nærmere beskrivelse av, eller en definisjon av, en del av kjennetegnene til disse «indigenous peoples» eller «indigenous» . (Se sitatet fra artikkel 1.1.b ovenfor). 

Det samme har ILO gjort i C107 i artikkel 1.1.b. Der kan en lese at konvensjonen er ment å gjelde for mennesker som blant annet har disse kjennetegnene: «Personer fra befolkningsgrupper som helt eller delvis lever under stammeforhold i uavhengige land og betraktes som innfødte («indigenous») fordi de stammer fra befolkningsgrupper som bodde i landet, eller i et geografisk område som landet tilhører, på tidspunktet for erobring eller kolonisasjon og som, uansett sin rettslige stilling, lever mer i samsvar med datidens sosiale økonomiske og kulturelle institusjoner enn med institusjonene i den nasjon de tilhører.». Norge har ikke ratifisert C107 som kom i 1957, med den begrunnelse at  det den gangen, ikke fantes slike befolkningsgrupper i Norge  som konvensjonen beskriver.

Disse kjensgjerninger kan ikke bestrides. Dette uavhengig av om en forstår innholdet i disse to konvensjonene dithen at de gjelder for to typer befolkningsgrupper, dvs. en gruppe omtalt som indigenous og  en annen type grupper  omtalt som tribals, eller om en forstår konvensjonene dit hen at de er myntet inn på kun en type befolkningsgrupper som består av innfødte som lever under stammeforhold.)

I stedet har systemet utviklet en mer moderne forståelse av dette begrepet basert på følgende:

• Selvidentifisering som «indigenous» på individnivå, og der deres tilhørighet som medlem er akseptert av det aktuelle samfunnet de identifiserer seg med.

• Historisk kontinuitet med førkoloniale og / eller før-settlersamfunn.

• Sterk tilknytning til territorier og de omkringliggende naturressurser. (Storparten av de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall, har ikke noen sterkere tilknytning til territorier og omliggende naturressurser enn den øvrige befolkningen i Norge.)

• Distinkte sosiale, økonomiske eller politiske system. (Det finnes ikke noen distinkte sosiale, økonomiske eller politiske systemer blant samene i Norge som er annerledes enn i det øvrige Norge. Hvis allikevel slike skulle finnes, må det eventuelt være blant et lite mindretall blant samene.)

• Distinkt språk, kultur og trosretninger.  (Storparten av samene i Norge har ikke noe distinkt språk eller distinkt kultur som er annerledes enn den norske - og slettes ikke noen distinkt trosretning.)

• Tilhører ikke-dominerende samfunnsgrupper.  (Samene i Norge er ingen politisk svak gruppe. Som eksempler på dette kan nevnes at for tiden er en same Forsvarsminister i Norge, flertallet av stortingsrepresentantene fra Finnmark er samer, minst 35%  av fylkestingsrepresentantene i Finnmark er samer, omkring 35 % av kommunestyremedlemmene i Alta- og Hammerfest kommuner er innmeldt i Sametingets valgmanntall. Slik kan en fortsette. Boka «Den samiske medborgeren» som er skrevet av tre professorer i fellesskap, konkluderer, ut ifra sine undersøkelser, med at samene i Norge ikke er noen politisk svak gruppe. )

• Har besluttet å opprettholde og videreføre sine forfedres miljøer og deres systemer som et særegent folk og samfunn.  (Storparten av de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall er urbane, velintegrerte mennesker som ikke på noen som helst måte skiller seg ut ifra den øvrige befolkningen i Norge. Disse har ingen muligheter til å opprettholde  og videreføre sine forfedres miljøer og systemer. Disse hadde i all, all hovedsak sitt utspring i en natural kultur, i en primærnæringskultur og i en spredt bosetning.)

Identitetsspørsmålet

• Ifølge FN er den mest fruktbare tilnærmingen å identifisere, i stedet for å definere begrepet indigenous. Dette er basert på det grunnleggende kriteriet for selvidentifikasjon som er fremhevet i en rekke menneskerettighetsdokumenter.

• Begrepet "indigenous" har i mange år vært en fellesbetegnelse. I noen land, kan det være foretrukket andre ord som for eksempel stammer, første folkeslag / nasjoner, aboriginer, etniske grupper, «adivasi, janajati».

Yrkesmessige og geografiske betegnelser som jeger-sankere, nomader, bønder, fjellfolk osv. finnes også, og for alle praktiske formål kan de brukes sammen med "indigenous". (Storparten av de som er innmeldte i Sametingets valgmanntall er urbane, ikke-marginaliserte mennesker. Disse kan ikke knyttes til noen av de nevnte karakteristikker i  nærmeste ovenfor skrevne setning, fra FN-forumet.)

• I mange tilfeller har begrepet "indigenous»/innfødt  fått negativ bibetydning, og noen mennesker kan derfor velge å ikke avsløre eller definere sitt opphav. Andre må respektere dette valg, samtidig som de arbeider mot diskriminering av «indigenous peoples». (Begrepet «indigenous» eller innfødt har ingen negativ bibetydning i Norge.)

Kultur og kunnskap

«Indigenous peoples» er bærere av unike språk, kunnskapssystemer og trosretninger (Jeg har kommentert dette tidligere.) og har uvurderlig kunnskap om praksis for bærekraftig forvaltning av naturressurser. («… har uvurderlig kunnskap om praksis for bærekraftig forvaltning av naturressurser». Akkurat DET har nå jeg aldri lagt merke til når det gjelder samene i Norge.) De har et spesielt forhold til og bruk av deres tradisjonelle landområder. (Jeg kjenner ikke til at samer i Norge har et spesielt forhold til landområder som er annerledes enn den øvrige befolkningen i Norge.) Deres forfedres land har en grunnleggende betydning for deres kollektive fysiske og kulturelle overlevelse som folk. «Indigenous peoples» holder seg med sine egne ulike utviklingsbegreper, basert på deres tradisjonelle verdier, visjoner, behov og prioriteringer. (For storparten av de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall stemmer ikke en slik beskrivelse. Dette gjelder de fleste nevnte elementer eller karakteristikker som forumet lister opp her.)

Politisk deltakelse

«Indigenous peoples» har ofte mye til felles med andre forsømte deler av samfunn, dvs. mangel på politisk representasjon og deltakelse, økonomisk marginalisering og fattigdom, og mangel på tilgang til sosiale tjenester og diskriminering. (Samene i Norge er godt representert i det norske, politiske systemet, de aller, aller fleste er heller ikke økonomisk marginaliserte eller lever i fattigdom. De har lik tilgang på sosiale tjenester som alle andre norske statsborgere .) På tross av deres kulturelle forskjeller, deler de ulike «indigenous peoples» et felles problem knyttet til å beskytte sine rettigheter. De strever etter å få anerkjennelse av deres identitet, deres livsstil (Livsstilen til de aller fleste samene i Norge skiller seg ikke ut ifra den øvrige befolkningen. ) og deres rett til tradisjonelle landområder, territorier og naturressurser. (Samene i Norge har den samme retten til Norges landområder, territorier og naturressurser som alle andre norske statsborgere.)

En oppsummering og avslutning

Nåsituasjonen til samene i Norge tilfredsstiller nesten ingen av de konkrete beskrivelsene av disse «indigenous peoples» som «United Nations permanent forum on indigenous issues»,  gir hva angår disse menneskenes livssituasjon, kulturelle særtrekk, karakteristika  og historie.

I den offisielle politikken til Regjeringen blir det hevdet at C169 er ment å gjelde for to typer befolkningsgrupper som i offisielt språkbruk, blir omtalt som stammefolk og som urfolk.

Ifølge denne offisielle politikken kjennetegnes de som er urfolk av beskrivelsene som er gitt i artikkel 1.1.b. i C169.

I den ovenfor gjengitte beskrivelsen fra «United Nations permanent forum on indigenous issues» av det som kjennetegner disse «indigenous peoples», er hovedvekten lagt på at de er annerledes.

De står imidlertid ikke noe i artikkel 1.1.b. om at disse, som Regjeringen omtaler som «urfolk» («indigenous») må være annerledes. 

I artikkel C169 sin artikkel 1.1.a. som beskriver hva en legger i formuleringen tribal peoples, er det imidlertid blitt nedfelt et krav om at de må skille seg fra andre deler av det nasjonale felleskapet. .

Der kan en lese at

«1. Denne konvensjonen gjelder for:

a) stammefolk i selvstendige stater som gjennom sine sosiale, kulturelle og økonomiske forhold skiller seg fra andre deler av det nasjonale fellesskap, (understreket av meg.) og hvis status helt eller delvis er regulert av deres egne skikker og tradisjoner, eller av særlige lover eller forskrifter

Innholdet i denne artikkelen er, som en kan se i «faktabladet», gjengitt og utdypet av FN-forumet for «indigenous peoples». Dette når forumet skildrer hva som kjennetegner disse «indigenous peoples», som FN-forumet er ment å ivareta interessene til.

Mens «United Nations permanent forum on indigenous issues» legger vekt på at disse menneskene, som de omtaler som «indigenous», er forskjellige på en rekke måter, fra den øvrige befolkningen i det landet de bor i, så legger norske myndigheter nærmest ensidig vekt på at samene bodde i landet da grensene ble trukket. De avviser kategorisk at artikkel 1.1.a. i C169 har noe med begrepet «urfolk» å gjøre.

Skildringen av kjennetegnene til disse «indigenous peoples» som gis fra dette FN-forumet er, som en kan se, en sammenfatning og utdyping av det samlede innholdet i artiklene 1.1.a. og 1.1.b. i ILO-konvensjon nr. 169.

Norske myndigheter hevder imidlertid at artikkel 1.1.a. i C169 er irrelevant for norske forhold.  FN- forumet mener imidlertid noe annet.

Baserer norsk samepolitikk seg i stor utstrekning på en fundamental misforståelse?

Mitt svar på dette spørsmålet er et entydig JA.

………………………………………………………………………………………………………………………….

Nedenfor er den engelske teksten i faktabladet lagt ut, med en innskutt oversettelse til norsk skrevet i grønn skrift.

United Nations permanent forum on indigenous issues

FNs permanente forum for «indigenous»- saker.

FACTSHEET (Faktablad)

Faktabladet kan lastes inn fra fra……………. http://www.un.org/esa/socdev/unpfii/documents/5session_factsheet1.pdf

Who are indigenous peoples?

(Hvem er “indigenous peoples”?)

It is estimated that there are more than 370 million indigenous people spread across 70 countries worldwide.

Practicing unique traditions, they retain social, cultural, economic and political characteristics that are distinct from those of the dominant societies in which they live. Spread across the world from the Arctic to the South Pacific, they are the descendants -according to a common definition - of those who inhabited a country or a geographical region at the time when people of different cultures or ethnic origins arrived. The new arrivals later became dominant through  conquest, occupation, settlement or other means.

Det er anslått at det finnes over 370 millioner «indigenous peoples» i verden, spredt på 70 land.

De utøver unike tradisjoner, de beholder sine sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske særtrekk som er forskjellige fra de dominerende i de samfunnene de lever i. De er spredt over hele verden fra Arktis til Sør-Stillehavet, er etterkommere - i henhold til en felles definisjon - av de som bebodde et land eller en geografisk region på det tidspunktet da mennesker med annerledes kultur eller ulik etnisk opprinnelse ankom. De sist ankomne ble senere dominerende gjennom erobring, okkupasjon, bosettinger eller på andre måter.

Among the indigenous peoples are those of the Americas (for example, the Lakota in the USA, the May as in Guatemala or the Aymaras in Bolivia),the Inuit and Aleutians of the circumpolar region, the Saami of northern Europe, the Aborigines and Torres Strait Islanders of Australia and the Maori of New Zealand. These and most other indigenous peoples have retained distinct characteristics which are clearly different from those of other segments of the national populations.

Blant «indigenous peoples» på det amerikanske kontinent,  ( er for eksempel lakotaindianerne i USA, mayaene i Guatemala eller aymarasfolket i Bolivia), og de finnes i den sirkumpolare region, inuittene  og aleutene i Nord-Amerika, samene i Nord-Europa, aboriginene og Torresstredets øyfolk i Australia og maoriene på New Zealand. Disse og de fleste andre «indigenous peoples» har beholdt sine spesielle særtrekk som er klart forskjellige fra den øvrige nasjonale befolkningen.

Understanding the term “indigenous”

Considering the diversity of indigenous peoples, an official definition of “indigenous” has not been adopted by any UN-system body. Instead the system has developed a modern understanding of this term based on the following:

Self- identification as indigenous peoples at the individual level and accepted by the community as their member.

Historical continuity with pre-colonial and/or pre-settler societies

Strong link to territories and surrounding natural resources

Distinct social, economic or political systems

Distinct language, culture and beliefs

From non-dominant groups of society

Resolve to maintain and reproduce their ancestral environments and systems as distinctive peoples and communities.

Hva ligger i begrepet indigenous ?

Når man tar i betraktning mangfoldet blant «the indigenous peoples» , har en offisiell definisjon av  «indigenous»  ikke blitt vedtatt av noe FN-organ. I stedet har systemet utviklet en mer moderne forståelse av dette begrepet basert på følgende:

• Selvidentifisering som «indigenous» på individnivå og der deres tilhørighet som medlem er akseptert av det aktuelle  samfunnet de identifiserer seg med.

• Historisk kontinuitet med før-koloniale og / eller før-settlersamfunn.

• Sterk tilknytning til territorier og de omkringliggende naturressurser.

• Distinkte sosiale, økonomiske eller politiske system.

• Distinkt språk, kultur og trosretninger.

• Tilhører ikke-dominerende samfunnsgrupper.

• Har besluttet å opprettholde og videreføre sine forfedres miljøer og deres systemer som et særegent folk og samfunn.

A question of identity

According to the UN the most fruitful approach is to identify, rather

than define indigenous peoples. This is based on the fundamental criterion of self-identification as underlined in a number of human rights documents.

The term “indigenous” has prevailed as a generic term for many years. In some

countries, there may be preference for other terms including tribes, first peoples/nations, aboriginals, ethnic groups, adivasi, janajati. Occupational and geographical terms like hunter-gatherers, nomads, peasants, hill people, etc., also exist and for all practical purposes can be used interchangeably with “indigenous peoples”.

In many cases, the notion of being termed “indigenous” has negative connotations and some people may choose not to reveal or define their origin. Others

must respect such choices, while at the same timeworking against the discrimination of indigenous peoples.

Identitetsspørsmålet

• Ifølge FN er den mest fruktbare tilnærmingen å identifisere, i stedet for å definere begrepet «indigenous». Dette er basert på det grunnleggende kriteriet for selvidentifikasjon som er fremhevet i en rekke menneskerettighetsdokumenter.

• Begrepet "indigenous" har i mange år vært en fellesbetegnelse. I noen land, kan andre ord være foretrukket, som for eksempel stammer, første folkeslag / nasjoner, aboriginer, etniske grupper, «adivasi, janajati».

Yrkesmessige og geografiske betegnelser som jeger-sankere, nomader, bønder, fjellfolk osv. finnes også, og for alle praktiske formål kan de brukes sammen med "indigenous".

• I mange tilfeller har begrepet "indigenous»/innfødt fått negativ bibetydning, og noen mennesker kan derfor velge å ikke avsløre eller definere sitt opphav. Andre må respektere dette valget, samtidig som de arbeider mot diskriminering av «indigenous peoples».

Culture and Knowledge

Indigenous peoples are the holders of unique languages, knowledge systems and beliefs and possess invaluable knowledge of practices for the sustainable management of natural resources. They have a special relation to and use of their traditional land. Their ancestral land has a fundamental importance for their collective physical and cultural survival as peoples. Indigenous peoples hold

their own diverse concepts of development, based on their traditional values, visions, needs and priorities.

Kultur og kunnskap

«Indigenous peoples» er bærere av unike språk, kunnskapssystemer og trosretninger og har uvurderlig kunnskap om praksis for bærekraftig forvaltning av naturressurser. De har et spesielt forhold til og bruk av deres tradisjonelle landområder. Deres forfedres land har en grunnleggende betydning for deres kollektive fysiske- og kulturelle overlevelse som folk. «Indigenous peoples» holder seg med sine egne ulike utviklingsbegreper, basert på deres tradisjonelle verdier, visjoner, behov og prioriteringer.

Political participation

Indigenous peoples often have much in common with other neglected segments of societies, i.e. lack of political representation and participation, economic marginalization and poverty, lack of access to social services and

discrimination. Despite their cultural differences, the diverse indigenous peoples

share common problems also related to the protection of their rights. They strive for recognition of their identities, their ways of life and their right to traditional lands, territories and natural resources.

Politisk deltakelse

«Indigenous peoples» har ofte mye til felles med andre forsømte deler av samfunnet, dvs. mangel på politisk representasjon og deltakelse, økonomisk marginalisering og fattigdom, og mangel på tilgang til sosiale tjenester og diskriminering. På tross av deres kulturelle forskjeller, deler de ulike «indigenous poples» et felles problem knyttet til å beskytte sine rettigheter. De strever etter å få anerkjennelse av deres identitet, deres livsstil og deres rett til tradisjonelle landområder, territorier og naturressurser.

For media enquiries or interviews on these issues, please contact:

Oisika Chakrabarti, Department of Public

Information, tel: 212.963.8264, e-mail:

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

For Secretariat of the Permanent Forum, please contact:

Mirian Masaquiza, Secretariat of the Permanent Forumon Indigenous Issues, tel: 917.367.6006, e-mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.