• Likeverd og rettigheter Vi kjemper for demokratiet, for likeverdet og for like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge.
  • Delt befolkning Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og svensk opprinnelse.
  • FNS konvensjon Vi kjemper for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr en hver form for etnisk diskriminering.
  • Like rettigheter for alle Vi er en tverrpolitisk organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd. Alle mennesker har samme rett til medbestemmelse.
  • Politiske rettigheter Vi ønsker å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag.

Aktuelt

Om Selbudommen, obiter dictum m.m (tilsvar til brev fra KMD)

av Jarl Hellesvik, Hammerfest 
(Tilsvar til brev fra KMD, datert 15.12.17)
Ut fra Deres brev datert til 15. desember 2017 (Ref nr. 14/2437-71) trekker jeg den slutning at vi er enige om at påstanden på Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sin hjemmeside om at «I Høyesteretts dom i Selbusaken av 21.6.2001 uttales det at ILO-konvensjon nr. 169, art. 1 nr. 1 b, utvilsomt gir samene status som urfolk i Norge, også i det sørsamiske området.»  bygger på en slengbemerkning  eller et «obiter dictum». Slengbemerkningen er nedfelt i rettsprotokollen fra denne rettsaken.

 
I «Jusleksikon.no» leser jeg at Obiter dictum (eller i flertall Obiter dicta) er uttalelser i rettsforhandlingene som ikke fikk betydning for sluttresultatet og har status som en slengbemerkning.
I Norge har bruken av obiter dicta økt de senere tiår etter at Høyesterett i større grad har sett det som sin oppgave å drive med rettsavklaring og rettsutvikling. De brukes derfor oftest hvor retten ser behovet for fremtidige avklaringer, i motsetning til ratio decidendi som er de premisser retten har bygget sin avgjørelse på.
Obiter dicta har etter alminnelig rettskildelære ikke den samme vekt ved senere rettsanvendelse som ratio decidendi-uttalelser, men de tillegges likevel ofte vesentlig vekt, særlig dersom de har vært enstemmige. Ellers vil vekten komme an på alminnelige prinsipper for dommers rettskildevekt, slik som alder, klarhet osv.»

 


I brevet til meg skriver Dere at «Med et obiter dictum bidrar Høyesterett til rettsavklaring og signaliserer hvilket standpunkt domstolen vil ta i eventuelle senere saker. Obiter dictum tillegges ofte vesentlig vekt som rettskildefaktor. Vi viser til Ekhoffs Rettskildelære, 5. utgave, s. 172.»
Jusleksikonet skriver altså at «Obiter dicta har etter alminnelig rettskildelære ikke den samme vekt ved senere rettsanvendelse som ratio decidendi-uttalelser, men de tillegges likevel ofte vesentlig vekt, særlig dersom de har vært enstemmige. Ellers vil vekten komme an på alminnelige prinsipper for dommers rettskildevekt, slik som alder, klarhet osv» og Dere skriver at «Obiter dictum tillegges ofte vesentlig vekt som rettskildefaktor”.
Spørsmålet er om nevnte obiter dictum i Selbudommen kan gis vekt som rettskilde, slik  at en i ettertid kan konkludere med at Selbudommen har slått fast at samene er et urfolk.
Til dette spørsmålet har jeg følgende å bemerke: 
 
 
1. Det går ikke fram noe sted av rettsprotokollen at de andre dommerne i Høyesterett sluttet seg til Matningsdals sin uttalelse om at samene i Norge er å anse som et urfolk i henhold til artikkel 1.1.b i C169. Rettsreferatet viser at dommerne sluttet seg til det som var vesentlig i Matningsdal sin utlegning, nemlig at noen reindriftsutøvere har beiterett for sine reinsdyr til visse områder i Selbu.   Det som rettslig sett var vesentlig i Selbusaken skriver Dere selv om under kapitelet «Hvem er urfolk?». Der kan en lese at når det gjelder Selbusaken «var det alders tids bruk som var det rettslige grunnlaget det ble bygget på.». Matningsdal uttaler for øvrig også selv at spørsmålet om samene i Norge er for urfolk å regne i henhold til innholdet i artikkel 1.1.b. i C169 er uvesentlig for saken. I avstemmingen som er gjengitt i rettsreferatet, heter det at de enkelte navngitte dommerne er enige «i det vesentlige» i det som Matningsdal og Rieber-Mohn har framført av synspunkter, intet annet.
 
2. Ifølge Retstidende uttaler Matningsdal at «Artikkel 1 nr. 1 bokstav b fastslår i norsk oversettelse at «Denne konvensjonen gjelder for: …. folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som - uansett deres rettslige stilling - har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner. » Og at .. «Det er ikke tvilsomt at samene etter denne definisjonen har status som urfolk i Norge, og at våre folkerettslige forpliktelser overfor dem etter konvensjonens artikkel 14 også gjelder i SørTrøndelag.»
 
Det som kan sies om dette er at om en tenker etter, så er det opplagt at nordmenn tilfredsstiller samtlige elementer/betingelser som er nevnt i artikkel 1.1.b. i C169. Om Samene i Norge tilfredsstiller alle nevnte betingelser i denne artikkelen er derimot tvilsomt.  Hvilke «sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner» har samene beholdt fra den gangen grensene ble trukket? Hva har for eksempel alle de i Tromsø kommune eller i Oslo, som er innmeldt i Sametingets valgmanntall, bevart helt eller delvis, av «sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner» fra tiden før grensen ble trukket?  KMD har en opplagt plikt til å dokumentere hva som er bevart helt eller delvis, av samiske «sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner» fra den gangen grensene ble trukket. Matningsdal er taus om dette.   Det heter også i artikkel 1.1.b. i C169 at «de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til….da de nåværende statsgrenser ble fastlagt,…»
 
Hvor stor andel av de som er å anse som samer i dag, kan det dokumenteres, har forfedre og/eller formødre som bodde i landet allerede da grensen ble trukket? Som kjent var det en betydelig innvandring av samisktalende fra Finland og Tornedalen til Norge etter at den siste grensetrekningen i 1826. Det finnes for eksempel en rekke slektsbøker som gir en detaljert beskrivelse av de samiske slektene i kommunene Kautokeino, Karasjok, Tana og Nesseby, herunder også om når deres forfedre og formødre innvandret til Norge.
 
Matningsdal begrunner ikke sin påstand om at samene er et urfolk etter bestemmelsene i artikkel 1.1.b. i C169. Han viser heller ikke til noen betenkning eller utredning angående dette. Matningsdal sin slengbemerkning må derfor betraktes som personlig synsing.
 
3. Jeg vil ikke bestride at en slengbemerkning eller et obiter dictum, uttalt i en rettsforhandling, vil kunne være en rettskildefaktor. Det er imidlertid drygt av KMD å påstå at en ubegrunnet og udokumentert påstand, framsatt av en enkeltperson (Matningsdal), under nevnte 
rettsforhandling, er en rettskildefaktor. Påstanden fra Dere blir desto mere dryg pga. at Dere ikke har gitt en konkret begrunnelse for hvorfor Dere mener at nevnte slengbemerkning fra Matningsdal er en rettskildefaktor. Har Dere forelagt påstanden om at Matningsdal sin slengbemerkning har betydning som rettskildefaktor til vurdering for Justisdepartementet og/eller Regjeringsadvokaten?
 
4. Ut fra min ovenfor gitte betraktning, kan jeg ikke se at det er grunnlag for å trekke den slutningen at Selbudommen har slått fast at samene er et urfolk etter innholdet i artikkel 1.1.b. i C169.
 
5. At KMD føler seg nødtvunget til å henvise til en udokumentert og ubegrunnet påstand/slengbemerkning i en rettsak, fra en enkeltdommer (Matningsdal), når KMD begrunner hvorfor departementet mener at samene i Norge er et urfolk i henhold til innholdet i artikkel 1.1.b. i C169, illustrerer hvor utrolig svakt denne påstanden fra KMD står reint saklig. 
Jeg må også, nok en gang, vise til at ILO har gitt ut ei håndbok som heter «ILO CONVENTION ON INDIGENOUS AND TRIBAL PEOPLES, 1989 (No. 169): A MANUAL”. Håndboka har ILO gitt ut for å veilede de landene som har ratifisert C169 om hvordan denne konvensjonen skal forstås og anvendes. Artikkel 1.1. i C169 beskriver hvem konvensjonen er ment å gjelde for. Når håndboka kommer inn på hvordan artikkel 1.1. skal forstås og anvendes, skriver de at: «ILO fokuserer på den nåværende situasjonen, selv om historisk kontinuitet også er viktig.» («The ILO focuses on the present situation, though historical continuity is important too.»)
Her er det på sin plass, nok en gang, å påminne Dere om at norske myndigheter aldri har sørget for at det er blitt utredet om samene i Norge lever i en nåsituasjon som gjør at de er berettiget til å bli beskyttet av innholdet i ILO-konvensjon nr. 169.
Jeg har merket meg at Dere har unnlatt å kommentere denne tidligere påpekningen fra min side. 
KMD skriver under kapitlet «Hvem er urfolk?» at «Det finnes ingen generell, internasjonalt akseptert definisjon av begrepet urfolk. Vanlige kjennetegn for urfolk er at de ikke er det dominerende folket i det større samfunnet de er en del av, og at de har bodd i områdene fra langt tilbake og før statens grenser ble fastlagt. Urfolk har også som regel en egenartet kultur basert på naturressursene, og de skiller seg sosialt, kulturelt og/eller språklig fra den dominerende befolkningen.»
Til dette har jeg følgende bemerkninger:
1. Det er rett at det ikke finnes noen enighet internasjonalt om hvem som er berettiget til å bli beskyttet av innholdet i C169. I boka «Den samiske medborgeren» påpeker forfatterne av boka at marginaliseringsperspektivet står sentralt i den internasjonale litteraturen om «indigenous and tribal peoples». I ovenfor nevnte håndbok som er utgitt av ILO, understrekes det på kategorisk vis, at de befolkningsgruppene som er berettiget til å bli beskyttet av innholdet i C169, skiller seg kulturelt, klart og tydelig, ut fra den øvrige befolkningen i det landet de oppholder seg i.
 
Dette utlegges av Dere til å bli «Urfolk har også som regel en egenartet kultur basert på naturressursene, og de skiller seg sosialt, kulturelt og/eller språklig fra den dominerende befolkningen.» (Uthevet og understreket av meg). 
 
I internasjonal litteratur om temaet, fokuseres det på at disse befolkningsgruppene (C169gruppene) er politisk,- sosialt- og økonomisk marginalisert, og at de skiller seg kulturelt klart og tydelig fra majoritetsbefolkningen. 
 
KMD fremmer helt entydig et annerledes syn på dette. KMD hevder at de «urfolkene» som er berettiget til å bli beskyttet av innholdet i C169, består av alt fra kulturelt annerledes, avsondrete, ikke-integrerte og marginaliserte mennesker som lever på et tilnærmet steinaldernivå, til ikke-marginaliserte, velutdannede, veltilpassede, velintegrerte og urbane mennesker som ikke skiller seg kulturelt ut fra den øvrige befolkningen i Norge.  
 
I Tromsø kommune er det flere innmeldte i Sametingets valgmanntall enn det er i Karasjok kommune. Jeg kan ikke tro at KMD mener at de menneskene i Tromsø som er innmeldt i Sametingets valgmanntall, ikke er velintegrerte, at de er marginaliserte og at de skiller seg kulturelt ut fra den øvrige befolkningen i kommunen. 
 
At KMD har havnet i en slik situasjon når deprtementet forteller om hvem som er «urfolk», har sin forklaring i at KMD har fokusert ensidig på avstammingsperspektivet, som er nedfelt i artikkel 1.1.b. i C169, når departementet har analysert seg fram til hvem som er berettiget til å bli beskyttet av innholdet i denne konvensjonen.
 
2. Jeg må også påpeke at når KMD skriver at «Urfolk har også som regel en egenartet kultur basert på naturressursene, og de skiller seg sosialt, kulturelt og/eller språklig fra den dominerende befolkningen.», så står det ikke noe i artikkel 1.1.b. i C169 om at disse menneskene har en egenartet kultur som er basert på naturressursene.  Dette er nødvendig å påpeke, fordi at det er bare denne artikkelen KMD viser til når Dere begrunner hvem som er et «urfolk». En kan derfor trekke den konklusjonen at KMD mener at artikkel 1.1.a. i C169, ikke er relevant for forholdene i Norge. Det er kun i artikkel 1.1.a. i C169 at spørsmålet om kulturell egenart/annerledeshet trekkes fram. Mennesker med de kjennetegnene som beskrives i artikkel 1.1.a., omtaler jo Regjeringen som stammefolk. 
 
Det er derfor berettiget å stille Dere følgende spørsmål: Hvor i C169 har Regjeringen hentet det ifra at disse «urfolkene» som regel har en egenartet kultur som er basert på naturressursene, altså en kultur som er annerledes enn majoritetsbefolkningen i det landet de bor i?
 
Og et spørsmål til: Når vil KMD sørge for at det blir utredet om samene i Norge lever i en nåsituasjon som er slik at de er berettiget til å bli beskyttet av innholdet i ILO-konvensjon nr.169? 
En slik utredning ble ikke gjennomført den gangen ILO-konvensjon nr.169 ble ratifisert av Norge og er heller ikke blitt gjennomført senere. Norske myndigheter har opplagt forsømt seg her. Det er nå snart 30 år siden Norge ratifiserte C169. Det har skjedd store samfunnsmessige endringer siden den gangen, også i de samiske samfunnene i Norge. Også derfor er det både nødvendig og på tide at KMD/Regjeringen sørger for at en slik utredning blir igangsatt og gjennomført. 
Jeg avslutter derfor mitt tilsvar til Dere med å oppfordre Dere til å sørge for at en slik utredning blir satt i gang og gjennomført.