• Politiske rettigheter Vi ønsker å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag.
  • FNS konvensjon Vi kjemper for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr en hver form for etnisk diskriminering.
  • Likeverd og rettigheter Vi kjemper for demokratiet, for likeverdet og for like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge.
  • Delt befolkning Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og svensk opprinnelse.
  • Like rettigheter for alle Vi er en tverrpolitisk organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd. Alle mennesker har samme rett til medbestemmelse.

Aktuelt

Baserer norsk samepolitikk seg på en fundamental misforståelse?

 

Av Jarl Hellesvik, Hammerfest 

Store deler av norsk samepolitikk blir begrunnet med at Norge er folkerettslig forpliktet fordi Norge har ratifisert ILO konvensjon nr. 169 (C169). Eksempel på en slik påstått forpliktelse er innføringen av finnmarksloven. Et annet eksempel er konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og Regjeringen, hvor Sametinget og samepolitiske organisasjoner har fått opprettet eksklusive og lukkede forhandlingskanaler inn til Regjeringen og dets underliggende organer. Også denne ordningen er begrunnet med at Norge har ratifisert C169.

Regjeringen sysler nå i tillegg med å fremme et forsalg om å lovfeste konsultasjonsplikt med Sametinget og samepolitiske organisasjoner, også for kommuner og fylkeskommuner. Også dette med den begrunnelse at Norge er folkerettslig forpliktet til å gjøre dette. Det ligger også inne et forslag om å grunnlovsfeste at samene er et urfolk. Forslaget har samme utgangspunkt som tidligere nevnt.

Les mer: Baserer norsk samepolitikk seg på en fundamental misforståelse?

PRESSEMELDING

¾ av befolkningen i Finnmark foretrekker at kommunene i Finnmark i fellesskap skal bestemme hvordan utmarka i Finnmark skal brukes, uten Sametinget

I en spørreundersøkelse bestilt av Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) og utført av Norfakta, i uke 3 i år, ble 300 personer bosatt i Finnmark, stilt følgende spørsmål:

Det pågår i dag en diskusjon om hvordan Finnmarkseiendommen skal organiseres i framtiden.  Ett av forslagene er at kommunene i Finnmark i fellesskap skal oppnevne det styret som skal bestemme hvordan Finnmarkseiendommen skal brukes?

Les mer: PRESSEMELDING

«Lyngstuva» til Lyngen – uten kildedokumentasjon

Finnmark Forlag

Trond Gabrielsen, master i historie, UiO
5. januar 2017

I januar 2014 ble historikere ved Universitetet i Tromsø (UiT) oppfordret gjennom flere avisinnlegg til å begrunne hvorfor de hadde lagt stedet «Lyngstuva», fra det gamle Grenseskjellet (o.1330), til Lyngen i Troms.

Les mer: http://www.finnmarkforlag.no/tese_2018_01.html

Samene vil styre hele Nord-Norge

 

Av Karl-Wilhelm Sirkka og Kjell B Mortensen

 Samarbeidsavtaler mellom Sametinget, fylker og kommuner, og lovfestet plikt for kommuner og fylker til å konsultere Sametinget, og i tillegg, innarbeiding av "det samiske perspektivet" og "samiske rettigheter" i Fjelloven for Nordland og Troms. Dette er brennhete tema som våre folkevalgte i nord, må mene noe om og ta stilling til i nær fremtid, tydelig og ikke til å misforstå.

 Til avisen "iTromsø" 30. november opplyser sametingsråd Silje Karine Moutka (NSR) at fylkesrådsleder i Troms fylkeskommune, Willy Ørnebakk (Ap) "vil invitere den politiske ledelsen i fylkene og stortingsrepresentantene i nord til et fellesmøte på Sametinget 10. januar»! I følge avisen er fylkeskommunen og Sametinget enige om å se på mulighetene for å lage en regional plan for samisk samfunnsutvikling. En ny samarbeidsavtale mellom partene skal også lages opplyser Muotka.  Hvorfor det er behov for å lage en slik ny avtale rett før Troms og Finnmark skal slås sammen, kan en jo lure på. (Sametinget har tilsvarende avtaler med Finnmark og Nordland).

 I et konsultasjonsmøte mellom statsråd Sanner (H) og sametingspresident Keskitalo (NSR) i desember sto «lokal forvaltning Nordland og Troms» på sakslisten. Til NRK 21. desember sier sametingspresidenten at «Fjelloven kan ikke utredes uten at det tas hensyn til det samiske per-spektivet og samiske rettigheter. Vi kan (ikke) akseptere at man hopper bukk over oppfølgingen av Samerettsutvalgets innstilling for akkurat disse områdene.  Skal noe gjøres med forvaltningsord-ninger, kan man ikke overse samiske rettigheter. Vi forventer en kartlegging og en anerkjenning av samiske rettigheter, og vil være med å vurdere hvilke forvaltningsordninger som er aktuelle».

Les mer: Samene vil styre hele Nord-Norge

Om Selbudommen, obiter dictum m.m (tilsvar til brev fra KMD)

av Jarl Hellesvik, Hammerfest 
(Tilsvar til brev fra KMD, datert 15.12.17)
Ut fra Deres brev datert til 15. desember 2017 (Ref nr. 14/2437-71) trekker jeg den slutning at vi er enige om at påstanden på Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sin hjemmeside om at «I Høyesteretts dom i Selbusaken av 21.6.2001 uttales det at ILO-konvensjon nr. 169, art. 1 nr. 1 b, utvilsomt gir samene status som urfolk i Norge, også i det sørsamiske området.»  bygger på en slengbemerkning  eller et «obiter dictum». Slengbemerkningen er nedfelt i rettsprotokollen fra denne rettsaken.

 
I «Jusleksikon.no» leser jeg at Obiter dictum (eller i flertall Obiter dicta) er uttalelser i rettsforhandlingene som ikke fikk betydning for sluttresultatet og har status som en slengbemerkning.
I Norge har bruken av obiter dicta økt de senere tiår etter at Høyesterett i større grad har sett det som sin oppgave å drive med rettsavklaring og rettsutvikling. De brukes derfor oftest hvor retten ser behovet for fremtidige avklaringer, i motsetning til ratio decidendi som er de premisser retten har bygget sin avgjørelse på.
Obiter dicta har etter alminnelig rettskildelære ikke den samme vekt ved senere rettsanvendelse som ratio decidendi-uttalelser, men de tillegges likevel ofte vesentlig vekt, særlig dersom de har vært enstemmige. Ellers vil vekten komme an på alminnelige prinsipper for dommers rettskildevekt, slik som alder, klarhet osv.»

Les mer: Om Selbudommen, obiter dictum m.m (tilsvar til brev fra KMD)

Revisjon av Finnmarksloven

13.12.17

Troms og Finnmark blir nå slått sammen til et fylke. Dette innebærer at i hvert fall styringsmodellen for Finnmarkseiendommen må revideres. Dette skyldes at det er nedfelt i loven at Finnmark fylkeskommunen utpeker tre av de seks styremedlemmer i styret i Finnmarkseiendommen(Fefo). Sametinget utpeker de andre tre styremedlemmene.


Dersom det partipolitiske miljøet i Finnmark ikke snarest engasjerer seg i hva revisjonen bør gå ut på, så ender en garantert opp med at det blir Sametingspresident Aili Keskitalo og Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, som i lukkede konsultasjoner, kommer til å bestemme hva revisjonen skal gå ut på. 
Avtalen vil i så fall kun bli forelagt partiene i Finnmark og befolkningen i Finnmark som et fullbyrdet faktum.  Det som Sametinget og KMD blir enige om under slike konsultasjoner, blir nemlig ansett som en avtale. En slik avtale vil igjen binde opp resten av Regjeringen og de partiene som Regjeringen springer ut av.

Les mer: Revisjon av Finnmarksloven

Hvorfor vil Høyre lovfeste konsultasjonsplikt for kommuner og fylker?

Av

Jarl Hellesvik

leder i EDL (Etnisk og Demokratisk Likeverd)

 

Protokoll fra konsultasjoner i slutten av april i år, angående planer om lovfesting av en konsultasjonsordning mellom Sametinget og statlige, fylkeskommunale og kommunale organer, er nå frigitt. I disse konsultasjonene, som ble avholdt mellom Regjeringen, ved Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) og Sametinget, deltok KMD-minister og nestleder i Høyre, Jan Tore Sanner.

            Protokollen forteller at det var enighet mellom KMD og Sametinget om innholdet i lovforslaget om at også kommuner og fylkeskommuner skal ha plikt til å konsultere (les; forhandle med) Sametinget og samiske organisasjoner. Protokollen forteller også at enigheten ikke førte til noe framlegg om lovforslag fordi Sametinget koplet dette direkte opp til krav fra Sametinget om innføring av konsultasjoner også i forbindelse med utarbeidelse av statsbudsjett. Dette kravet ble ikke imøtekommet og enigheten om lovfesting av en konsultasjonsplikt ble dermed lagt vekk.

Les mer: Hvorfor vil Høyre lovfeste konsultasjonsplikt for kommuner og fylker?

Et rasediskriminerende lovforslag


 

 Av Jarl Hellesvik

Leder i Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL)

«Norges Nasjonale institusjon for menneskerettigheter» hevder i flere aviser at «Sjøsamenes rett til fiske bør lovfestes». Det er nødvendig å komme med noen merknader til dette.

  1. Institusjonen tar som gitt premiss at det finnes en etnisk gruppe i Norge som kan omtales som sjøsamer. Etnisitet er knyttet til spesifikke kulturelle uttrykksformer. Det er ingen forskning eller undersøkelser som har påvist at det i dag finnes en befolkningsgruppe ved kysten eller inne i fjordene, som skiller seg ut fra den øvrige befolkningen når det gjelder språk, levesett og livsanskuelse, seder og skikker. Det er heller ikke blitt påvist at det finnes fiskere som bedriver sitt fiske på en annen måte enn den øvrige fiskeribefolkningen. NOU 2001:34 «Samiske sedvaner og rettsoppfatninger» kunne, etter omfattende undersøkelser, ikke påvise noen spesiell samisk sedvane i fiskeriene.  Undersøkelsene ble oppsummert på denne måten: « … sjøsamene har tapt sin etniske identitet gjennom økonomisk og kulturell assimilasjon, … » og at « … siden samiske og norske fiskerimønstre er identiske, er det ikke snakk om en spesiell samisk fiskeriutøvelse. Etnisk orientert fiskeripraksis finnes ikke.» Heller ikke NOU 2008: 5 «Retten til fiske i havet utenfor Finnmark», kunne påvise at det finnes en, levende, spesifikk, sjøsamisk kultur. Finnes det ikke en slik spesifikk sjøsamisk kultur, så finnes det følgelig heller ikke sjøsamer.  Dersom institusjonen mener at det finnes sjøsamer fordi at en del fiskere er etterkommere av sjøsamer, så holder instituttet seg med en form for rasetenking.

    Les mer: Et rasediskriminerende lovforslag

Politisk innhold i nordregionen(e)

 

Karl-Wilhelm Sirkka 

Regionreformen

Politisk redaktør Skjalg Fjellheim skriver i Nordlys 2. mars hvordan «en ny region (kan) bidra til å ivareta rettighetene til bruk av utmarka, både når det gjelder samer og lokalbefolkningen...». Fjellheims anbefaling er at Troms og Nordland bør «look to Finnmark»: «Det er en selvfølge at en modell etter finnmarksloven også må sikre lokal forvaltning over naturresurssene og areal i nye områder», skriver han.

Les mer: Politisk innhold i nordregionen(e)

Regionreform med eget stortings- og styringsverk for Nord Norge?

 

av Karl-Wilhelm Sirkka

Stortingsflertallet har overlatt til nordnorske politiske miljøer å tegne det fremtidige regionkartet over Nord Norge. Når det gjelder selve utformingen av regioninnholdet har Kommunal- og moderniseringsdepartementet presentert sine rammer og forutsett-ninger for deler av innholdet. Mangt og mye er gått under radaren i prosessen med regionreformen, men en sitter likevel tilbake med et klart inntrykk av hvordan KMD helst ser for seg utøvelsen av offentlig politikk og forvaltning i Nord Norge.

Les mer: Regionreform med eget stortings- og styringsverk for Nord Norge?

FRA IDE TIL FAKTURA

 

 

Fra samepolitikk til politikk for Samtinget


Karl-Wilhelm Sirkka

http://kolofonshop.no/images/9788230015643_thumb.jpg


I 1989 ble Sametinget etablert som et rådgivende organ for Regjer­ingen. I dag er Sametinget et rikspolitisk organ med beslutningsmyndighet og forvaltningsmakt. Stortinget har åpnet for at Sametinget på eget initiativ kan involvere seg i politiske beslutningsprosesser innen tilnærmet alle statlige politikkområder. Dette skaffer Sametinget politisk makt og inn-flytelse på bekostning av kommunale- og fylkeskommunale organer.

I meldingen om «Sametingets virksomhet i 2014» oppsummerer Regjer­ingen Sametingets posisjon i samfunnet slik: «Sametinget har en bred oppgaveportefølje og virksomheten ved Sametinget har fellestrekk med arbeidet til både Storting, Regjering, departement og direktorat». Det var aldri meningen at Sametinget skulle inneha denne fremtredende posi­sjonen i offentlig politikk og forvaltning. Dette misforholdet er gjenstand for grundige drøftelser i boken.

Boken kan kjøpes på kolofon forlag eller bestilles hos bokhandel.

Les mer:

http://secure.kolofon.no/images/Marketing/2017/01_jan/Fra%20ide%20til%20faktura_w.pdf

SAMISK SPRÅK PÅ NORSK JORD

 

Jarl Hellesvik

Dette er tittelen på en høringsuttalelse til NOU2016: 18, «Hjertespråket» som professor, emeritus Knut Skog har sent inn. Jeg legger ut informasjon om dette slik at de som måtte være interessert, kan lese hans uttalelse i sin helhet.

Høringsuttalelsen har en historisk gjennomgang av arbeidet som er blitt gjort angående utviklingen av et samisk skriftspråk og normeringsarbeidet som er knyttet til dette, en vurdering av nåsituasjonen for de samiske språkene og kommentarer til innholdet i nevnt NOU.

Uttalelsen er delt inn i kapitler med titlene: «Språk som fenomen», «Fra tale til skrift», «Samisk i Finland og Norge, et finsk-ugrisk – indoeuropeisk møte», «Det Nordsamisk skriftspråk» og Konklusjoner»

Her er hans avslutning som er skrevet inn i et underkapittel som heter Tilrådning:

Les mer: SAMISK SPRÅK PÅ NORSK JORD

Skjuler ensretting bak vage og upresise formuleringer

Finnmark forlag 20. november 2016

Autorhistorikerne og de postprosessuelle arkeologene ved Universitetet i Tromsø (UiT) anvender et dikotomisk metodegrep gjennom beskrivelsene av sine teser. De vet at når majoriteten av deres samiske og nordnorske teser er falske og oppkonstruerte og uten reell kildehistorisk dokumentasjon, så forsøker de å «selge» sitt etnopolitiske innhold gjennom en todelt begrepsforklaring. På den ene siden gjør de beskrivelsene og fortellingene vage og upresise, for å unngå å bli kritisert for uriktige framstillinger. På den andre siden ender de alltid opp med og holder fast ved disse upresise forklaringene. Dette dikotomiske metodegrepet har de skapt fordi de ikke har kilder som kan underbygge sine uriktige forklaringer, kun politiske intensjoner om at det de forteller er de eneste riktige opplysningene. Ved en gjennomgang av deres produksjoner, viser det at de alltid ender opp med dette «usikre». Slik framstiller de historien som svært bastant og udiskuterbar, ettersom de sikrer seg mot en sannhetsdiskusjon.

Les mer på Finnmark forlag: http://finnmarkforlag.no/tese_2016_20november.html

NYTT UTSPILL FRA DEN SAMISKE ARENA I REGJERINGS-APPARATET

 

I ”Nordlys” 5. oktober  2016 skriver statssekretær i UD Marit Berger Røsland, (H) og statssekretær i KMD Grete Ellingsen, (H) at det er etablert et nytt møtested mellom ”regjeringen, politisk ledelse i de tre nordligste fylkeskommunene og Sametinget” for ”videreutvikling og samarbeid om nordområdepolitikken”.  I tillegg til det nye møtestedet, opplyser Røsland og Ellingsen at ”Regjeringen (har) opprettet et regionalt nordområdeforum”  hvor ”næringsutvikling, kompetanse og utvikling av kunnskaps-institusjoner må stå sentralt i videreutviklingen av nordområdepolitikken på alle ni-våer”. Det siste nyskapningen kan det sies mye om, men jeg lar dét ligge og vil her kun kommentere det som nu foregår på den samiske arena i regjeringsapparatet.

 

”Nye bedrifter og ny giv gjør Nord Norge til et kraftsentrum i landet”, påpeker statssekretærene som kan opplyse at ”landsdelen har mange ben å stå på” som

 

fiskeriene, havbruk, mineralutvinning, energi, leverandørindustri, marin biopros-pektering og reiseliv. De fleste ben her dreier seg om big business. Hvilke ressurser  og kompetanse innen disse komplekse forretningsområder disponerer  Sametinget som kan bidra til å skape arbeidsplasser, utvikling og vekst i Nord Norge?

Les mer: NYTT UTSPILL FRA DEN SAMISKE ARENA I REGJERINGS-APPARATET

FORENINGEN NORDEN GIR ”SAPMI” NASJONSTATUS PÅ NORDKALOTTKONFERANSE

 

Av Karl-Wilhelm Sirkka

 

Foreningen Nordens Forbund (FNF) koordinerer og støtter samarbeidsprosjekter  mellom Nordenforeningene i Island, Danmark, Norge, Sverige og Finland om arbeids- og næringsliv, kultur, utdannelse, miljø og massemedier. I samarbeidet deltar også de selvstyrte områder Åland og Færøyane, øyer som begge har territorielt, indre selvstyre.  Norden foreningenes formål ”er å gjøre Norden til en av verdens best integrerte, dynamiske og nyskapende regioner, og å være en pådriver for den nordiske integrasjonsprosessen ..".

 

I dagene 19.-21. august finner årets Nordkalottkonferanse sted i Kemi med Foreningen Norden Finland som arrangør. Samfunnstema i et nordkalottperspektiv med Nordland, Troms og Finnmark, Lappland og Norrbotten  samt Kolahalvøya står på programmet. Foredrags-holderne kommer i følge programmet fra Finland, Sverige, Norge og Sápmi. 

 

Et nytt land har ikke sett dagens lys i Norden ei heller et nytt selvstyrt område. ”Sápmi” er ikke noen øy, men et diffust og broket område med blandet befolkning. Territoriell selvstyre er derfor en umulighet. Har FNF innført et nytt prinsipp hvor samene , som er fullt ut inte-grert i de respektive lands befolkning, er blitt fullverdige medlemmer av FNF som etnisk gruppe?  Sápmi” har iallfall fått plass på  konferansen i Kemi på linje med nasjonalstatene.

 

Åpningstemaet på konferansen er "om våre likheter og ulikheter". Her er det mye å gripe fatt i. De nordiske land er demokratier hvor alle statsborgere kan være med å bestemme ved valg til kommunestyrer, fylkesting og Storting. I ”Sápmi” er stemmeretten til sametingene  basert på avstamning og arv og Samerådet (tidligere Nordisk Sameråd stiftet i Finland i 1956) bestemmer de langsiktige mål og strategier for ”Sápmi”. Disse  nedfelles i deklarasjoner som medlemmene, i Norge NSR og NRL, plikter å følge. Deklarasjonene kan leses på sammediggi.no, nsr.no og saamicouncil.nett. ”Sápmi” har således et samfunns- og verdisyn som bryter med nordisk demokratisk tradisjon og verdier.

 

Hovedbudskapet i deklarasjonene er selvbestemmelse, selvstyre og ”full iverksettelse av samisk selvråderett” over land og naturressursene i ” de tradisjonelle samiske områder”. Rovaniemideklarasjonen 2008, Murmanskdeklarasjonen 2013 og vedtaket på en konferanse 20. februar 2014 der sametingene i Finland, Sverige og Norge deltok, forsterker kravene. 

 

Dette lukter mere av en prosess for segregering enn en prosess for integrering i Norden.

 

Nordisk Råd tok i 1995 initiativet til å få utredet et samarbeide om en nordisk samekon-vensjon. For tiden pågår det konvensjonsforhandlinger mellom Finland, Sverige og Norge (unntatt offentlighet). Det må ”vises respekt for deres (menneskene i arktisk, min bemerk.) rett til selvbestemmelse og utvikling” skrev generalsekretæren i Nordisk Råd, Dagfinn Høybråthen og nordisk samarbeidsminister Elisabeth Aspaker i ”Nordlys” 20. januar 2016. Konvensjonsforslaget som det forhandles om, rommer opprettelse av en grenseoverskridende sameregion med vetorett til sametingene og nye særrettigheter til samene som etnisk folkegruppe. (NSR har lansert forslag om et nordisk sameparlament)

 

Av konferanseprogrammet fremgår det at "grenseoverskridende næringsliv" skal debatteres i Kemi under overskriften ”Business på samiska”. Også her blir det mye å gripe fatt i. I den norske delen av ”Sápmi” har Sametinget sagt nei til gruvedrift nord for Dovre og motarbeider næringsutviklling som myndighetene står bak.  Det gjelder også næringsprosjekter  som sjø-samer, ønsker gjennomført. Sametinget krever konsultasjoner endog etter  at høringsfrister er utløpt. Godtar de ikke resultatet, undergraver de nasjonale interesser ved å aksjonere i utlandet gjennom lobbing i FN-systemet og kontakt til internasjonale medier. Sist ved å henvende seg til internasjonale banker med anmodning om at de trekker seg ut av et underjordisk gruve-prosjekt i Kvalsund kommune. Forøvrig i samme kommune hvor reindriftsnæringen og Sametinget fikk stoppet et vindkraftprosjekt i et område hvor rein ikke beiter!

 

Drømmen om et samenes land ”Sapmi”, i dag med eget flagg, nasjonalsang og nasjonaldag, og med alle eller mange av nasjonalstatens rettigheter kommer til stadighet opp i politikken og er ytterst seiglivet. Når sentrale samepolitikere blir presset på dette tema, viker man enten unna eller beroliger media med hyggelig retorikk. Etter det hersker ofte en talende taushet, men straks anledningen er der, kommer samelandsideologien frem igjen og igjen. Nå er turen kommet til årets Nordkalottkonferanse i Kemi!  Norden kan ikke bli ”verdens best integrerte, dynamiske og nyskapende regioner” ved å tildele samelandsideologene politisk handlingsrom.

 

DEN NYE SAMERETTEN

 

Næringslivet og folkevalgte i nord må først spørre Sametinget

 

Av Karl-Wilhelm Sirkka

 

Regjeringen er i gang med å følge opp NOU ”Den nye sameretten”, avgitt 3. desember 2007, som dreier seg om land- og vannrettigheter syd for Finnmark. En utvidelse av konsultasjonsplikten til også å gjelde kommuner og fylkeskommuner og lovfeste dette,  er ett av flere forslag i ”Den nye sameretten” som vil gi Sametinget ”mye mere makt” påpeker leder i EDL Jarl Hellesvik i et leserinnlegg.

 

Statssekretær Anne Karin Olli i KMD avviser  påstanden i et tilsvar til EDL-lederen. Hun skriver at Regjeringen bare gjør det den er nødt til nemlig å følge  opp "interna-sjonale forpliktelser (ILO-konvensjonen nr. 169 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter art 27)”. Kan Olli fortelle hvor det står i  ILO-konvensjon nr. 169 at en stat som har ratifisert  denne konvensjonen, er forpliktet til å  vedta en lov som pålegger myndighetene å føre «konsultasjoner»/hemmelige forhandlinger med  en befolkningsgruppe som er berettiget til å bli beskyttet av innholdet i C169?

Les mer: DEN NYE SAMERETTEN

Kommentarer til Grunnlovsforslaget om at samene er et folk

 

Per Olaf Lundteigen(Sp) og Kjersti Toppe(Sp) har i inneværende Stortingsperiode fremmet et forslag   til endring  av Grunnlovens §108. Slik lyder paragrafen nå: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

De foreslår at formuleringen «den samiske folkegruppe» endres til «det samiske folket».

Les mer: Kommentarer til Grunnlovsforslaget om at samene er et folk

Kan Stjernøyadommen ankes videre

 

I Høyesteretts dom, knyttet til noen reindriftssamers krav om å bli tildelt eiendomsretten til store deler av Stjernøya, tapte de på alle punkter.

De fikk ikke medhold i påstanden om at de har brukt området på en slik måte at de har eiendomsretten til området.

De fikk ikke medhold i påstanden om at artikkel 14 i ILO konvensjon nr. 169 innebærer at de har eiendomsretten til områdene

De fikk ikke medhold i påstanden om at de kom først til øya, i juridisk språkbruk «okkuperte» øya.

Nå fremmes det «trusler» om at avgjørelsen vil bli anket til en internasjonal domstol, men er det mulig?

Les mer: Kan Stjernøyadommen ankes videre

MYE MER MAKT TIL SAMETINGET

 

For tiden foregår det forhandlinger/«konsultasjoner» bak lukkede dører, mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget. Forhandlingene gjelder et lovforslag som er fremmet i en utredning fra 2007 (NOU 2007:13, kalt «Den nye sameretten».)  Det man ønsker er å vedta en egen omfattende lov om «konsultasjoner». I lovforslaget i NOUen kan man lese at konsultasjonene skal foregå mellom «Sametinget, samiske rettighetshavere…, representanter for samiske interesser knyttet til bruk av grunn og ressurser, representanter for samiske allmennkulturelle interesser og representanter for samiske lokalsamfunn» (Se forslag til § 14, s.57 i NOU 2007:13, s 57)

og

«Regjeringen, Regjeringens underliggende organer, fylkeskommuner og kommuner, Statskog … og andre selvstendige rettssubjekter som er underlagt offentlig kontroll og som i kraft av eierrådighet eller lovgivning har myndighet til å disponere over bruken av grunn og ressurser i tradisjonelle samiske områder.» osv. (Se forslag til §15, s 57).

Konsultasjonsplikten skal gjelde på nærmest alle samfunnsområder. «….Gjenstand for konsultasjoner etter loven her er blant annet saker som gjelder reindrift, jakt, fangst og fiske og annen utmarksutnyttelse, kyst- og fjordfiske,  skogbruk, hyttebygging, naturvern- og kulturminnevern, arealinngrep- og arealdisponeringer, anlegg av skyte- og øvingsfelt for forsvaret, kommunikasjonsutbygging og tettstedsutvikling, mineral -og petroleumsvirksomhet, utnyttelse av vannkraft og vindkraft og annen industriell virksomhet» (Se forslag til §13, s. 56).

Les mer: MYE MER MAKT TIL SAMETINGET

Fjern Finnmarksloven

Etnisk diskriminering bør ikke feires, men bekjempes.  Av Olav Gunnar Ballo, tidligere stortingsrepresentant, SV

FORSKJELLSBEHANDLING: Straks begreper som «same», «Sametinget» eller «urfolk» bringes inn i lovteksten, og legger føringer for beslutninger som skal fattes, diskrimineres de som ikke har stemmerett til Sametinget og ikke kan påberope seg røtter som urfolk, skriver Olav Gunnar Ballo.

Les mer i Dagbladet: http://www.dagbladet.no/kultur/fjern-finnmarksloven/60355701