• Likeverd og rettigheter Vi kjemper for demokratiet, for likeverdet og for like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge.
  • Like rettigheter for alle Vi er en tverrpolitisk organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd. Alle mennesker har samme rett til medbestemmelse.
  • Politiske rettigheter Vi ønsker å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag.
  • Delt befolkning Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og svensk opprinnelse.
  • FNS konvensjon Vi kjemper for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr en hver form for etnisk diskriminering.

Nyheter

SAMER SOM "URFOLK" OG "FOLK" INN I GRUNNLOVEN VÅR?

EDLs bemerkninger til grunnlovsforslag nr 28 (2015-2016)

 

Dette er grunnlovsforslaget: «§ 108: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som landets urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv

Grunnlovsforslaget med begrunnelse finner du på

https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2015-2016/dok12-201516-028/

Det er også blitt fremmet et eget forslag om å skrive inn i Grunnloven at samene er et urfolk og et forslag til om at samene er et folk.

Våre bemerkninger i dette notatet er også ment som en bemerkning til disse to forslagene.

Så til våre bemerkninger.

Om forslaget (eller et av de to andre forslagene) om å skrive inn i Grunnloven at samene er et folk og et urfolk blir vedtatt, vil dette opplagt føre til en ytterligere etnifisering av politikken og etnokratisering av forvaltningen i områdene nord for Dovre.

I samelovens § 1-2 heter det om Sametinget. «Den samiske folkegruppe skal ha et eget omfattende sameting valgt av og blant samene». Det er også definert eller lovfestet i sameloven hvem som tilhører den etniske gruppen som i offentlige dokumenter blir omtalt som samene. Disse menneskene må ifølge sameloven være av en helt bestemt avstamming og oppfatte seg som same. Da kan man av norske myndigheter bli godkjent som same. Sametinget er derfor i henhold til bestemmelsene i sameloven, et etnokratisk organ. Det er derfor vi omtaler økt politisk og forvaltningsmessig makt til Sametinget som en etnokratisering.

Når Sametinget og de toneangivende politiske partiene på Sametinget ivrer så sterkt for å få skrevet inn i Grunnloven at samene er å anse som et folk og et urfolk, er selvsagt grunnen den at de mener dette i betydelig grad vil øke Sametingets makt og innflytelse i Norge, særlig i områdene nord for Dovre. Hadde de ikke ment det, så hadde de ikke engasjert seg så sterkt i dette. Øker Sametingets makt og innflytelse, svekkes de ordinære demokratiske organene tilsvarende.  (Samene deltar for øvrig for fullt og på lik linje med andre norske statsborgere, i de demokratiske organene i Norge.) Det er derfor naturlig å spørre om det er akkurat dette forslagsstillerne ønsker å oppnå med sitt grunnlovsforslag.

 

EDL er mot samepolitiske lover ordninger som undergraver det etniske- og demokratiske likeverdet i Norge. Derfor fraråder vi at dette - og de andre to - forslaget blir vedtatt.

Så noen kommentarer fra EDL om forslagsstillernes begrunnelser for å fremme disse grunnlovsendringene.

Det vises bl.a. til Menneskerettighetsutvalgets innstilling om menneskerettigheter i Grunnloven, avgitt til Stortingets presidentskap 10. januar 2012 (jfr. Dokument 16 (2011–2012)).

Etter vårt syn er saksområdet menneskerettigheter irrelevant i vurderingen om det skal skrives inn i den norske Grunnloven at samen er et folk og/eller et urfolk. Norge har ikke brutt noen menneskerettigheter fordi det ikke er nedfelt i vår Grunnlov at samene er et folk og/eller et urfolk.

I grunnlovsforslaget fremmes et forslag om at formuleringen «det samiske folk, som landets urfolk» skal skrives inn i grunnloven.

Som et argument for dette visers det til at både Regjeringen og Stortinget har omtalt samene i Norge både som et folk og som et urfolk. Men begge begrepene er flertydige. Regjeringen og Stortinget har brukt disse begrepene på en svevende og omtrentlig måte. Det er nå så sin sak, men når det gjelder formuleringer i Grunnloven så skal man etter vår mening etterstrebe et mest mulig klart og presist språk og benytte seg av entydige begreper. En bør ha såpass respekt for den norske grunnloven at en ikke opptrer språklig sløvt og omtrentlig i en slik sammenheng. I grunnlovsspørsmål må en etterstrebe en semantisk entydighet i valg av begreper, og derved vise sin respekt for Grunnlovens sentrale betydning og rolle for samfunnsforholdene i Norge. Forslagsstillerne har ved sitt valg av flertydige begreper sett bort fra dette når de formulerte sitt forslag.

Hva betyr så ordene urfolk og folk i norsk tale?

Om begrepet urfolk

I Norsk Språkråd sin Nynorskordbok kan man lese at ordet urfolk betyr den «første, opphavlege folkesetnad eller folkeslag på ein stad.». Det er uomtvistelig at ordet urfolk leder tankene til forestillinger om at dette dreier seg om «det aller første folk». Ønsker forslagsstillerne at den norske Grunnloven skal fremme den forestillingen at samene var de som bosatte seg først i Norge?  Å skrive inn i Grunnloven at samene er et urfolk, vil i tillegg være å grunnlovsfeste en historisk påstand om samene i Norge og om Norges historie. Er det dette forslagsstillerne ønsker?

Det blir også hevdet at å skrive inn i grunnloven at samene er et urfolk, er i «samsvar med samenes status etter folkeretten». Vår kommentar til dette er at begrepet urfolk aldri aldri blitt brukt i folkerettslige dokument.  Påstanden er følgelig feil.

Vi vet at det fra både Regjeringen og Stortinget er blitt uttalt at det er riktig å omtale samene i Norge som et urfolk med den begrunnelse at de tilfredsstiller betingelsen som er listet opp i artikkel 1.1.b i ILO-konvensjon nr. 169. Der kan man lese at «Denne konvensjonen gjelder for… b) folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet tilhører, på det tidspunkt da erobring eller kolonisering fant sted eller de nåværende statsgrenser ble fastlagt og som, uavhengig av sin rettslige stilling, har beholdt noen eller alle av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.»

Dersom en går igjennom de betingelsene som er opplistet i denne artikkelen, så vil en se at den norske befolkningen tilfredsstiller alle betingelsene. Om samene i Norge også gjør det, er heller tvilsomt.

En annen forklaring på hva ordet urfolk er, er at det er en oversettelse av den engelske formuleringen «indigenous peoples».  I dette tilfellet har en i underlig manøver, oversatt ordet «indigenous» (som ellers alltid blir oversatt til innfødte), til forstavelsen ur-. Deretter er ordet folk blitt tilføyd, altså urfolk. Dersom en oversetter ordet urfolk til engelsk på ordinær måte, så blir dette «aboriginal peoples». ILO har for øvrig selv påpekt at det ikke er noen internasjonal enighet om hva en skal legge i formuleringen «indigenous peoples». Beviset på at det er slik, er blant annet det forholdet at en under forhandlingene om hva som skulle bli innholdet i FNs erklæring om innfødte folk (FNs erklæring om «indigenous peoples»), ikke oppnådde enighet om hva en skulle legge i formuleringen «indigenous peoples». Det finnes derfor ikke noen nærmere beskrivelse i denne FN-erklæringen om hvem disse «indigenous peoples» er, ut over at de er innfødte folk. Denne erklæring ble vedtatt i 2007.

Forslagsstillerne har ikke gitt noen som helst antydning om hva de eventuelt har tenkt om dette, når de hevder at også internasjonalt er samene i Norge også å anse som et urfolk. Hva slags «indigenous peoples» er det de eventuelt har tenkt på? Befolkningen i Norge, medlemmene i de forskjellige partiene og stortingsrepresentantene, har et helt opplagt krav på en nærmere forklaring fra forslagsstillerne om hva de mener. Det er jo innholdet i Grunnloven dette dreier seg om. Da er det utilbørlig å opptre språklig sjuskete og saklig uklart.

Om begrepet folk

Forslagstillerne foreslår også at det skal grunnlovsfestes at samene er et folk. Men begrepet folk har flere betydninger.  I Norsk Språkråd sin Bokmålsordbok kan man lese om hva ordet folk kan betyr. Der står det at folk har flere betydninger. De skriver at folk betyr:

    « 1. innbyggere i et land, nasjon, være ett folk / folket vårt / det norske folk

       2. i bestemt form: borgerne, undersåttene i et land

3. ansatte; mannskap, onnefolk

4. stand, yrkesgruppe, interessegruppe, særlig i sammensetninger: avholdsfolk, høyrefolk, målfolk / næringslivets folk / embetsfolk, sjøfolk

5. innbyggere, folket på garden, i bygda

6. forsamling; mennesker, personer»

Ordet folk/folket er benyttet i Grunnloven. I § 49 kan man lese at «Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Stortingets representanter velges gjennom frie og hemmelige valg

Hvem dette folket er kan man lese om i § 50. Der står det at «Stemmeberettigede ved stortingsvalg er de norske borgere, menn eller kvinner, som senest i det år valgtinget holdes, har fylt 18 år.» 

Det er i henhold til disse bestemmelsene i Grunnloven, bare norske statsborgere som har stemmerett ved stortingsvalg. De utgjør derfor det norske «folket».

Begrepet folket/folk er i Grunnloven, som en kan se, benyttet i den samme mening som pkt. 1 og pkt. 2 i Bokmålsordboka til Norsk Språkråd.

Hvilken betydning legger forslagsstillerne i ordet folk? Det forteller de ingenting om. Betyr dette at de tar det for gitt at ordet folk i deres forslag, har samme betydning som ordet folket har i grunnlovsparagraf 49? Om så er tilfelle, vil det å grunnlovsfeste at samene er et folk, stride mot det samlede innhold i Grunnlovens §§ 49 og 50. Ifølge den norske Grunnloven har vi bare ett folk i Norge, de norske statsborgerne, som igjen er de «stemmeberettigede». Har forslagstillerne tenkt igjennom akkurat dette, og eventuelt fått dette vurdert hos personer som er eksperter på den norske konstitusjonen?

Dersom en ikke skal forstå formuleringen «det samiske folk» på samme måten som det er grunnlovsfestet en skal forstå formuleringen «det norske folk», hvordan skal en da forstå formuleringen «det samiske folk»? Ønsker forslagsstillerne å få grunnlovsfestet at samene er «innbyggerne i bygda» eller at samene er «en forsamling mennesker/personer»? I så tilfelle er det et svært underlig motiv for å fremme dette forslaget.

Et naturlig spørsmål som også må stilles her, er hvorfor er det fremmes et forslag om at det er bare samene som er et folk.   Bør det ikke i så tilfelle også grunnlovsfestes at for eks. nordmenn, kvener/finskættede og jøder er et folk? Hvorfor ønsker forslagsstillerne at bare en etnisk gruppe skal nevnes og dermed fremheves på denne måten i vår Grunnlov?

Er samene å anse som et folk(peoples) etter SP og ØSK ?

Forslagstillerne skriver at «Det er et solid og bredt faglig grunnlag for å konkludere med at samene er å anse som et folk etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK)».

Det blir ikke vist til noen faglig utredning som underbygger og konkluderer med dette. Påstanden må derfor ansees som udokumentert.

I artikkel 1 i SP heter det at

«1. Alle folk(«peoples», vår merknad) har selvbestemmelsesrett. I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling, og fremmer fritt sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.

I artikkel 1 i ØSK kan man lese at

«1. Alle folk(«peoples» vår merknad) har selvbestemmelsesrett. I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling og fremmer fritt sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.»

Hva legger så FN i begrepet peoples/folk i disse to konvensjonene? Det går ikke fram noe sted i disse to konvensjonene at etniske og nasjonale grupperinger anses som subjekt eller som «folk/peoples». Ut fra det faktum at FN fremhever at disse folk/peoples har uavgrenset selvbestemmelsesrett så kan dette ikke forstås på en annen måte enn at det FN legger i begrepet «peoples»/folk i disse to konvensjonene, er alle innbyggerne eller statsborgerne i en stat.

«Selvbestemmelsesrett»

I SP og ØSK slås det i første artikkel fast at «Alle folk («peoples» vår merknad) har selvbestemmelsesrett.». Disse to konvensjonene unndrar ikke noe saksområde fra saksfeltet selvbestemmelsesrett. Selvbestemmelsesretten er uavgrenset.

Det er som kjent bare selvstendige stater som har full og uavgrenset selvbestemmelsesrett, derfor må en trekke den slutningen at når FN har benyttet ordet «peoples» i disse to konvensjonene, så mener FN med dette, alle innbyggerne eller statsborgerne i en stat.  Dersom FN hadde ment at ordet «peoples» også innbefatter etniske grupper eller nasjonale grupperinger i en stat, så hadde jo FN selvsagt fortalt dette. I tillegg så ville noe slikt ha betydd at FN vedtok to konvensjoner som ville ha gitt folkerettslig grunnlag for en oppsplitting av en rekke stater, hvor eksistensen av etniske- og nasjonale grupper ville blitt lagt til grunn. De fleste statene består som kjent av to eller flere etniske- og/eller nasjonale grupper.

Derfor er det faglig uholdbart å hevde at det er «grunnlag for å konkludere med at samene er å anse som et folk etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK)». Samene i Norge er som kjent en etnisk- og/eller nasjonal minoritet i Norge.

Det forholdet at begrepet «peoples» er benyttet både i SP og i ØSK og at dette ordet er så sterkt knyttet til spørsmålet om selvbestemmelse, er tydeligvis problematisk for forslagsstillerne, for de skriver at «Jeg anser rapporten fra Stortingets Menneskerettighetsutvalg for å gi et riktig bilde når det påpeker at en synliggjøring av samene som folk eller urfolk i Grunnloven kan aktualisere spørsmålet om betydningen av bestemmelsene i SP og ØSK felles artikkel om folkenes rett til selvbestemmelse, men at dette ikke bør være til hinder for at samene omtales som et folk eller urfolk i Grunnloven.

Denne konklusjon blir vesentlig bestyrket når man ser hvordan våre statsmakter og ledende personer i det offentlige liv omtaler samene. Det er i det foregående dokumentert hvordan Regjeringen i sine stortingsmeldinger og Stortingets komiteer i sine innstillinger benytter formuleringen "samiske folk" på litt ulike måter en rekke ganger, og uten å reise dette spørsmålet

Det at våre statsmakter har benyttet begrepet folk om samene, uten å reise spørsmålet om dette innebærer at den samiske minoriteten har rett til uavgrenset selvbestemmelse i henhold til SP og ØSK, er ikke noe argument for å reise dette spørsmålet med full tyngde når begrepet foreslås skrevet inn i Grunnloven. Dette blir ytterligere påkrevet å gjøre når forslagsstillerne skriver at «samene er å anse som et folk etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK)»

Dersom en skriver inn i Grunnloven at samene er et folk, hvor ordet folk har den samme betydningen som ordet «peoples» er gitt i SP og ØSK så innebærer dette at samene, i følge folkeretten, har krav på uavgrenset selvbestemmelse. Ønsker forslagstillerne at det skal skrives inn i en paragraf i Grunnloven, som med utgangspunkt i folkeretten, gir grunnlag for å reise krav om opprettelse av en samestat på norsk territorium?

En slik paragraf i Grunnloven vil i så tilfelle stå i direkte motstrid til Grunnloven ånd og bokstav, som er nedfelt blant annet i § 1 i vår Grunnlov. Der heter det blant annet at «Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike….».  Formuleringen «udelelig… rike» forstår vi dit hen at dette er et «rike» som er udelelig i både geografisk og politisk forstand. 

Er det dette forslagsstillerne vil åpne for med sitt forslag? Ønsker de å legge til rette for at «riket» skal kunne bli delt?

Forslagstillerne hevder også at «Det er rettslig og politisk uomtvistet både nasjonalt og internasjonalt at samene er et urfolk. Høyesterett har slått fast dette, og samene er anerkjent som urfolk i kraft av ratifikasjonen av ILO-konvensjon nr. 169

Til den første påstanden om at «Det er rettslig og politisk uomtvistet både nasjonalt og internasjonalt at samene er et urfolk.», vil vi bemerke at det er riktig å si at deler av de norske myndighetene pleier å hevde at samene i Norge er et urfolk, men det er galt å hevde at det er slik også rettslig sett, for det finnes ikke en eneste domsavsigelse om har slått dette fast. Det er heller ikke blitt skrever inn i en eneste norsk lov at samene er et urfolk. Påstanden om at Høyesterett har slått fast at samene er et urfolk er desinformasjon. Dersom det er Selbudommen i Høyesterett forslagstillerne sikter til, så har vi følgende bemerkning til innholdet i denne dommen:

Førstvoterende, høyesterettsdommer Matningsdal uttaler riktignok under forhandlingene i denne rettsaken at ”Det er ikke tvilsomt at samene etter denne definisjonen (artikkel 1.1.b i C169. vår bemerkning) har status som urfolk i Norge”. 

Andrevoterende, høyesterettsdommer Rieber-Mohn uttaler under forhandlingene at ”Jeg kan ikke se at det foreliggende materialet gir grunnlag for å anta at disse regler gir reineierne i denne sak rettigheter eller påfører grunneierne plikter, utover det som følger av de tradisjonelle regler om rettserverv ved alders tids bruk,..”

Førstvoterende Matningsdal fremmer en påstand, men viser ikke til noe sakkyndig materiale som belegg for sin påstand.

Andrevoterende Rieber-Mohn argumenterer ikke mot at samene har status som urfolk, men mot at ILO konvensjon nr. 169 eller andre folkerettslige konvensjoner er relevant for saken.

    Matningsdal er ikke en sakkyndig person, når det gjelder å bedømme om samene tilfredsstiller betingelsene som er satt i ILO-konvensjon nr. 169 og om hvem konvensjonen er ment å gjelde for.

     Dommer Matningsdal fremmer i tillegg sin påstand uten begrunnelser og/eller henvisninger til betenkninger eller faglige utredninger rundt faktagrunnlaget.  Dermed må hans uttalelse om at «Det er ikke tvilsomt at samene etter denne definisjonen har status som urfolk i Norge», betraktes som ren synsing. 

Det er nå det ene. 

Det andre er at domsslutningen ikke henviser til ILO-konvensjon nr.169.  Den bygger kun på reindriftsloven § 2 første ledd 3. punktum og alders tids bruk. Dermed kan ikke Matningsdal sin uttalelse oppfattes som annet enn en slengbemerkning, i jussens latin kalt for et «obiter dictum». Om det er Selbudommen forslagsstillerne sikter når de viser til Høyesterett, så er deres framstilling dermed feil.

Sverige og Finland

Forslagsstillerne viser også til at ifølge den svenske grunnloven er samene i Sverige omtalt som folk og at samene i Finland er omtalt som urfolk i den finske grunnloven. De argumenterer så med at vi bør gjøre det samme i Norge slik at det blir «rettsharmoni» landene imellom.

Til det vil EDL bemerke at stortingsrepresentantene har et selvstendig ansvar når det gjelder hva som skal stå i den norske Grunnloven.  Dette uavhengig av hva andre land måtte finne på å skrive inn i sine grunnlover. Det er nå det ene. Det andre er at dersom man forfølger denne formen for logikk og oppfordring til usjølstendig holdning, så burde Norge snarest si opp sin ratifisering av ILO-konvensjon nr. 169. for å oppnå «rettsharmoni» fordi verken Sverige, Finland eller Russland har ratifisert denne konvensjonen.

Hammerfest 10.11.16

Jarl Hellesvik

Leder i EDL