• Delt befolkning Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og svensk opprinnelse.
  • Likeverd og rettigheter Vi kjemper for demokratiet, for likeverdet og for like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge.
  • Politiske rettigheter Vi ønsker å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag.
  • Like rettigheter for alle Vi er en tverrpolitisk organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd. Alle mennesker har samme rett til medbestemmelse.
  • FNS konvensjon Vi kjemper for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr en hver form for etnisk diskriminering.

Aktuelt

SAMISK SPRÅK PÅ NORSK JORD

 

Jarl Hellesvik

Dette er tittelen på en høringsuttalelse til NOU2016: 18, «Hjertespråket» som professor, emeritus Knut Skog har sent inn. Jeg legger ut informasjon om dette slik at de som måtte være interessert, kan lese hans uttalelse i sin helhet.

Høringsuttalelsen har en historisk gjennomgang av arbeidet som er blitt gjort angående utviklingen av et samisk skriftspråk og normeringsarbeidet som er knyttet til dette, en vurdering av nåsituasjonen for de samiske språkene og kommentarer til innholdet i nevnt NOU.

Uttalelsen er delt inn i kapitler med titlene: «Språk som fenomen», «Fra tale til skrift», «Samisk i Finland og Norge, et finsk-ugrisk – indoeuropeisk møte», «Det Nordsamisk skriftspråk» og Konklusjoner»

Her er hans avslutning som er skrevet inn i et underkapittel som heter Tilrådning:

 

 

«Den historiske innsats for å etablere samisk som skriftspråk i Norge, strekker seg fra 1768 og frem til vår tid. De siste tretti år har Sametinget hatt ansvar for målsettingen for samisk undervisning i utvalgte kommuner og for samiskspråklig forvaltning. Siktemålet har vært - og er - å gjøre Nordsamisk til et allment funksjonelt skriftspråk. Denne målsetning baseres på en teoretisk betraktning om at funksjonell tospråklighet er en pedagogisk realistisk allmenngyldig evne. All erfaring viser at denne antagelse er uholdbar. Den er i beste fall elitær og vil lett skape tapere. Det man erfarer er at altfor mange barn ikke får de ønskede språklige lese- og skriveferdigheter gjennom undervisningen på barnetrinnene etter læreplanen Kunnskapsløftet Samisk LK06S. Dette løft forsøker å lære barn fra 6 års alderen av å lese og skrive to vesensforskjellige språk samtidig. At dette er et meget dristig pedagogisk eksperiment er ingen urimelig karakteristikk. Det ble (1996) påvist at andrespråksopplæring i samisk ikke fungerte tilfredsstillende. Det har så vidt vites ikke vært konstatert om andrespråksopplæring i norsk fungerer bedre. Inntil en slik påvisning er gjort velger vi å karakterisere LK06S og dens tospråklighet som et pedagogisk eksperiment.

Inntil det foreligger en realistisk evaluering av barns utvikling av lese- og skriveferdigheter på samisk og norsk, oppnådd med samisk som 1. språk fra dag, bør «tospråksteorien» stilles i bero. De konsekvenser «eksperimentet» har for det videre utdanningsløp hører med i en slik evaluering. I en dynamisk språkutvikling som preges av media og folkelig mobilitet, er bevaring av samiske språk som en vesentlig nasjonal identitetsmarkør, i seg selv en betydelig utfordring. Dette kan gjøres ved å aksentuere de samiske språk som det historiske og kulturelle særpreg de er. I barns læring bør de ikke introduseres før lese- og skriveferdighet er etablert, dvs. på det stadium det ellers er aktuelt å innføre andre språk som Nynorsk, Engelsk, Finsk m.fl. Språket blir således et emne som ikke berører barns innføring i skrivekunsten gjennom norsk som felles plattform. Undervisningen i samisk som 2. språk på barnetrinnet kan også videreføres i emner på videregående trinn. Samisk bør selvsagt også kunne være et fordypningsemne i den studieforberedende del av videregående skole for blant annet å gi mulighet for at faget kan innlemmes i lærerutdannelsen.

Den norske skole har i nyere tid fått språklige minoritetsgrupper i et antall som langt overgår de samiske gruppene. Her er følelser og tilknytning til morsmål like naturlig og etterlengtet som hos kvener og samer. Det bør være en selvfølgelig målsetting for en demokratisk rettsbevist kulturnasjon som Norge å gi alle sine borgere samme oppmerksomhet rundt sine identitetsskapende følelser.»

 

Hele høringsuttalelsen til Knut Skog kan leses helt nederst på: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--nou-201618-hjertespraket--forslag-til-lovverk-tiltak-og-ordninger-for-samiske-sprak/id2523831/