• Delt befolkning Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og svensk opprinnelse.
  • Politiske rettigheter Vi ønsker å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag.
  • FNS konvensjon Vi kjemper for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr en hver form for etnisk diskriminering.
  • Likeverd og rettigheter Vi kjemper for demokratiet, for likeverdet og for like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge.
  • Like rettigheter for alle Vi er en tverrpolitisk organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd. Alle mennesker har samme rett til medbestemmelse.

Aktuelt

Kommentarer til Grunnlovsforslaget om at samene er et folk

 

Per Olaf Lundteigen(Sp) og Kjersti Toppe(Sp) har i inneværende Stortingsperiode fremmet et forslag   til endring  av Grunnlovens §108. Slik lyder paragrafen nå: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

De foreslår at formuleringen «den samiske folkegruppe» endres til «det samiske folket».

 

Jeg skal i det følgende komme med noen kommentarer og betraktninger til dette forslaget og forslagsstillernes begrunnelse. Begrunnelsen, kan i sin helhet leses på….  https://stortinget.no/globalassets/pdf/dok12-201516-037.pdf 

Er samene i Norge et folk («peoples») i folkerettslig- og juridisk betydning? 

Samene i Norge er verken i folkerettslig og/eller juridisk forstand et folk. I folkerettslig forstand betyr begrepet folk(«peoples») «innbyggerne/statsborgerne i et land eller i en stat».

Den allmenne forståelsen i Norge er at formuleringen «det norske folk» betyr «alle statsborgerne i Norge». Denne forståelsen er innskrevet §§ 49 og 50 i den norske Grunnlov.

I § 49 kan man lese at «Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Stortingets representanter velges gjennom frie og hemmelige valg

I § 50 kan man lese at «Stemmeberettigede ved stortingsvalg er de norske borgere, menn eller kvinner, som senest i det år valgtinget holdes, har fylt 18 år   

Det er bare norske statsborgere som har stemmerett ved stortingsvalg. De utgjør derfor det norske «folket» i henhold til disse bestemmelsene i Grunnloven.  Å grunnlovsfeste at samene er et folk, utover å være en del av det norske folk, strider derfor mot det samlede innhold i §§ 49 og 50 i vår Grunnlov.

Et naturlig spørsmål her er hvorfor er det riktig kun å grunnlovsfeste at samene er et folk?   Bør det ikke i så tilfelle også grunnlovsfestes at for eks. nordmenn, kvener/finskættede og jøder er et folk?

Dersom dette grunnlovsforslagene blir vedtatt, så vil endringen garantert bli brukt til ytterligere etnifisering og etnokratisering av politikk og forvaltning nord for Dovre. En slik utvikling vil bidra til å undergrave det etniske- og demokratiske likeverdet.

Grunnlovens ånd - folkesuverenitetstanken

Årsaken til at grunnlovsforslaget er kommet allerede nå, er at det må være fremmet minst ett år før et stortingsvalg. Dette fordi at velgerne skal kunne spørre de som ønsker å bli stortingskandidater og de som blir stortingskandidater, om deres syn på innleverte grunnlovsforslag, om de blir valgt inn på Stortinget, om hva de vil stemme når forslagene kommer opp til avstemming i neste stortingsperiode.

Bakgrunnen for denne bestemmelsen ligger i det som kalles for folkesuverenitetstanken. Den går ut på at er folket (alle stemmeberettigede i en stat) som i valg, bestemmer om hva som skal stå i Grunnloven. Forutsetningen er altså at velgerne skal ha blitt gjort kjent med hva kandidatene vil stemme. Folket/velgerne har derfor ut fra folkesuverenitetstanken, krav på å få vite og om kandidatene vil stemme ja eller nei til de grunnlovsendringsforslag og/eller grunnlovsforslag som er blitt innmeldt .

Da vil den enkelte av oss som tilhører det norske folket, kunne være med på å velge inn på Stortinget den eller de personer som har den samme mening som oss selv.

Derfor er det riktig å si at de stortingskandidatene som ikke er villige til å fortelle hva de vil stemme, om de kommer inn på Stortinget, når forslag til endringer i Grunnloven kommer opp til avstemming, utviser forakt for grunnlovens demokratiske ånd. De forkaster i praksis folkesuverenitetstanken, som er en av bærebjelkene i den demokratiske ide.  

Kommentarer til begrunnelsen for Grunnlovsendringsforslaget

Forslagsstillerne skriver at «I Samerettsutvalgets første delinnstilling av `1984 (NOU 1984:19) Om samenes rettsstilling`, ble det konkludert med at samene i alle henseender er å anse som et folk.» Dette er positivt feil, for både i alminnelig folkelig forståelse, og i henhold til bruken av ordet folket i Grunnloven, så betyr formuleringen «det norske folk» eller «det norske folket», alle statsborgerne i  Norge. Det finnes ingen samisk stat og derfor er ikke samene et folk i grunnlovsmessig forstand. Dette fordi at begrepet folk/folket må i grunnlovssammenheng, forstås slik som det ellers blir forstått i juridisk og/eller folkerettslig forstand.

Forslagsstillerne skriver også at «Betegnelsen «folk» er både i nasjonal og internasjonal lovgivning mye klarere og sterkere enn begrepet «urfolk».

Til dette er å si at betydningen av begrepet urfolk er ikke på noen som helst måte entydig i norsk tale. Begrepet blir som kjent brukt i betydningen «det aller første folk». Det blir også brukt i den betydning at dette er en folkegruppe som er berettiget til å blir beskyttet av innholdet i ILO-konvensjon nr. 169. Begrepet urfolk blir også knyttet til formuleringen «indigenous peoples» i samepolitiske sammenhenger. Det blir da blant annet vist til «United Nations Declaration on the Rights of Indigenous Peoples» som ble vedtatt i 2007. Men i denne erklæringen er det ikke noen nærmere avgrensning av innholdet i formuleringen «indigenous peoples» eller hvem disse «indigenous peoples»/innfødte folk er.  Til og med ILO innrømmer at det ikke er noen internasjonal enighet om hva som ligger denne formuleringen. I alle andre sammenhenger, enn i samepolitiske sammenhenger, blir indigenous oversatt til innfødte. I den offisielle norske oversettelsen av nevnte erklæring, er indigenous peoples oversatt til urfolk. Det er en forunderlig oversettelse, for som en kan se, så er det engelske ordet indigenous blitt oversatt til forstavelsen ur-, som betyr aller først.

Forslagsstillerne skriver også at «Betegnelsen urfolk» er en minstestandard som skal kunne brukes om alle grupper som ikke har vært delaktige i etableringen av nasjonalstatene». Dette er direkte feil og dersom dette er riktig: Hvorfor blir da ikke for eksempel kvenene/de finskættede og jødene omtalt som urfolk?

Forslagsstillerne skriver videre at «Den (formuleringen folk) uttrykker også den likeverdighet som HM  Kongen uttrykte i 1997 i sin tale til Sametinget ved å slå fast at  staten Norge  er  etablert    territoriet  til  to  folk, nordmenn og samer

Til det er å si at for det første så gjorde ikke Kongen noe annet enn å lese opp det som daværende Regjering hadde skrevet ned at han skulle si.  For det andre så var dette ikke noe annet enn en politisk, motivert uttalelse som ikke på noen som helst måte «slo fast» noe. Dette var i tillegg ingen  uttalelse som hadde konstitusjonell kraft.

Forslagsstillerne skriver at «De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter.  I dem omtales «folk» men ikke «urfolk». Betegnelsen «folk» har derfor en svært sterkere stilling enn «urfolk».»

I de to nevnte konvensjonene er begrepet «peoples» (folk) benyttet, men i disse to konvensjonene er begrepet peoples benyttet i betydningen «statsborgere i et land eller en stat». Ønsker forslagsstillerne med dette at den norske Grunnloven skal gi inntrykk av at samene i Norge bor i en stat i staten som heter «Sapmi»?

Til slutt vil jeg rette oppmerksomheten mot at forslagsstillerne skriver at «Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at paragrafen ikke  gir  individet  noen  rettigheter.  Man kan ikke vise til paragrafen i tvister ved domstolene om konkrete rettigheter.

Men den foreskriver hvilke vurderinger som skal legges til grunn for tiltak og avgjørelser som gjelder kollektivet samene. Det ligger altså en viss rettslig forpliktelse for statsmyndighetene for bl.a. tolking av lover og for skjønnsutøvelsen når det gjelder samene som gruppe. Den vil ikke være forskjellig om man bruker betegnelsen «det samiske folk» eller for den del «samene som urfolk».

Til det er å si at dersom det er slik at «det ligger en viss rettslig forpliktelse for statsmyndighetene for bl.a. tolking av lover og for skjønnsutøvelsen når det gjelder samene som gruppe» når det gjelder nåværende formulering i §108 og at «Den (forpliktelsen, min anmerkning) vil ikke være forskjellig om man bruker betegnelsen «det samiske folk» eller for den del «samene som urfolk», så  er ikke hensikten med endringsforslaget at det skal innebære noen konsekvenser for samenes juridiske-, politiske- eller forvaltningsmessige stilling.

Dersom den foreslåtte endring ikke har noen betydning for samene i Norge sin internrettslige og politiske stilling: Hva er da motivet for å for foreslå en slik endring?  Det synes jeg at forslagsstillerne har plikt til å opplyse det norske folket om.

Jarl Hellesvik

Leder i EDL