• FNS konvensjon Vi kjemper for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr en hver form for etnisk diskriminering.
  • Politiske rettigheter Vi ønsker å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag.
  • Delt befolkning Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og svensk opprinnelse.
  • Likeverd og rettigheter Vi kjemper for demokratiet, for likeverdet og for like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge.
  • Like rettigheter for alle Vi er en tverrpolitisk organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd. Alle mennesker har samme rett til medbestemmelse.

Artikler og kommentarer

Når blir en innvandrer samisk?


I Finnmark Dagblad av 17. november 2011 har tidligere stortingsrepresentant for SV og nåværende gruppeleder for SVs kommunestyregruppe i Hammerfest Reidar Johansen gjort et tankeeksperiment som jeg her vil ta utgangspunkt i (innlegget er noe forkortet med forfatterens samtykke)

”Et tankeeksperiment: Tenk deg at den norske statsminister og/eller stortingspresidenten uttalte følgende: ”Vi kan ikke tillate at noen av disse innvandrere på noe tidspunkt kan få norsk statsborgerskap eller andre statsborgerlige rettigheter. Vi kan ikke risikere ei utvanning av den norske befolkning. Heller ikke kan vi akseptere at mennesker utenifra kan gifte seg til norsk statsborgerskap. Vi må sikre at det norske folk forblir etnisk norsk.” Hvilket ramskrik ville ikke stige opp mot den norske politiske himmel. Men nettopp dette tankeeksperiment ble gjort til virkelighet av sametingspresident Egil Olli i NRK Brennpunkt 14. november. Men her var det trusselen for at utvida demokratiske rettigheter for andre bosatte i Finnmark, som ikke står i samemanntallet, ville vanne ut samisk etnisitet og samisk befolkning. Professor Einar Niemi uttrykte det motsatte standpunktet meget klokt gjennom spørsmålsstillinga; når blir en ”innvandrer norsk” – ut fra Ollis samiske perspektiv; aldri!”

På linje med et overveiende antall av samer - er både Olli og tidligere sametingspresident Keskitalo - etterkommere av personer som er innvandret fra Finland til Norge. Med digitalarkivet som kilde (http://digitalarkivet.no/) ser vi at Olli slekta kom fra Munio traktene i Tornedalen som finsktalende og bosatte seg på vestsiden av Porsangerfjorden ca.1850 og ble same ved å assimileres i det lokale miljø. Keskitalo slekta opptrer første gang i folketellingen i 1875 (i alt 12 personer) og er da finsktalende innvandrere fra svensk del av Øvre Torneå. De bosatte seg i området på nordsiden av Varangerfjorden. Da navnet ikke forekommer i folketellingen i 1865, må en kunne anta at de har innvandret ca 1870. Også Keskitalo slekten ble samisk ved assimilasjon i lokalmiljøet. Andre finske innvandrere i samme område ble som kjent kvener.

Innvandringen bekreftes også ved lesning av slektsbøker som er skrevet for indre Finnmark. Et lite knippe av eksempler fra Kautokeinoslekter (1958) av Adolf Steen er illustrerende: Familien Eira kom ca 1726 fra Beldovuobme i Gällivarre, Gaup-familien: 1724 fra Kemi, Hætta: ca 1750 fra Øvre Torneå via dagens Hetta/Enontekis, Logje: 1643 fra Finland, Sara: 1730 fra Jukkasjärvi, Somby: 1700 fra Kemi, Tornensis: 1720 fra Øvre Torneå, Vars: 1725 fra Juxby muligens Jokkmokk, Boine: 1815 Finland, Keskitalo: 1910 Finland, Magga: 1891 Enontekis muligens Jukkasjärvi.

De som innvandret fra Finland og Sverige er blitt assimilert i befolkningen der de slo seg ned. Hele tiden har det skjedd en assimilering også inn i de samisktalende miljøene. I 1567 var det ikke mer enn vel 800 personer (ca 140 husstander) i hele Finnmark som ikke var norsktalende. (Antallet er avledet fra skattemanntallet i lensregnskaper) Med store avstander, har slike lokalsamfunn vært så små/fåtallig at de lett ville ha gått til grunne uten en supplerende innvandring.

Den finske innvandring til områder som i dag regnes som spesielt samiske har fått og får påfallende liten oppmerksomhet. Hvorfor? Hvem kan så besvare Niemis spørsmål: Når blir en innvandrer samisk?

Av Turid Bjørnstrøm,

leder EDL, Alta.