• Politiske rettigheter Vi ønsker å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag.
  • Like rettigheter for alle Vi er en tverrpolitisk organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd. Alle mennesker har samme rett til medbestemmelse.
  • Delt befolkning Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og svensk opprinnelse.
  • FNS konvensjon Vi kjemper for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr en hver form for etnisk diskriminering.
  • Likeverd og rettigheter Vi kjemper for demokratiet, for likeverdet og for like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge.

Nyheter

EN FORM FOR RASETENKING ?

av

Karl-Wilhelm Sirkka

Stortingsrepresentant Helga Pedersen (Ap) har et innlegg i «ifinnmark» under overskriften «Er jeg same». Hva som er en same drøfter hun fram og tilbake uten å kunne gi noe svar på dette spørsmålet. I den forbindelse viser hun blant annet til sameloven.

I sameloven er det fastsatt hvem som er å anse som en same i Norge. I henhold til loven holder det at en person er av bare 1/8 samisk avstamning. Personen må i tillegg oppfatte seg som same. Det er ikke stilt noen krav om spesifikke, kulturelle trekk i loven, for å kunne bli ansett som same. Av kulturelle trekk og uttrykksformer er språket den viktigste samiske markøren.


Forleden kom jeg over en artikkel i ”Nytt norsk tidskrift” 1-2/2016 som fanget min interesse. Forfatteren var professor Ivar Bjørklund ved UiT som skrev under tittelen "Er ikke blodet mitt bra nok? Om etniske konstruksjoner og identitetsforvaltning i Sapmi".

I artikkelen tar han opp spørsmålet om hva som er en same. Bjørklund opererer med to kategorier samer. Den ene kategorien samer kjennetegnes ved at disse personene er bærere av samisk kulturkompetanse i sitt daglige liv. Denne kategorien samer omtaler Bjørklund som den essensielle samen. Kjernesubstansen eller essensen i personens kulturelle uttrykksformer (språk, levesett og livsanskuelse, seder og skikker) er så spesifikke, at dette kan identifiseres som samisk. Disse personene knytter sin samiske identitet til dette.

Den andre kategori samer Bjørklund opererer med, er den konstruerte samen. Denne kategorien samer har ikke spesifikke, kulturelle kjennetrekk og uttrykksformer. Bjørklund mener at den konstruerte samen, er den som tar utgangspunkt i bestemmelsene i sameloven om hvem som kan melde seg inn i Sametingets valgmanntall, når vedkommende identifiserer seg selv som same. Disse bestemmelsene er politisk, konstruerte bestemmelser. De kan derfor betegnes som politisk, konstruerte samer.

Men hva er de markørene som forteller hvilken etnisitet et menneske tilhører. Jo, det er spesifikke, kulturelle trekk som vedkommende innehar eller utviser i sin gjøren og laden. Etnisk tilhørighet er ikke knyttet til genetiske trekk eller avstamning, men til kulturelle trekk.

Den tankegangen som går ut på at det er nok å være av samisk avstamning for å kunne oppfatte eller identifisere seg som same, må da være en form for rasetenking? De som har tenkt i avstamningsbaner i tilknytning til etnisk tilhørighet, har nok ikke reflektert over hva avstamningstenkning egentlig dreier seg om og hva det medfører.

Det jeg synes er mest betenkelig i denne sammenhengen er at den norske staten, har lovfestet en slik form for rasetenking. Hvilken tankegang bygger staten sin avstamningspolitikk på?

Til slutt: Er Helga Pedersen å anse som en konstruert same eller en essensiell same etter Bjørklunds definisjon?