• FNS konvensjon Vi kjemper for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr en hver form for etnisk diskriminering.
  • Politiske rettigheter Vi ønsker å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag.
  • Likeverd og rettigheter Vi kjemper for demokratiet, for likeverdet og for like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge.
  • Delt befolkning Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og svensk opprinnelse.
  • Like rettigheter for alle Vi er en tverrpolitisk organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd. Alle mennesker har samme rett til medbestemmelse.

Aktuelt

Politisk innhold i nordregionen(e)

 

Karl-Wilhelm Sirkka 

Regionreformen

Politisk redaktør Skjalg Fjellheim skriver i Nordlys 2. mars hvordan «en ny region (kan) bidra til å ivareta rettighetene til bruk av utmarka, både når det gjelder samer og lokalbefolkningen...». Fjellheims anbefaling er at Troms og Nordland bør «look to Finnmark»: «Det er en selvfølge at en modell etter finnmarksloven også må sikre lokal forvaltning over naturresurssene og areal i nye områder», skriver han.

 

NOU 2007:13 «Den nye sameretten» omhandler nettopp forvaltningen av naturressursene og areal SYD for Finnmark. Her kan en lese hvordan sameretts-utvalget mener forvaltningen kan skje. Utvalget anbefaler at Lov om Hålogalandall-menningen vedtas. Politikere, næringsliv og befolkningen i Troms og Nordland vil hvis Stortinget følger utvalgets anbefaling, måtte forholde seg til «en modell etter finnmarksloven». Det betyr at ikke-samer blir diskriminert i forhold til samer. Fastboende samer blir diskriminert i forhold til reindriftssamer. Og at «ikke-nordregionlendinger» kan bli diskriminert i forhold til «nordregionlendinger».

Den demokratiske ubalansen forsterkes ytterligere ved at Sametinget utpeker like mange representanter som Troms og Nordland til sammen, til styret i Hålogalandallmenningen. Samer som er innmeldt i Sametingets valgmanntall, kan i tillegg øve innflytelse gjennom kommunestyrer og «nordregiontinget».

Regionreformmeldingen, Meld. St. 22 (2015-2016) om «nye folkevalgte regioner – roller, struktur og oppgaver» ble lagt frem 5. april 2016. Her kan en bl.a lese om regionene i rollen som samfunnsutvikler og om forholdet mellom regionalt folkevalgt nivå og Sametinget. «Det vil vurderes hvordan samspillet mellom Sametinget og regionalt folkevalgt nivå kan videreutvikles for å styrke den regionale planleggingen i og på områder med samiske interesser».

Ut over høsten 2016 klargjør Regjeringen gjennom pressen hvordan dette er å forstå. 5. oktober 2016 begrunner statssekretærene Marit Berger Røsland (UD) og Grete Ellingsen (KMD) tildelingen av rollen til Sametinget som regional samfunnsutvikler, med å vise til at «urfolkenes rettigheter står høyt på dagsorden». «Et samlet nord kan også gjøre det bedre for de samiske interessene og Sametinget når de skal koordinere sin politikk i Nord Norge». (Grete Ellingsen i Nordlys 12. august 2016).

Konsultasjonsordningen er også et politisk verktøy i forvaltningen av bl.a naturressurser og arealer. I regionreformmeldingen skriver KMD at departementet har besluttet «å følge opp Samerettsutvalgets utredning (NOU 2007: 13) «Den nye sameretten» med sikte på å forankre konsultasjonsplikten for statlige myndigheter, fylkeskommunene og kommunene i lov».

For å stå best mulig rustet til å gå løs på arbeidet med å sikre nordnorske interesser gjennom utforming av regioninnholdet, trenger politikerne etter mitt skjønn oppdatert kunnskap om erfaringene med finnmarksloven og konsultasjonsordningen. Derfor må arbeidet med regioninnhold starte med en evaluering av begge ordningene. 

Det vil være positivt for den videre nordnorske debatten om det politiske innholdet i nordregionen(e), dersom Skjalg Fjellheim kunne klargjøre sitt syn på samerettutvalgets anbefalinger i NOU 2007:13 «Den nye sameretten».