• Delt befolkning Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og svensk opprinnelse.
  • Politiske rettigheter Vi ønsker å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag.
  • FNS konvensjon Vi kjemper for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr en hver form for etnisk diskriminering.
  • Like rettigheter for alle Vi er en tverrpolitisk organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd. Alle mennesker har samme rett til medbestemmelse.
  • Likeverd og rettigheter Vi kjemper for demokratiet, for likeverdet og for like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge.

Aktuelt

Høyres samepolitiske prinsipper

Dersom Høyre vil at partiets politiske prinsipper skal gjøres gjeldende fra Lindesnes til Nordkapp og Grense Jakobselv, må formuleringen «samene har status som urfolk» ut av prinsipprogrammet.  

Jeg våger den påstand at programkomiteen neppe kan ha tenkt nøye gjennom konsekvensene for politikk- og samfunnsutviklingen nordenfjells av programposten som gir samene og de som i varierende grad er av samisk avstamning, status som urfolk. 

Formuleringen «Samene har status som urfolk i Norge» i programkomiteens innstilling til Høyres prinsipprogram, vil innebære som konsekvens, at prinsipprogrammet gjennom praktisk politisk handling i hverdagen, kun vil gjelde i deler av landet. I ca 40% av landet; «i det samiske bosettingsområdet Sápmi som strekker seg fra Hedmark til Finnmark» (stortingsmelding 2017 om reiselivet), vil innbyggerne og næringslivet her bli stilt overfor en annen politisk og forvaltningsmessig hverdag og virkelighet enn i resten av landet.

 

 

Påstanden om at samene er Norges urfolk/urbefolkning, har ingen rot i virkeligheten. Det finnes så langt som jeg kjenner til, ikke en eneste sosiologisk eller sosialantropologisk undersøkelse som påviser at samene, for eksempel de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall, har en slik livssituasjon i dag at de har behov for alle de særtiltakene som er blitt lovfestet, med udokumenterte påstander om at de er nødvendige. Det er grunnlovsfestet at forskjellsbehandling/diskriminering er tillatt kun når det kan påvises at det er behov for slike tiltak. Hva mener Høyre: Er statusen som «urfolk» en status  som kan nedarves gjennom generasjoner, uavhengig av den samfunnsmessige utviklingen, altså at det nærmest er et slags adelskap? Høyre bør derfor sørge for at det blir utredet om samene i Norge er en ILO 169 folkegruppe.


 Det er i denne sammenhengen  også på sin plass å vise til boka «Sametinget. Institusjonalisering av en ny samepolitikk» som ble utgitt sommeren 2018. Den er skrevet av Torvald Falch og Per Selle.  Falch er seniorrådgiver ved Sametinget. Han har vært rådgiver der siden 1990-tallet. Selle er professor ved UiB og UiT. Han har samiske- og samepolitiske spørsmål som sitt spesialområde. Han har skrevet en rekke bøker og artikler innen området og har hatt flere utredningsoppdrag for Sametinget.  Begge må derfor anses for å være blant de fremste kjennere i Norge av samiske forhold.  


 På s. 184 i boka viser de til en større undersøkelse som er blitt gjort og konkluderer blant annet slik: «Det er likevel svært interessant at det for alle grupper er kommunepolitikken man i størst grad har prøvd å påvirke, altså den institusjonen der nærheten til og viktigheten i det daglige livet er størst. Igjen ligger de som står i Sametingets valgmanntall høyest, en gruppe som framstår som særlig politisk interesserte og ressurssterke.» (uthevet av meg.)


 Er det ikke på tide at Høyre  stiller seg spørsmålet om det er riktig at en slik befolkningsgruppe skal bli begunstiget med en rekke politiske privilegier og andre særtiltak?  Sametingsystemet tildeles stadig mere makt innen politikk og forvaltning. Ved å vise til juridiske forpliktelser, slipper myndighetene å dokumentere behov og begrunne standpunktene reelt.


 "Urfolk" er en etnopolitisk konstruksjon og som politisk verktøy, et gnagsår for folk og næring nordenfjells. «Urfolk» er i tillegg et folkerettslig koblingsord som med jevne mellomrom uten rot i virkeligheten, fører til påtale fra FN-systemet om norsk krenkelse av folkeretten, men likevel med påfølgende anbefalinger til norske myndigheter om politiske tiltak, - som man ofte kjenner igjen i meldinger år tilbake på hjemmesidene til nsr.no og saamiconcil.net


 Uten dokumentasjon i reelle behov, men med anbefalinger fra FN-systemet skaffer NSR seg et «legitimt» grunnlag for å fortsette sitt arbeide med å plage befolkningen i nord ved å bruke "Politisk avdeling for samer og nasjonale minoriteter», SAMI;  (nu i realiteten politisk avdeling for urfolk etter at de andre minoritetene i fjor høst ble flyttet over til Kulturdepartementet)  i KMD til å presse regjeringen. Ved å studere postlisten til Sametinget som kan leses på  sametinget.no, kan en danne seg et bilde av hva NSR ser på som kritisk nødvendige tiltak for å ivareta samisk kulturarv.  Det er som man vil se, ikke småtteri. 


 Hvert steg trenger ikke være så dramatisk, men totalt sett i et langsiktig perspektiv, vinner samelandsideologene strategiske seire;  en endeløs udemokratisk ordning griper sakte, men sikkert om seg. For å si det på denne måten: Summen av makt i nord er en konstant. Den makt Sametinget har fått og ønsker seg mer av, betyr at de ordentlige folkevalgte i nord, får redusert handlingsrom og mindre tid til å gjøre det de er valgt til å gjøre. Sametinget er egentlig et demokratisk problem. Høyres Landsmøte bør sørge for at SAMIs rolle i norsk politikkutvikling blir utredet. 

Storresolusjoner


Konklusjon 2:                                                                                                                                                                                      Dersom Høyres prinsipprogram ikke skal oppfattes og oppleves som en vits nordenfjells, må Regjeringen trekke "Prop. 116 L (2017-2018) Endringer i sameloven (konsultasjoner)» 


"Prop. 116 L (2017-2018) Endringer i sameloven (konsultasjoner)» - sammen med statusen til samene som «urfolk» og samarbeidsavtaler mellom Sametinget, fylker og kommuner - vil i praksis innebære at de gode tiltakene som resolusjonene «Velferd i kommuner og fylkeskommuner» og «Lokal verdiskapning» anbefaler å gjennomføre, ikke kan skje i det omtalte by- og landområdet «Sápmi", uten at folkevalgte organer og administrasjonen involverer Sametinget og samiske organisasjoner (lag, foreninger, nettverk) i politikkutviklingen; i forkant og underveis i utrednings- og beslutningsprosessen og i oppfølging av vedtak.  Bare det at slike forhandlinger gjennomføres, innebærer i realiteten tilsidesettelse av folkestyre og demokratiske regler for skikk og bruk i offentlig politikk og forvaltning. Med sin etniske slagside er lovproposisjonen  en test av tålegrensen til en hel landsdel i form av av fantasifulle og krenkende politiske påfunn. 


I lovproposisjonen - en hjertesak for NSR - er det foreslått å lovfeste at statlige, fylkeskommunale og kommunale organer, ned til det aller laveste og minste underutvalg, skal ha plikt til å konsultere (dvs forhandle) i lukket rom med samiske interesser. Lovproposisjonen vil åpenbart føre til organisasjonsendringer i kommunene, forsinkelser og store kostnader i forbindelse med saksforberedelser, gjennomføring av forhandlinger, valg og oppfølging av beslutning som påpekt ovenfor. Det gjør ikke saksfeltet mindre problematisk ved at lovproposisjonen kan føre til at konsultasjonsplikten i praksis, etter hvert blir landsomfattende!                          OBS: I lovproposisjonen er det faktisk lagt opp til det. 


"Å påføre kommunene konsultasjonsplikt med alt det innebærer av prosedyrer ihht. FPIC-prinsipp (innhenting av forhåndsinformert samtykke i alle saker som kan berøre samiske interesser) så ville både kommunene og Sametinget drukne i byråkratiet det ville medført, når alt av enkeltsaker skal bli konsultasjonsmat for Sametinget. Det byråkratiet ville spist av det kommunene primært skal holde på med, tilby tjenester til innbyggerne sine". (ordfører Johan Vasara, Ap, Kautokeino, 18.11.17). Bedriftene må få bruke sin tid på hvordan tjene penger og utvikling. Kommunens politikere og byråkrater må bruke sin tid på å gjøre en en enda bedre jobb for fellesskapet og ikke på en udemokratisk, unødvendige og ressurskrevende ordning som den foreslåtte konsultasjonsplikten.


Dersom Sametinget skal klare å forvalte en slik omfattende forhandlingsordning som Regjeringen legger opp til, vil Sametinget bli nødt til å ansette flere saksbehandlere. sametingsbyråkratiet må bygges ut og pengeoverføringene til samiske formål må antagelig øke betydelig som en følge av lovfestet konsultasjonsplikt. 


Regjeringens lovarbeide i samråd og forståelse med Norske Samers Riksforbund (NSR) og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), om endringer i sameloven, bryter med prinsippene om demotkratiprosesser og utfordrer Høyres prinsipper om likhet for loven og likeverd, om respekt for eiendomsretten og tillit til lokalsamfunnet, om et levende demokrati og folkestyre, om den lokale råderetten og kommunalt selvstyre, om bekjempelse av diskriminering og rasisme, og om en effektiv offentlig sektor med åpenhet og Innsyn.

Under arbeidet med regionreformen i 2016 ble Sametinget av Regjeringen overraskende tildelt rollen som "regional samfunnsutvikler" med en påfølgende oppfordring til nordnorske miljøer: «Et samlet nord kan også gjøre det bedre for de samiske interessene og Sametinget når de skal koordinere sin politikk i Nord Norge». Begrunnelse: «urfolkenes rettigheter står høyt på dagsordenen». I 2018 fremmet så Regjeringen lovproposisjonen om konsultasjonsplikt som avgjort ikke barer «gjør det bedre», men også åpner for nye muligheter, for NSR og NRL,  når de skal koordinere sin politikk, - heretter også utenfor Nord Norge.   


 Paradokser. Selvmotsigelser. Forvirring.

Hvorfor insisterer Høyre-statsråder fortsatt på at samer er urfolk?:

Det var gledelig og en lettelse at Høyre i Stortinget stemte mot representantforslagene om å skrive ett folk/samene som urfolk inn i Grunnloven. Det oppleves imidlertid som forvirrende, selvmotsigende og skaper usikkerhet når Høyre-ledere i skrift og tale også etter stortingsvedtaket i grunnlovsspørsmålet, fortsetter å omtale samer som urfolk. 

HM Kong Harald V høsten 2016: «At vi skal erkjenne at vi, på tross av all vår ulikhet, er ett folk. At Norge er ett». Under åpningen av det 8. Sameting 11. oktober 2017 leste Kongen fra talen overlevert ham av statsråd Jan Tore Sanner, - med en innledende hilsen til Sametingets medlemmer som representanter «for ett folk - samene - Norges urfolk». I sin tale til det norske folk nyttårsaften 2018  minnet Kongen oss igjen om at vi er ett land og ett folk. H-statsråder overser Kongen og grunnlovsbestemmelser og sørger også for at ungene i barnehagene og elevene i grunnskolen blir indoktrinert med at «Fordi de levde av naturen" er samene «Norges urfolk». «Det betyr at det var de som bosatte seg nord i landet vårt først».  (”Forskrift rammeplan for barnehagenes innhold og oppgaver”, lærebøkene Gaia og Cumulus).

En virkelighet i nord og en annen i syd, om Finnmarksloven og konsultasjonsordningen:

“Fra min tid som kommunalminister er det spesielt to samepolitiske saker jeg vil fremheve. For det første fikk regjeringen skåret gjennom i en langvarig verkebyll, forvaltningen av fellesarealene i Finnmark gjennom Finnmarksloven. …For det andre vil jeg nevne konsultasjonsavtalen med Sametinget, som ble undertegnet i 2005, er en sak som jeg er glad for at vi fikk gjennomslag for” (statsminister Erna Solberg i en kronikk i Nordlys 5. februar 2016).

Lederen i tidligere Finnmark HøyreJo Inge Hesjevik, sier til avisen “Finnmarken” den 29.august 2015 om sametingspolitikerne at: “De har faktisk mer makt enn oss som sitter på fylkestinget innenfor realpolitikk. Med konsultasjonene som de får med regjeringa, har de eksempelvis mye større innflytelse på nasjonens fiskeripolitikk, enn vi har på fylkestinget.”. 

Daværende ordfører i Alta og fylkestingsrepresentant for Høyre, Laila Davidsen, uttaler til «Altaposten» den 31. mars 2015 at “Det vi opplever er at alle demokratiske prosesser settes ut av spill av at Sametinget har fått eksklusiv rett til å endre spillereglene. Nå er det på høy tid at vi får vite hva som foregår i de såkalte konsultasjonene mellom Sametinget og Regjeringen. Det eneste vi nå vet er at godt forankrede demokratiske prosesser settes til side, og at Finnmark blir stående igjen som en taper. …”.


Finnmarkseiendommen/FeFo og Sametinget med tynnslitt legitimitet i befolkningen:                                                                                                                                                                                                                                                                                   ”Finnmarkingene er nå herrer i eget hus med FeFo og det har blitt en meget bra løsning synes jeg, det har egentlig gått over all forventning. I stedet for at alle skulle møte opp og diskutere med statlige myndigheter og et statlig selskap egentlig som forvaltet grunnen her, så er det nå valgte representanter for både Sametinget og fylkestinget, som nå sitter i styret, og de svarer altså til sine oppdragsgivere i det. Det betyr at du har fått folkevalgte, og en legitimitet som ikke var der tidligere” (statsminister Erna Solberg 1. juli 2016 i Lakselv under ti-årsmarkeringen av Finnmarkseiendommen FeFo i følge NRK Sápmi).

I en NORUT-rapport «Finnmarkslandskap i endring" fra 2015 fremgår det at bare 25% av finnmarkingene er enig i at Finnmarkseiendommen har bidratt til at finnmarkinger er «herrer i eget hus». 59% av finnmarkinger er enig i at «Finnmarksloven fører til forskjellsbehandling av samer og andre finnmarkinger». Kun 13% svarer at de har stor eller svært stor tillit til Finnmarkseiendommen. På spørsmålet om befolkningen har «svært stor eller stor tillit til institusjonen Sametinget» svarer kun 8% ja på spørsmålet. 

Finnmarkingene har levd med finnmarksloven og FeFo i 12 år. NORFAKTA gjennomførte en spørreundersøkelse for Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) i januar 2018, om befolkningen i Finnmark sitt syn på et forslag om «at kommunene i Finnmark i fellesskap skal oppnevne det styret som skal bestemme hvordan Finnmarkseiendommen skal brukes?» Resultatet av spørreundersøkelsen viste at 75% var positiv til forslaget og bare 11% var negativ til forslaget. Finnmarkingene foretrekker altså en annen styringsmodell av Finnmarkseiendommen enn den som gjelder i dag, hvor Sametinget som kjent, utpeker 50% av styremedlemmene. 

Ca 13-14% av de stemmeberettigede i Finnmark er innmeldt i Sametingets valgmanntall. Når FeFo skal vurdere godkjenning av et tiltak som endret bruk av utmark i Finnmark, skal – adm/styret iht finnmarkslovens formålsparagraf - ved interessekonflikt mellom samiske og ikke-samiske interesser, gi samiske interesser forrang. Således fremgår det av FeFo’s saksdokumenter vedrørende driftskonsesjon til NUSSIR at det legges ensidig vekt på "samiske rettigheter og interesser" som vurderes konkret. I og for seg ikke i brudd med finnmarksloven, men et nedslående eksempel på hvordan en lov som ikke er etnisk nøytral lov, som konsekvens, fører til diskriminering av majoritetsbefolkningen og ikke-samiske minoriteter, ja faktisk også av samer som ikke driver med rein. 

4. mars 2019 gikk høringsfristen ut på det Regjeringen omtaler som «Tekniske endringer av finnmarksloven». Høringsuttalelsene dokumenterer at Regjeringens endringsforslag oppfattes og oppleves som noe ganske annet enn «tekniske endringer».  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--tekniske-endringer-i-finnmarksloven/id2621337/?exp. Høyreledelsen har derfor fortsatt en mulighet til å fremme og gjennomføre en "FeFo-løsning" som finnmarkingene kan leve med. 


 Voksende motstand mot Regjeringens samepolitikk (sametingspolitikk):                                                                                                                                                                                                     ”Sametingssystemet – som jo er selve kjærneinstitusjonen i den nye samiske offentligheten – fremstår altså uten legitimitet i den viktige gruppen av ikke-registrerte samer. Dette er ett av de aller mest sentrale funnene i boken.  .... men ut fra våre data fremstår det i stor grad som et aktivt valg å ikke tilslutte seg Sametingsystemet. Det handler i alle fall i noen grad om at man som same ikke ser seg tjent med en slik institusjon og ikke tror det tjener samiske interesser mer allment”. (“Den samiske medborgeren” , forskere ved UiB og UiO, side 275).

Høyreledelsen er i utakt med partifeller i nord. En spørreundersøkelse som Sentio utførte for NRK Sápmi før valget i 2013 blant personer innmeldt Sametinget valgmanntallet, viste at 65,5% av Høyrevelgere og 95,5% av FrP-velgere svarte nei på spørsmålet om Sametinget burde tildeles mer politisk makt og innflytelse. 50% av Ap-velgerne svarte også nei! Det virker som om partiledelsen mener at staten alltid har rett. Det gis et inntrykk av at den kan heve seg over andre og fortsatt mene å ha rett, når partifeller og velgere i nord mener den tar feil. 

NSR-Høyrelinje i politikkutviklingen nordenfjells?:

Norske Samers Riksforbund er et ytterliggående rettighetsorientert riksparti. 

Odd Mathis Hætta, én av stifterne av partiet, mangeårig styremedlem samt leder der i en periode, meldte seg ut av NSR da partiet på 90-tallet endret strategien fra språk og kultur til politisk makterobring. Han skriver :  

"De (ikke essensielle, men konstruerte samer, Hættas definisjon, min bemerkning) omfattes ikke av ILO fordi de ikke skiller seg ut fra den øvrige befolkning ved demografi, næringsutøvelse, bosettingsmønster, økonomiske og sosiale forhold og heller ikke gjennom egne og særlige tradisjoner og skikker, eller politiske institusjoner. Det eneste som er igjen, er å gå til gamle slektsbøker for å finne en oldemor som kanskje forsto samisk». Og da er det ifølge Odd Mathis Hætta 

«ikke lenger språket som er bærebjelken i samemanntallet, men rase og blod». De konstruerte samer (nu også omtalt som "de nye urfolk", min bemerkning) er i flertall i Sametingets valgmanntall. Dette er en av forklaringene på Sametingets sviktende legitimitet også blant samene. (I en periode var et æresmedlem i NSR leder av Høyres samepolitiske utvalg og Sentralstyrets høringsinstans). 

NSRs makterobringsstrategi kommer til uttrykk på forskjellig vis, bl.a gjennom uttalelser á la "vi skal ta tilbake det landet vi har mistet» og lignende spenstige proklamasjoner. Partiet henter støtte i deler av akademia bl.a i læreboken «Samerett», pensumlitteratur på masterstudiet i rettsvitenskap ved UiT, skrevet av førsteamanuensis cand. jur. Susann Funderud Skogvang: "Som de første beboere i det nordlige Norge er det ikke unaturlig at samene hevder eiendomsrett til grunnen i deler av Sameland på grunnlag av okkupasjon (side 232). Ledelsen ved UiT istemmer: "Vi hyllar Sametinget, som tok éin bit av staten primært i nord. Vi framsnakkar FEFO, som tok ein stor bit» (viserektor Sveinnung Eikeland i Nordnorsk Debatt 8. juli 2018).


kk        Er programposten : ”Høyre vil mot 2030 bidra til å videreutvikle Sametingets virksomhet”  et fortsatt gjeldende løfte? Hvordan er formuleringen «.. det samiske bosettingsområdet Sápmi strekker seg fra Hedmark til Finnmark» i  Meld. St.19 (2016-2017) "Opplev Norge - unikt og eventyrlig», å forstå?  Norske Samers Riksforbund og Norske Reindriftssamers Landsforbund etablerte i kjølvannet av Alta-aksjonen et samarbeide om å utvikle og følge opp samepolitiske strategier og tiltak. Det var enighet om at NSRs hjertesaker skulle være knyttet til «urfolksrettigheter» og ILO-konvensjonen nr.169. NRLs hjertesak skulle være selvstyre og lovfestet arealvern for samisk reindrift. 


 I lukket rom (se §19 i offentlighetsloven, unntaksbestemmelse om åpenhet og innsyn, som ble fremmet omtrent samtidig med Konsultasjonsavtalen) er Regjeringen, NSR og NRL enige om at formålsparagrafen i Sameloven må endres med å føye følgende til gjeldende tekst:  "Loven gjelder med de begrensninger som følger av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter". Forslagsstillerne argumenterer med at endringen ikke får noen betydning i juridisk henseende. Hvis tilføyelsen ikke får noen betydning, hvorfor da skrive endringen inn i loven? 

 

En tilsvarende formulering i finnmarksloven skulle heller ikke få noen  betydning, bortsett fra da at den forutsetningsvis skulle bidra til verdiskapning, samhold og trivsel. Den politisk samelandsbevegelsen omtaler finnmarksloven (og konsultasjonsordningen) som «dialogverktøy". Et psykologisk, politisk våpen for å presse myndighetene, og en kilde til splitting, misforståelser, krangel og spetakkel, er nok en mer dekkende betegnelse. 


Såkalte samarbeidsavtaler som NSR har fått på plass, mellom fylkeskommuner og kommuner og Sametinget, omtales også som «dialogverktøy». I «Finnmarken» 11. januar 2016 berømmer statsråd Jan Tore Sanner Sametinget for å ha «tatt aktivt grep og inngått samarbeidsavtaler. .. Tromsø og Bodø er gode eksempler i så måte». Ja, gode eksempler på Sametinget, - nu også som kommunalpolitisk overkikador.

 

NSRs hjertesaker har så langt vært prioritert av samarbeidspartnerne. Nu står NRLs hjertesaker for tur.  Hva blir Høyres svar på det som alle - som vet - vet vil komme, fra den politiske samelandsbevegelsen? 

 

I partiprogrammet 2017-2021 heter det at Høyre vil: "Sikre reindriften som en viktig næringsvei. Samenes medvirkning for reindriften skal ivaretas» . I en valgkampvideo fra Høyre i 2017 er budskapet: «Naturen tilhører reindriftssamen». Av "Beavdegirji ● Møtereferat" 19. juni 2018fra forhandlingene mellom Sametinget og KMD 19. juni 2018 fremgår det under sak "Samerettsutvalget II - øvrig oppfølging» at "Statsråden orienterte videre om at Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker å starte samtaler med Sametinget om oppfølging av den delen av samerettsutvalgets forslag som gjelder opprettelse av utmarkstyrer og ny forvaltningsordning i Nordland og Troms». Monica Mæland (H) ser altså frem til å møte Aili Keskitalo (NSR) -  i lukket rom - for å forhandle over hodene på folkevalgte organer om rammebetingelsene for tilværelsen til folk og næring nordenfjells. Hva mener delegatene fra Nordland, Troms og Finnmark og for såvidt også de fra Trøndelag og Hedmark til Høyres Landsmøte, om nettopp dette påfunn? 

 

 

«Sitter man ikke ved bordet, så er man på menyen» (Iver Neumann). Regjeringens samepolitikk (egentlig sametingspolitikk) utvikles  uten offentlig oppmeksomhet fordi den skjer i lukket rom. Hva er det egentlig som bestemmes over hodene på de som politikkutviklingen angår, befolkningen, de folkevalgte og næringslivet? Det blir man orientert om i ettertid. Sametingspolitikk som er forankret i etnisitet og avstamning, er i ferd med å ta et irreversibelt grep om folk og næring nordenfjells.Et bevisst grep om samepolitikken, må tas nu. Hvis ikke tar sametingspolitikken et irreversibelt grep om Høyre og oss alle sammen. Demokratiet må tas på alvor ellers fungerer det ikke. 

Til slutt: Står programposten ”Høyre vil mot 2030 bidra til å videreutvikle Sametingets virksomhet”  fortsatt fast.Konklusjon 3:

Høyres Landsmøte 2019 bør klargjøre hvilken rolle partiet mener at Sametinget og den samiske reindriften skal ha ved bruk og forvaltning av utmark og statsallmenninger? Landsmøte bør videre vedta at det igangsettes en politisk prosess for å fremme tiltak som gjeninnfører politisk ytringsfrihet og demokrati her i landet samt å ta de politiske skritt som er nødvendig 

for å gjøre slutt på at befolkningen i Finnmark blir behandlet som husmenn, de får lov til å bo og arbeide der, men det er «storbonden», Sametinget, som egentlig bestemmer.

 

Tromsø, 10 . mars 2019

 

Med vennlig hilsen


Karl-Wilhelm Sirkka


916 17 392

PS:

 

Jeg legger ved Tråante-erklæringen 2017 i det jeg minner om at NSR er en sentral del av Samerådet. NSR har ratifisert erklæringen og dermed gjort den til sin egen politikk, i sin helhet faktisk! les her:

http://www.saamicouncil.net/fileadmin/user_upload/Documents/Julgg%C3%A1%C5%A1tusat/Tr%C3%A5ante_deklarationen_svensk.pdf