• Delt befolkning Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og svensk opprinnelse.
  • Likeverd og rettigheter Vi kjemper for demokratiet, for likeverdet og for like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge.
  • Politiske rettigheter Vi ønsker å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag.
  • FNS konvensjon Vi kjemper for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr en hver form for etnisk diskriminering.
  • Like rettigheter for alle Vi er en tverrpolitisk organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd. Alle mennesker har samme rett til medbestemmelse.

Aktuelt

Forslaget i “Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)” aktualiserer et sentralt, verdipolitisk prinsipp

Hammerfest 6.10.18

Av

Jarl Hellesvik

Leder i Etnisk og Demokratisk Likeverd(EDL)

Lovforslaget i denne proposisjonen - “Prop.116L (2017-2018)”- som nå er blitt forelagt Stortinget, har en verdipolitisk dimensjon over seg. Det aktualiserer et sentralt, verdipolitisk prinsipp.

Dette verdipolitiske grunnprinsippet er en av de mest sentrale bærebjelkene innen det feltet som omtales som “den demokratiske ide“. Dette grunnprinsippet ble formulert allerede for omkring 2300 år siden av Aristoteles. Han uttalte at “Demokrati oppstår når man tilstreber alle borgeres frihet og likhet, og tar hensyn til alle borgere, men ikke deres art.”

Denne verdipolitiske grunnholdning har vært en ledestjerne for ekte, demokratisk, tenkende mennesker siden den gangen. 

Det er ikke tilfeldig at det i 4 menneskerettighetskonvensjoner, på kategorisk vis, er nedfelt forbud mot permanent, statlig, forskjellsbehandling av mennesker, med utgangspunkt i etnisitet og avstamming. Disse 4 konvensjonene er innbefattet i Grunnlovens §92.

Det blir ikke noe sted i proposisjonen drøftet om lovforslaget kan stå i motstrid til innholdet i nevnte menneskerettighetskonvensjoner og dermed, samtidig mot nevnte innhold i Grunnloven.

Proposisjonen viser ikke til noen folkerett eller menneskerettighetstraktat som pålegger Norge å vedta slike lovbestemmelser som proposisjonen foreslår.

Det som aktualiserer dette prinsipielle, demokratiske - og verdipolitiske spørsmålet, er at lovforslaget innebærer en varig-, gjennomgripende- og strukturell forskjellsbehandling , med utgangspunkt i etnisitet og avstamming. Dette på alle forvaltningsmessige - og politiske nivåer i Norge.

Regjeringen har unnlatt å drøfte denne problemstillingen. Dette på tross av at statlig, lovfestet forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamming, er noe av det mest følsomme en stat kan gi seg inn på.

Dette også på tross av at det i flere menneskerettighetskonvensjoner, på kategorisk vis, er nedfelt et forbud mot slik forskjellsbehandling. Dette er konvensjoner som Norge har ratifisert og i sin helhet, gjort internrettslig, gjeldende i Norge.

Proposisjonen viser ikke til noen forskning eller undersøkelser som dokumenterer at samene eller de som i varierende grad er av samisk avstamming i Norge, har behov for en slik lov for å kunne klare seg i Norge, på lik linje med den øvrige befolkningen i landet.

Dersom Stortinget vedtar dette lovforslaget, vil det derfor være et brudd med en hevdvunnen, demokratisk tankegang, og det vil blant annet innebære at vår lovgivende forsamling ignorerer Aristoteles sin uttalelse om hva et demokrati er for noe.

I fortsettelsen nedenfor har jeg punktvise kommentarer og merknader til sentrale deler av lovforslaget.

 

Denne proposisjonen fremmer et lovforslag som om det blir vedtatt, innebærer at statlige organer, fylkeskommuner og kommuner, ned til det minste og laveste underutvalg i en kommune, får lovfestet plikt til å “konsultere” Sametinget og samiske organisasjoner . Dette også i saker som kan berøre “samiske interesser”. Dersom lovforslaget blir vedtatt vil dette være den mest omfattende utvidelse av Sametingssystemets makt og innflytelse noensinne. Etnifiseringen av politikk og forvaltning nordenfjells vil bli nærmest total. Forskjellsbehandling i form av begunstigelser til de som i varierende grad er av samisk avstamming, vil bli kraftig utvidet.

Med konsultasjoner mener ikke Regjeringen det som en vanligvis forstår med det ordet, dvs. “å spørre til råds” (Se Språkrådets bokmålsordbok). Konsultasjoner betyr i dette lovforslaget forhandlinger. Denne konklusjonen er det berettiget å rekke fordi at i kapittel 12 i proposisjonen ”Merknader til lovforslaget”, kan en i en merknad til forslag til § 4-6 med overskrift ” Innholdet i og formålet med konsultasjonsprosessen” lese blant annet dette: ”Det følger av første ledd første punktum at konsultasjonene skal foregå i god tro og med formål om å oppnå enighet. Enighet skal være målet med konsultasjonene, selv om det ikke er et absolutt krav om at enighet må oppnås.” (Uthevet og understreket av meg.)

Altså ikke et absolutt krav, men allikevel et kategorisk krav om å oppnå enighet. Når to eller flere personer møtes i den hensikt å bli enige, omtales slikt ellers som forhandlinger. Jeg kommer derfor i fortsettelsen til å benytte meg av ordet forhandlinger. Regjeringens merknader til lovforslaget vil være bestemmende for hvordan til dels svevende formuleringer i loven skal forstås. Dette dersom Stortinget ikke uttrykkelig sier noe annet.

Det finnes ikke noe pålegg i ILO -konvensjon nr. 169 (C169) eller andre konvensjoner eller traktater som Norge har ratifisert, om å lovfeste en forhandlingsplikt med den type befolkningsgrupper som C169 er ment å ivareta interessene til. (Jeg tar ikke opp her spørsmålet om samene i Norge i dag er berettigede til å bli beskyttet av innholdet i C169.) Dette innrømmes i proposisjonen. Dessuten er det nedfelt artikkel i artikkel 34 i C169 at «Arten og omfanget av de tiltak som treffes for å gi denne konvensjonen virkning skal fastsettes på en fleksibel måte, og med hensyn til særegne forhold i hvert enkelt land.»

   Dette betyr at lovforslaget bunner i politiske motiver som finnes i Regjeringen og ikke noe annet. Hva disse politiske motivene er blir det ikke gjort rede for, annet enn et forsøk på å overbevise om at loven vil føre til enklere beslutningsprosesser (sic!)

Det blir ikke lant fram noen dokumentasjon i proposisjonen på at samene, eller de som i varierende grad er av samisk avstamming, har behov for en slik lovfestet rett til særbehandling eller forskjellsbehandling i offentlige saksbehandlings - og beslutningsprosesser. Dette for å kunne klare seg på lik linje med den øvrige befolkningen i Norge. Det burde i denne sammenhengen vært framlagt en undersøkelse på hva som i dag er den sosiologiske sammensetningen til de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall. Det er tross alt disse som utgjør “befolkningen” i sametingssystemet. Dette fordi at det er kun de som har stemmerett ved sametingsvalgene. Her er det på sin plass å opplyse om at det er flere innmeldte i Sametingets valgmanntall i Tromsø kommune enn i Karasjok kommune. 

Det må også nevnes at i boka “Den samiske medborgeren” (2015) som er skrevet i felleskap av tre professorer og en stipendiat ved UiO og UiB, blir det dokumentert og konkludert med at samene i Norge ikke er politisk marginalisert eller er en politisk svak gruppe. For egen del vil jeg føye til at forsvarsministeren i Norge i dag er same, 3 av 4 stortingsrepresentanter innvalgt fra Finnmark er samer, minst 35% av de innvalgte i Finnmark fylkesting er samer, herunder fylkesordfører og fylkesvaraordfører, og at 35% av kommunestyremedlemmene i Hammerfest kommunestyre er samer, herunder ordfører og varaordfører. Slik kan en fortsette.

Årsaken til at jeg trekker dette fram, er at det er slått uttrykkelig fast i ”FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering”(ICERD), at det er kun når det kan påvises et slikt behov, at det er lov å begunstige etniske eller avstammingsrelaterte befolkningsgrupper. Dette med utgangspunkt i etnisitet og avstamming. Det heter også at når den eventuelt innførte forskjellsbehandlingen/begunstigelsen har ført til likhet, skal slike ordninger avskaffes.

Dette går klart fram av innholdet i artikkel 1. 4. i ICERD. Der kan en lese at: ”Særlige tiltak som settes i verk utelukkende for å sikre tilfredsstillende framgang for visse rasegrupper, etniske grupper eller individer som trenger slik beskyttelse som kan være nødvendig for å sikre at disse grupper eller individer på like vilkår skal kunne nyte og utøve menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, skal ikke anses som rasediskriminering forutsatt at tiltakene ikke fører til at det opprettholdes særlige rettigheter for forskjellige rasegrupper, og at de ikke fortsettes etter at de mål tiltakene tok sikte på, er oppnådd.”

Dersom det ikke kan dokumenteres at det er behov for de begunstigelser i form av forskjellsbehandling, som loven foreslår for de som i varierende grad er av samisk avstamming, så vil disse lovforslagene være et brudd med Grunnlovens §92 hvor det heter at ”Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.”

Konkret innebærer innholdet i nevnte grunnlovsparagraf at lovforslaget vil være et brudd med innholdet i 4 menneskerettighetskonvensjoner som Norge har ratifisert. Dette om ovenfor, nevnte behov for forskjellsbehandling/begunstigelser ikke kan dokumenteres. 

Innholdet i nevnte grunnlovsparagraf innebærer at menneskerettighetstraktatene er gjort rettskraftig i Norge i sin helhet. De konvensjonene/traktatene som jeg sikter til, er:

FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for

rasediskriminering” (ICERD), 

”FN- konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP)”,

”FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK)» og

”Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK)”.

Innholdet i Grunnloven står over alle andre norske lover og forskrifter. Disse må derfor vike når de står i motstrid til blant annet Grunnlovens §92 og nevnte traktater.

Det innholdet i nevnte konvensjoner som jeg sikter til er:

FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering”, Der heter det i artikkel 1 at:

1.1. I denne konvensjon betyr uttrykket "rasediskriminering" enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse hvis formål eller virkning er å oppheve eller begrense anerkjennelsen av, nytelsen eller utøvelsen på like fot av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller hvilket som helst

annet: område av det offentlige liv.”

Og i artikkel 1. 4. at: ”Særlige tiltak som settes i verk utelukkende for å sikre tilfredsstillende framgang for visse rasegrupper, etniske grupper eller individer som trenger slik beskyttelse som kan være nødvendig for å sikre at disse grupper eller individer på like vilkår skal kunne nyte og utøve menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, skal ikke anses som rasediskriminering forutsatt at tiltakene ikke fører til at det opprettholdes særlige rettigheter for forskjellige rasegrupper, og at de ikke fortsettes etter at de mål tiltakene tok sikte på, er oppnådd.”

FN- konvensjon om sivile og politiske rettigheter ” sin artikkel 26. Der heter det at: Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven. I dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling på noe slikt grunnlag som rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller stilling forøvrig.”

Denne artikkelen forteller oss at innholdet i artikkel 27 i SP ikke kan benyttes som argument for en permanent, statlig forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet- og avstamming.

I artikkel 27 heter det at «I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk

Artikkel 27 blir respektert i Norge. Ingen nekter for eksempel samene å drive kulturell aktivitet i Norge. Det joikes for eksempel i alle kanaler. KMD trekker i proposisjonen, en rekke ganger fram artikkel 27 som et argument for at denne artikkelen innebærer en slik lovfestet forskjellsbehandling av samene eller de som i varierende grad er av samisk avstamming. Det står heller ikke noe i artikkel 27 om ”det materielle grunnlaget” for egen kultur, egen religion eller eget språk. Dette må nevnes fordi at formuleringen ”det materielle grunnlaget for…”blir flere ganger trukket inn i argumentasjonen for lovforslaget. 

Dessuten: Hvilken egen kultur, hvilket eget språk og hvilken egen religion, har for eksempel de i Tromsø kommune som er innmeldt i Sametingets valgmanntall?    Og ditto: De særrettigheter som samene eller de som i varierende grad er av samisk avstamming blir tildelt med henvisning til innholdet i artikkel 27 i SP, har alle andre etniske, religiøse og språklige minoriteter også krav på. Noe annet vil være å bryte med prinsippet om likhet for loven.

”FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter” sin artikkel 2.2. Der heter det at …” Konvensjonspartene forplikter seg til å garantere at de rettigheter som anerkjennes i konvensjonen, blir utøvet uten forskjellsbehandling av noe slag p.g.a. rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller status for øvrig.”

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonensin artikkel 14. Der kan en lese dette: “Forbud mot diskriminering: Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne Konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status.”

Om nedenfor nevnte EU-direktiv er å betrakte som en del av grunnloven skal være usagt. Uansett: Nevnte EU direktiv er bindende for Norge gjennom EØS avtalen.  Det direktivet jeg sikter til, er EU-direktiv 2000/43/EC av 29. juni 2000”.  Dette direktivet ble enstemmig vedtatt av ”Det europeiske råd” og sørger for forbud mot forskjellsbehandling av personer på grunnlag av avstamming (”rase”) eller etnisk opprinnelse.

I Artikkel 1 i dette direktivet kan en lese at: «Formålet med dette direktiv er å fastlegge en ramme for bekjempelse av forskjellsbehandling på grunn av rase eller etnisk opprinnelse med henblikk på å iverksette prinsippet om likebehandling i medlemsstatene».

Grunnlovens § 98 må også trekkes fram: Der heter det at ”Alle er like for loven.  Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.”

Å lovfeste forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamming er noe av det mest følsomme en stat kan gjøre.

At en slik lov innebærer forskjellsbehandling/begunstigelse med utgangspunkt i etnisitet og avstamming, kan det ikke være noen tvil om. Dette fordi at vi i dag har en inkluderende og åpen saksbehandling, hvor samer eller de som i varierende grad er av samisk avstamming, kan fremme sine saker og interesser på lik linje med alle andre norske statsborgere. Dersom lovforslaget blir vedtatt, vil det i tillegg bli opprettet en eksklusiv og lukket saksbehandling, bare for samer eller de som i varierende grad er av samisk avstamming. Samer vil med dette, i motsetning til ikke-samer, kunne påvirke en sak i retning av sine egne interesser gjennom to saksbehandlingskanaler; en eksklusiv og lukket kanal og en inklusiv og åpen kanal.

Proposisjonen kommer en rekke ganger inn på innholdet i artikkel 27 i SP, i argumentasjonen for lovforslaget. Derimot nevnes ikke det siterte innholdet i ovenfor nevnte konvensjoner med et eneste ord. Heller ikke nevnte EU direktiv og Grunnlovens § 92.

Dette er en så grov forsømmelse at det er berettiget å omtale proposisjonen som et slett arbeide. Stortinget kan ikke tillate seg eventuelt å vedta dette lovforslaget uten at nevnte forhold er vurdert grundig.

Samer og samiske interesser vil med en slik lov, bli gitt en systematisk forrang og særbehandling (”begunstigelse”) i utrednings- og beslutningsprosessene. At en slik systematisk eller strukturell forskjellsbehandling vil bli oppfattet som diskriminering på etnisk- og avstammingsrelatert grunnlag, særlig blant ikke-samer, bør ingen tvile på. På folkemunne vil dette garantert bli omtalt som ”rasisme”.

Ingen må tro at de personene som kommer til å tape sin sak ovenfor beslutningsapparatet, vil la være legge skylda på en slik ordning, eller i det minste ha mistanke om at så er tilfelle. Dette vil nok også skje i situasjoner hvor vedkommende ville ha tapt sin sak uten en slik forskjellsbehandling. Beskyldninger om diskriminering og statlig rasisme i norsk politikk og forvaltning, vil i slike tilfeller komme til å hagle. Uvennskap og splid naboer imellom vil oppstå. Legitimiteten til beslutningene og til de besluttende, demokratiske organene vil som en følge av dette, bli svekket i befolkningen.

Opplevelsen av urettferdighet vil være naturlig, for vi er alle uforskyldt når det gjelder hvem vi nedstammer ifra. 

Enhver som kommer til å tape sin sak hvor en same eller samiske interesser, eller påståtte samiske interesser, er motparten, vil i en slik situasjon nærmest garantert bli forbannet på vedkommende same/nabo som har misbrukt sin mer eller mindre, samiske avstamming til å skaffe seg forrang i utrednings- og beslutningssystemet, med begrunnelsen om at vedkommende er same og dermed har en lovfestet særskilt rett til forrang/særbehandling. At KMD og Regjeringen ikke synes å forstå hvilke psykologiske mekanismer som kommer til å opptre som et resultat av en slik ordning, er bekymringsfullt. Det er å håpe at Stortinget vil forstå dette.

Her er det nødvendig å minne Stortinget og andre på om at i de innledende bemerkninger til ”FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering” kan en lese at: «….diskriminering mellom mennesker på grunn av rase, hudfarge eller etnisk opprinnelse er en hindring for vennskapelige og fredelige forbindelser mellom nasjonene og kan forstyrre freden og sikkerheten blant folkene og det gode forhold selv mellom personer som bor side om side i samme land (Uthevet av meg .) Denne viktige påpekningen har KMD og Regjeringen valgt å ignorere. Vil også Stortinget gjøre det?

Om en slik diskriminerende ordning blir lovfestet, vil dette nærmest garantert føre til økt uvennskap mellom samer og ikke-samer som er naboer og som ellers ville ha vært gode og velforlikte naboer. Sagt på en annen måte: Ordningen vil føre til uvennskap «mellom personer som bor side om side i samme land.»

Lovforslaget benytter en rekke formuleringer og begrepet som ikke er blitt definert eller beskrevet nærmere.

Jeg nevner her:

”Samer”: Hvem er å regne som samer i dette lovforslaget? Er det kun de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall som vil være berettigede til å få tilgang til de eksklusive og lukkede kanalene inn til saksbehandlere og beslutningstakere, fra underutvalg i kommuner og opp til Regjeringsnivå? Eller holder det med å fortelle at en oppfatter seg som same og hadde ei oldemor som snakket samisk som hjemmespråk?

”Samisk kultur”: Hva er å regne som samisk kultur? Er det kulturen også til for eksempel, de i Hammerfest som er innmeldt i Sametingets valgmanntall? (Jeg bor i Hammerfest og kjenner til forholdene her. Jeg har gått igjennom listen over de i kommunen som er innmeldte i Sametingets valgmanntall. Jeg kan ikke finne at de innmeldte skiller seg kulturelt ifra den øvrige befolkningen i kommunen eller landet for øvrig. Jeg kan heller ikke finne at de er en kulturell-, sosiologisk-, eller økonomisk, marginalisert gruppe eller at de er en politisk svak gruppe.)

”Samiske interesser”: Hva er å regne som samiske interesser? Er det for eksempel interessene til en person i Hammerfest som er innmeldt i Sametingets valgmanntall og ikke på noen som helst måte skiller seg kulturelt ifra den øvrige befolkningen i Norge ?

Er det nok å fortelle at en oppfatter seg som same og er av 1/8 samisk avstamming og så er interessene til vedkommende å regne som samiske interesser?

”naturgrunnlaget for samisk kultur”: Hva er naturgrunnlaget for samisk kultur? Dette for eksempel for de i Tromsø kommune som er innmeldt i Sametingets valgmanntall?

”representative for samiske interesser”: Hvem er berettigede til å kunne representere ”samiske interesser”? Det blir det ikke gitt noen anvisninger om i proposisjonen.

Jeg kan ikke tro at lovgiver har et så slumsete og likegyldig forhold til det å vedta lover, at de ikke sørger for å avklare nærmere hva som skal være den juridiske betydningen til eller forståelsen av disse begrepene og formuleringene. Dersom så ikke skjer, vil det bli overlatt til lovens utøvere og lovens forvaltere å bestemme seg for hva en skal legge i nevnte begreper. En slik situasjon vil helt opplagt føre til en uryddig og rotete forvaltningsmessig og juridisk situasjon. Her må lovgiver være seg sitt ansvar bevisst.

Det står riktignok i lovforslaget at loven skal følges opp med forskrifter. Å overlate til aktuelle regjeringer å presiserer nærmere hvordan en skal forstå så sentrale begreper og formuleringer, vil være en ansvarsfraskrivelse av Stortinget. Det er Stortingets plikt å søke å vedta presise og entydige lover.

Det hevdes i proposisjonen at dette ikke innebærer noe nytt for kommuner og fylkeskommuner i angjeldende område. Dette stemmer ikke for kommuner og fylkeskommuner har aldri hatt noen plikt til å forhandle med Sametinget og representanter for ”samiske interesser”. At en slik ny plikt vil føre til en fordyrende, forsinkende og kompliserende saksgang for privatpersoner, næringsliv og det offentlige er opplagt. I proposisjonen bagatelliseres dette, og det blir til og med hevdet at en slik ordning som lovforslaget påbyr kan være effektiviserende!

Den som tror på påstanden fra KMD og Regjeringen om at en slik lov ikke vil virke kompliserende, forsinkende og fordyrende, ja til og med vil kunne virke effektiviserende for kommuner og fylkeskommuner, tror nok også på fortellinger om at Julenissen finnes.