• Politiske rettigheter Vi ønsker å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag.
  • Like rettigheter for alle Vi er en tverrpolitisk organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd. Alle mennesker har samme rett til medbestemmelse.
  • Delt befolkning Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og svensk opprinnelse.
  • Likeverd og rettigheter Vi kjemper for demokratiet, for likeverdet og for like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge.
  • FNS konvensjon Vi kjemper for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr en hver form for etnisk diskriminering.

Nyheter

Partiprogrammer - Samepolitikk (For perioden 2017-2021)

Sitatene er fra Ap, H, Sp, V, Krf, V, Frp, MPG, KP og R sine programmer.

 

Arbeiderpartiet

URFOLK OG NASJONALE MINORITETER

Vi vil sikre gode rammevilkår for samiske språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv.

Samene skal ha reell mulighet til å lære samisk, bruke det i hverdagen og kunne overlevere det til neste generasjon. Vi vil styrke og samordne tilbudene til den samiske befolkningen innenfor spesialisthelsetjenesten med en målsetting om at de samiske pasientene kan få

helsetjenester i et miljø med samisk språk-og kulturkompetanse

Det er viktig å sikre gode rammevilkår for de tradisjonelle samiske næringene. Samtidig må vi legge til rette for vekst også innen annen næringsvirksomhet og bidra tilny vekst i områder med nedgang i befolkningen.

Arbeiderpartiet vil:

• Sikre nok samiske læremidler av tilfredsstillende kvalitet

• Utdanne flere samisktalende lærere, førskolelærere og helsearbeidere

• Øke antallet samiske barnehageplasser

• Arbeide for styrket barnehustilbud for samiske barn

• Støtte samisk LHBT+-arbeid

• Arbeide for økt samisk kulturkompetanse i mottak av volds-og  overgrepsofre og i etterforskningsarbeidet

• Jobbe for et godt helsetilbud tilpasset den samiske befolkningen

• Bekjempe alle former for diskriminering

• Ivareta våre forpliktelser overfor våre nasjonale minoriteter og arbeide for at disse gruppene får videreutvikle sin identitet, kulturhistorie og sitt språk i Norge

• Jobbe for gode rammevilkår som sikrer arbeidet med kvensk språk og kultur.

…………………………………………………………………………………..

Høyre

Samenes stilling som urfolk

Høyre mener urbefolkningenes kulturarv og språk er en berikelse for Norge, og vil arbeide for å videreutvikle samisk kultur.

Samene er Norges urbefolkning, og samisk har en særstilling ved siden av norsk. Høyre mener det er viktig å bevare den samiske kulturen.

Høyre vil:

·         Bevare og videreutvikle samisk språk og kultur som en viktig del av norsk kulturarv.

·         Sikre et fullverdig samisk utdannelsestilbud fra barnehage til høyskolenivå.

·         At Sametinget skal ha en tydelig rolle i arbeidet for samisk språk, kultur og historie.

·         Styrke satsingen på helsetjenester til den samiske befolkningen.

·         At samenes medvirkning for reindriften skal ivaretas. (Reindrift omtales i næringskapitlet.)

·         Sikre konsultasjonsordningen med Sametinget.

·         Ivareta at private skoler kan tilby samisk undervisning på grunnskole- og videregående nivå.

·         Arbeide for å gi elever mulighet til å velge et samisk språk som valgfag.

………………………………………………………………………………………………….

Senterpartiet

Urfolk og nasjonale minoriteter

Det norske fellesskapet er mangfoldig. Vårt urfolk, samene, og våre nasjonale minoriteter,

kvener/norskfinner, skogfinner, jøder, rom (sigøynere) og romanifolk/tatere, skal alle kunne ta vare

på og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt næringsliv og sitt samfunnsliv.

Senterpartiet vil at Sametinget skal ha et hovedansvar for å utvikle samisk språk, kultur, næringer og

rettigheter på samenes eget grunnlag. Senterpartiet vil sikre Sametingets konsultasjonsrett med

regjering og storting. Statlige myndigheter må ha klare rutiner som sikrer at konsultasjonsretten blir

oppfylt i alle saker av betydning for den samiske befolkningen.

Senterpartiet vil:

– Styrke rammevilkårene for næringsutøvelse i samiske bosettingsområder.

– Arbeide for at reindrifta og andre etablerte næringer skal leve godt side om side.

– Sikre tradisjonelle rettigheter til fiske for befolkningen i de sjøsamiske områdene.

– Bevare og videreutvikle landbruket i de samiske kjerneområdene.

– Aktivt støtte opp om det samiske sivilsamfunnet og de nasjonale minoritetenes organisasjoner.

– Styrke arbeidet for de samiske språkene og de andre nasjonale minoritetsspråkene i Norge, særlig

ved å styrke Sametinget og det kommunale ansvaret for dette.

– Følge opp handlingsplanen for samiske språk og stortingsmeldingen om samepolitikken. Samisk

språkopplæring i skoler og barnehager må styrkes og elever i samiske områder må kunne velge å

lære samisk i stedet for sidemål.

– Styrke kulturminne- og museumsarbeidet for samisk kultur og nasjonale minoriteter, og sikre

utbyggingen av det sørsamiske kultursenteret på Snåsa, Saemien Sijte.

– Arbeide for at det utdannes flere helse- og sosialarbeidere med samisk språk- og kulturkompetanse

og sikre tilgangen på samiske tolker ved helseinstitusjoner.

............................................................................................................................................

Venstre

Ansvar for urbefolkning og nasjonale minoriteter

“Venstre vil ivareta rettighetene til de nasjonale minoritetene ”

Storsamfunnet har ansvar for å gi urbefolkningens kultur i Norge anledning til å utvikle seg på egne premisser. Både internasjonale konvensjoner (ILO-konvensjonen 169) og grunnlovsparagraf § 108 pålegger staten et særlig ansvar for å ivareta urbefolkningens grunnleggende rettigheter, språk og kultur.

Det har blitt vedtatt flere viktige samiske rettigheter, men det er ofte en utfordring å sikre at disse rettighetene blir fulgt opp i praksis. Venstre vil sikre god finansiering av samisk språk, kultur, opplæring og institusjoner. Det er også viktig å sørge for at samisk språk og kultur kan ivaretas utenfor det tradisjonelle samiske kjerneområdet. 

Vi har også et særskilt ansvar for å ivareta rettighetene til alle de nasjonale minoritetene i Norge. Den planlagte handlingsplanen mot antisemittisme må gis konkrete tiltak og god finansiering. Det bør i neste stortingsperiode innføres en ny handlingsplan for kvensk språk og kultur med mål om å styrke og bevare kvensk språk og kultur gjennom styrking av språksentre, opplæring, kultur og mediehus.

Samene er Norges urfolk, og vi har en særlig forpliktelse til å ivareta og styrke samisk språk og kultur. Samisk er et av Norges to offisielle språk, og det må en forsterket innsats til for å bidra til at samer kan bevare morsmålet sitt. Venstre vil lovfeste barns rett til en samisk barnehageplass for samiske barn. Samisk kultur og historie må i større grad enn i dag gjøres kjent for elever i grunnskolen over hele landet. Kommunene må oppfordres til å sette inn tiltak for å rekruttere samisktalende ansatte både i skole/barnehage og i helse- og omsorgssektoren.

FAKTA: Minoriteter og urfolk i Norge

Norske myndigheter skiller mellom tre ulike typer av minoriteter: (i) ”innvandrere”;  (ii) ”nasjonale minoriteter”; og (iii) ”urfolk”. Det er bare samene har status som urfolk. Kvener, jøder, skogfinner, rom og romani er kategorisert som ”nasjonale minoriteter”.

Venstre vil 

-styrke de samiske forskningsmiljøene

-sørge for at det blir gitt ut flere lærebøker på samiske språk

-utforme støtteordninger for å utgi litteratur og aviser på samiske språk ü pålegge kringkastingsselskaper med allmennkringkastingsoppgaver å tilby sendinger på samisk eller som er tekstet på samisk

- vie særlig oppmerksomhet til samisk formkultur, og sikre bevaring og utvikling av denne gjennom opplæring og forskning

- ha en ny handlingsplan for kvensk språk og kultur med mål om å styrke og bevare kvensk språk og kultur gjennom styrking av språksentre, opplæring, kultur og mediehus.

Kvensk

Kvensk er nært beslektet med finsk, men det er store forskjeller i ordforråd og til dels også i grammatikk. Mange av disse forskjellene er ikke kartlagt. Norge anerkjente kvensk som eget språk i april 2005, og det snakkes hovedsakelig i Troms og Finnmark. Kvensk snakkes av rundt 1 000 mennesker.

………………………………………………………………………………………………….

Kristelig Folkeparti

Urfolk og nasjonale minoriteter 

Kristendemokratiet tar utgangspunkt i menneskets unike egenverdi. Det må også ligge til grunn for storsamfunnets opptreden overfor urfolk og minoriteter. Diskriminering på alle plan må motvirkes, og kulturmangfoldet må fremheves som en positiv egenverdi. Løsninger må være basert på urfolk og nasjonale minoriteters egne forslag for å utvikle språk, kultur og tradisjonsbærende næringer.

Vi har i Norge ett urfolk, samene og fem nasjonale minoriteter, jødene, kvenene, rom, romani og skogfinnene. KrF vil sikre disse gruppene retten til eget språk, kultur og samfunnsliv, slik det også er forankret i internasjonale konvensjoner.

Vi må lære av vår fortid for å unngå å begå de samme feilene i behandlingen av vårt urfolk og våre nasjonale minoriteter. Dette gjelder også utforming av politikk overfor andre sårbare grupper. 

Samene

Urfolks egenart må sikres ved at deres levemåte, kultur og verdier blir videreført til nye generasjoner. Samepolitikken er forankret i verdier som rettferdighet og fellesskap, et levende folkestyre, en bærekraftig utvikling, et sosialt og samfunnskritisk engasjement og humanistiske verdier og ideer. 

Nyere forskning viser at mange samer har opplevd mobbing og diskriminering. Samtidig ser vi at flere og flere barn vokser opp med en selvfølgelig samisk identitet, og det samiske har blitt en mer synlig del av offisielle Norge. KrF vil arbeide for en satsing på synliggjøring av samisk språk, samisk kultur og samiske institusjoner som er viktig for å bekrefte og støtte samisk identitet og tilstedeværelse.

Diskriminering på alle plan må motvirkes, og kulturmangfoldets positive egenverdi må fremheves. Økt kunnskap om den samiske kulturen kan bidra til å hindre denne diskrimineringen.

Det er et mål for KrF å bygge opp under mangfoldet i det samiske samfunnet, og bidra til at ulike samiske interesser støttes og får en direkte mulighet til medvirkning og påvirkning. Samepolitikken krever oppfølging på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå.

Etter at Sameloven ble vedtatt, har det vært en forutsetning at Sametinget skal ha en stor grad av selvråderett i samiske spørsmål, herunder fordeling av tilskudd til samiske organisasjoner, og til kultur-, nærings- og språklige formål. Stortinget og regjeringen har likevel det overordnede ansvaret for utviklingen av samepolitikken. Samarbeidsformene mellom Sametinget og sentrale myndigheter må utvikles videre, og den folkerettslige forpliktelsen til å konsultere samene som urfolk må følges opp.

I årene som kommer ligger det an til arealkonflikter mellom reindrift, gruveindustri og kraftutbygging som gjennom henholdsvis letevirksomhet, utvinning av mineraler og utbygging av vindmølleparker legger beslag på store arealer. Mange utfordringer ligger i skjæringspunktet mellom samiske næringsinteresser, generell næringsutvikling for regionen, bruk av naturressurser og arealforvaltning i områder med samisk bosetting. Stortinget må i samarbeid med Sametinget arbeide for en balansert og bærekraftig tilrettelegging av ressursutnyttelse i de samiske områdene.

Ressursområder, naturmangfoldet, kulturminner og kulturlandskap utgjør en viktig del av det som gjerne kalles det materielle kulturgrunnlaget for samisk kultur. Dette er grunnlaget for samisk næringsutøvelse, bosetting, kulturutfoldelse og samfunnsutvikling. Forvaltningen av areal, natur og kulturarv er derfor viktig for å sikre grunnlaget for bevaring og utvikling av samisk kultur. Samiske næringsformer må opprettholdes og videreutvikles slik at det samiske næringsgrunnlaget, kultur og språk utvikles.

Språket er en av de viktigste kulturbærerne og identitetsmarkørene. Det er en grunnleggende menneskerettighet å ha muligheten til å kunne lære og bruke sitt eget språk, og som urfolk må samer også oppnå retten til å beskytte sitt språk. Tidligere har dette blitt aktivt motarbeidet gjennom fornorskingspolitikken. Stortinget må ha som mål – i samarbeid med Sametinget – å styrke samiske språk og at samiske språk blir en naturlig del av den norske offentligheten. Det samiske folk må gis reell rett til opplæring i og på samisk. Dette vil gi samiske barn og unge en sterk samisk identitet og tilknytning til samisk språk og kultur.

………………………………………………………………………………………………….

Miljøpartiet De Grønne

URFOLK OG NASJONALE MINORITETER

Staten Norge er tuftet på områdene til to folk, det norske og det samiske. Samisk kultur har derfor en viktig plass både i norsk kulturarv og i vår egen samtid. Norge har klare forpliktelser til å ivareta den samiske befolkningens rettigheter, inkludert retten til selvbestemmelse. Historisk har den samiske befolkningen og minoritetsgrupper i Norge lidd betydelig urett, ikke minst gjennom en brutal fornorskningspolitikk som blant annet har gått utover språkene som kulturbærere. Også i dag er kunnskapen om samisk historie, språk og kultur begrenset i store deler av den norske befolkningen, og samer opplever fremdeles diskriminering.

Fem folkegrupper har status som nasjonale minoriteter i Norge: jøder, kvener, rom, romani og skogfinner. De Grønne ønsker en aktiv politikk for å ivareta denne delen av den mangfoldige norske kulturarven. Vi vil arbeide for styrket kjennskap til urfolks og minoriteters vilkår, både hos myndighetene og i befolkningen.

De Grønne vil:

• Være en pådriver for en nordisk samekonvensjon for å lette samhandling og styrke

samisk kultur på tvers av landegrensene.

• Støtte og videreutvikle Sametinget som det viktigste verktøyet for selvbestemmelse for det samiske folket.

• Styrke og lovfeste konsultasjonsordningen mellom Staten og Sametinget.

• Arbeide for at samiske språk styrkes, blant annet ved etablering av flere språksentre, og økt støtte til oversettelse av litteratur og film, særlig for barn.

• Gi støtte til styrking av kvensk, lulesamisk og pitesamisk språk.

• Opprette en sannhet- og forsoningskommisjon for å granske konsekvensene av fornorskningspolitikken overfor samene og nasjonale minoriteter.

• Sørge for tilstrekkelig finansiering til etablering av Skogfinsk Museum.

• Støtte arbeid som setter søkelys på romanifolkets og romfolkets historie og kultur i Norge, inkludert språkene romanes og skandoromani.

• Bidra til at det norske romfolkets kultur ivaretas og videreføres

• Innføre prosedyrer for å gi forutsigbarhet i økonomiske spørsmål for Sametinget og andre samiske budsjettområder, for eksempel ved at det hvert år legges fram en stortingsproposisjon om satsingsområder og prioriteringer i samepolitikken.

• Sette i gang igjen prosessen etter Samerettsutvalget II, som handler om retten til land og vann i tradisjonelle samiske områder fra og med Troms fylke og sørover.

• Gjøre samefolkets dag til en offisiell fridag i hele Norge.

• Etablere et forsknings- og formidlingsprogram for et samlet samisk historieverk hvor fornorskningshistorien er ett av flere tema.

• Styrke forskning og formidling av samisk historie, språk og kultur i universiteter, museer og kulturinstitusjoner vesentlig

................................................................................................................................................................

Fremskrittspartiet

ILO-konvensjonen

ILO-konvensjon nr. 169 hjemler grunnlag for at enkelte etniske grupperinger skal kunne gis særrettigheter på bekostning av andre innenfor et felles bosetningsområde. Konvensjonen åpner for at Sametinget får råderett over 40 prosent av norsk landområde fra Røros og nordover. Dette er et overgrep mot innbyggere i landet for øvrig, og i strid med grunnlovens § 1: om at: «Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike».

Fremskrittspartiet mener at denne konvensjonen er irrelevant som instrument for å regulere forholdet mellom samisk og norsk etnisitet i vårt land. Innenfor både samisk og norsk tenkning står rimelighetsbetraktninger og rettferdighetssans høyt i kurs. Ingen av grupperingene skal særbehandles på bakgrunn av språk eller etnisitet. De politiske avveiningene må følge de samme prinsipper som overfor andre sammenlignbare næringer i Norge. Det må være sårbarhetsbetraktninger i forhold til næringen som avgjør, ikke utøvernes etnisitet.

Fremskrittspartiet vil:

• at Norge skal tre ut av ILO-konvensjon nr. 169

.............................................................................................................................................................

Kystpartiet

Ikke noe om samer og samepolitikk.

.................................................................................................................................................................

Rødt

Urfolkspolitikk

Den norske staten er bygd på territoriet til to folk, det samiske og det norske. Dette må gjennomsyre arbeidet på alle plan i stat, fylke og kommuner, slik at samiske nasjonale, kulturelle og territorielle interesser blir vurdert i all samfunnsplanlegging der det er relevant, både innenfor næringsutvikling, miljøvern, helse og utdanning og andre.

Det samiske folket er urfolk på Nord-kalotten. Gjennom mange århundrer har det vært et stort press fra statene i dette området for å få tilgang til og kontroll over de rike naturressursene i Sápmi. Det samiske folket og landet deres, Sápmi, er delt mellom fire stater, Norge, Sverige, Finland og Russland, etter at nasjonsgrensene på Nordkalotten ble trukket opp i hovedsak de siste tre hundreårene i siste årtusen.

Samenes rettigheter som folk er grunnlagt på alders tids bruk av naturen i Sápmi og rettighetene er forsterket i ei rekke internasjonale vedtak og konvensjoner. Det gjelder bl.a. FNs konvensjon om politiske og sosiale rettigheter, ILO-konvensjon 169 og FNs urfolksdeklarasjon, samt i Norges grunnlov og en rekke norske lover. Likevel blir samenes rettigheter stadig brutt og oversett på mange områder i samfunnet.

Råderett over naturressurser og landområder er viktig for en fortsatt levedyktig samisk kultur. Fordi det samiske folket er spredt over fire land er samarbeid over grensene og arbeidet for at grensene i minst mulig grad skal skape hinder for samisk samarbeid og utvikling av fellessamiske institusjoner viktig.

Identitet og etnisitet er ofte noe mangefasettert og flertydig i områder med samisk befolkning. Som følge av fornorskningspolitikk og marginalisering, er det fortsatt mange som har et komplisert eller uavklart forhold til sin samiske tilhørighet. Mange har også flere etniske tilhørigheter. I tillegg til samer og nordmenn har også kvenene lange tradisjoner i områdene. I likhet med samene, har kvenene blitt utsatt for hard undertrykking og fornorskingspolitikk fra den norske staten.

De samiske områdene inneholder store naturrikdommer som kapitalkreftene ønsker å kontrollere. Utmarksforvaltninga må bygge på at lokalbefolkninga har førsteretten til utnytting av fornybare og ikkefornybare ressurser i sitt virkeområde, og at bruksrett til disse ressursene og rettigheter kan reserveres bygdelag og innbyggere av kommune og fylke.

Rødt anser Finnmarksloven som en bedring av forvaltningssystemet i Finnmark, hvor områdene som tidligere ble forvaltet av Statsskog, ble overført til et privatsrettslig eiendomsselskap, Finnmarkseiendommen. Selv om Sametinget oppnevner halvparten av styremedlemmene, må det fortsatt arbeides for at styreorganet fullt ut tilfredsstiller kravet i ILO-konvensjon 169, som sier at urfolket skal ha bestemmende flertall i forvaltningsutvalg i urfolksområde.

I dag gjelder ikke Finnmarksloven for ressurser som befinner seg under bakken eller marine ressurser. Et stadig større press på mineralressursene i de samiske områdene, og press for utbygging av marine næringer aktualiserer kampen for å inkludere disse områdene under forvaltninga for Finnmarkseiendommen og Sametinget. Dette for å sikre at en tar hensyn til samiske og lokale interesser med tanke på klimaendringer. Det gjelder særlig kystfisket som er avgjørende for den sjøsamiske kulturen, men også bergverksnæringa i forhold til for eksempel reindrifta.

Rødt anser et det er utilstrekkelig at rettighetene bestemt i Finnmarkslova kun gjelder Finnmark fylke. Vi mener at disse fellesrettighetene må utvides til Troms fylke og andre områder. Dette bør gjøres gjennom at Samerettsutvalget 2 blir behandlet med et akseptabelt resultat for samene.

Rødt vil ha et samfunn der samiske rettigheter ivaretas og samisk kultur har rettmessig plass. Dette vil vi jobbe for ved å:

18.1 Støtte samenes kamp for kontroll over naturressursene i egne områder og for selvråderett over utviklinga av egen kultur, språk og utdanning.

a. Forslaget til nordisk samekonvensjon som nå foreligger, må endres til å inkludere samiske rettigheter til naturressursene.

b. Arbeide for at samene skal ha fast representasjon i Nordisk råd og kunne delta i parlamentarisk arbeid over landegrensene på Nordkalotten og at konsultasjonsretten til samene som urfolk i saker som gjelder dem må overholdes.

c. Lokal kontroll med naturressursene Finnmarksloven/-eiendommen/ Hålogalandsalmenningen

d. Rødt vil støtte endringer i Finnmarksloven, som klargjør den samiske vetoretten mot naturinngrep i samiske områder, jf ILO-konvensjon 169 som Norge har forplikta seg til å følge.

e. Rødt mener at også de svenske samebyene som tradisjonelt driver grenseoverskridende reindrift, må sikres deltakelse i denne forvaltninga i de områder i Troms og Nordland der de tradisjonelt har drevet sin næring.

f. Rødt vil jobbe for at det etableres flere samiske språksentre.

g. Rødt mener at mineralloven må revideres for å samiske lokalsamfunn eller brukere vederlag for ressursene som tas ut av samiske områder. Mineralutvinning bare kan skje i tråd med menneskerettigheter, folkeretten og med prinsippet om fritt, informert forhåndssamtykke lagt til grunn.

18.2 Arbeide for samisk råderett over fiskeriressursene i samiske områder

a. Arbeide for at Kystfiskeutvalgets konklusjon om samisk rett til fiske i havet utenfor Finnmark implementeres, og at de samme prinsippene må legges til grunn i alle fylker med historisk samisk kystbefolkning.

b. Forsvare allmenningretten til folk i fjorder og kystnære områder slik at den sjøsamiske kulturen og den tradisjonelle nordnorske kystkulturen bevares, og for å motarbeide konsentrasjon av kapital og kvotehandel i fiskerinæringa.

18.3 Arbeide for reell og god samisk utdanning

a. All utdanning i Norge skal ta opp samiske spørsmål og samiske perspektiv innenfor eget fagområde. Dette er viktig for å motvirke fordommer og kunnskapsmangel om samer generelt.

b. Alle elever i norsk grunnskole og videregående skole skal ha rett til å velge samisk som fag, uavhengig av egen etnisk bakgrunn.

c. Samisktalende elever skal ha lovfesta individuell rett til undervisning på samisk.

d. Samiske elever skal så langt det er mulig ha rett til å velge samisk læreplan uavhengig av hvor i landet de bor, og lærere må få utdanning til å gi undervisning også etter samisk læreplan.

e. Lovfeste retten til samiske læremiddel.

f. Gi skoler i samiske områder et særskilt vern mot nedlegging.

g. At det samiske barnehagetilbudet videreutvikles, både i form av samiske barnehager og barnehageavdelinger, og av språkstøtte for enkelte samisktalende barn.

h. Voksne samer som ikke har fått fullverdig opplæring i samisk språk og kultur får dette fullfinansiert ved statlige middel, med permisjon med lønn eller vilkår som for arbeidsmarkedskurs.

18.4 Støtte til kvensk språk og kultur

a. Vi går inn for at også kvenene får sitt fond som erstatning for fornorskingspolitikken, og at det blir gitt tilstrekkelige statlige tilskudd til revitalisering av kvensk språk og kultur, blant annet kvensk ukeavis og radioprogram på kvensk, samt kvensk forsking og museumsvirksomhet.

b. Det må satses på utdanning av lærere i kvensk språk. Det må bli mulig å velge kvensk som fag i flere områder, blant annet i Oslo. Det kvenske barnehagetilbudet må videreutvikles der det er grunnlag for det.