• Politiske rettigheter Vi ønsker å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag.
  • FNS konvensjon Vi kjemper for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr en hver form for etnisk diskriminering.
  • Delt befolkning Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og svensk opprinnelse.
  • Like rettigheter for alle Vi er en tverrpolitisk organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd. Alle mennesker har samme rett til medbestemmelse.
  • Likeverd og rettigheter Vi kjemper for demokratiet, for likeverdet og for like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge.

Til Finnmarkeiendommens styre så teller stemmene til de som er av samisk avstamning 6 ganger mer enn en norsk stemme.

Les mer...
Vi ønsker at eiendomsretten til Finnmarkseiendommens grunn ikke forvitrer.

Les mer...

Samene i Norge har i nyere tid oppvist en markant holdning til egen identitet og politikk. På en rekke områder innen vitenskap og kultur har de inntatt fremstående posisjoner.

Les mer...

Støtt oss

Hvis du vil støtte organisasjonen med et økonomiske bidrag så kan bidraget innbetales til konto 4901 14 41202.

Nordisk Samekonvensjon og hemmelig konsultasjonsmandat

Sagat skriver  den 30.08.14 at mandatet som regulerer forholdet mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget om nordisk samekonvensjon er unntatt offentlighet. Protokollene fra forhandlingene mellom partene, delegasjonsmøter, skal likeledes være unntatt offentlighet. Dette i følge Sagat under "henvisning til § 20 i offentlighetsloven, som handler om hensynet til utenrikspolitiske interesser."

Forhandlingene om en nordisk samekonvensjon med formål å etablere avstammingsbaserte særrettigheter og særordninger for en bestemt etnisk befolkningsgruppe - samene - i det multietniske Norge, vil være av interesse for befolkningen i ca. 140 av våre kommuner. Befolkningen og dets representanter i kommunestyrer og fylkesting har et legitimt krav og også behov for, og demokratisk rett, til å ha innsyn i hva Regjeringen og Sametinget skal forhandle om og hvordan forhandlingene skal foregå. Regjeringen gjør derfor klokt i å offentliggjøre forhandlingsmandatet. 

Read more: Nordisk Samekonvensjon og hemmelig konsultasjonsmandat

Samer som nordens urbefolkning, en politisk konstruksjon i nyere tid?

Det er et berettiget spørsmål, ettersom norsk historie omskrives kontinuerlig for å tilpasses politiske formål i nåtid. Ekstreme ytringer om urfolksrettigheter, fremfor andre borgere, er blitt daglig kost i både aviser, og hos visse journalister i NRK. Det meste av påstander om samisk tilværelse før 1200 tallet, er tatt ut av løse luften, og mangler enhver form for historisk grunnlag.

Endel ekstrimister forlanger motsatt bevisbyrde når det gjelder samisk tilstedeværelse, det er vanlig i slike ekstreme kretser. Andre skal bevise at samer ikke var her først, forlanger de.. Det normale er at man søker etter spor og bevis i motsatt rekkefølge. Men disse kommer med en påstand, og ber andre motbevise påstanden. Det vanlige er at den som fremmer påstanden må bevise dens innhold. Når det gjelder samisk tilstedeværelse, har denne gjengen blitt tatt med rumpa bar en rekke ganger. Når det gjelder skriftlige kilder de oppgir som “bevis” er Tacitus beretning om Germania den som ligger lengst borte både i tid og distanse. Denne beretningen ble sagt å dokumentere samisk tilstedeværelse på Nordkalotten. Problemet var bare, at det Germania som Tacitus skrev om, var landet øst for Rihnen, og det var ikke et enhetlig rike. De Fennas han beskrev, befant seg i området hvor Polen og Kviterussland ligger i dag. Også landene i Baltikum kan ha vært det han nevner. Det er flere tusen kilometer borte fra Norge og nordkalotten. Når de ble avslørt, ble rumpa nokså kald.

Så i det 8 århundre sier de at Ottar beskriver samer. Det var enkelt å motbevise. For å få historien til å passe, har man så påstått at han seilte fra både Lofotenområdet og Sør Troms, men glemte hele seilingsbeskrivelsen. Man var også så lite kyndig på seilas på den Nord Norske kyst, at man forutsatte helt andre distanser dekket pr dag. Man hadde heller ikke satt seg inn i egenskapene til en Knarr, som mest sannsynlig var Ottar´s skip, og heller ikke forstått hans seilingsbeskrivelse. Man hadde heller ikke fått med seg at Ottar var på oppdagelsesferd, og ikke drev havseilas. Men beskrivelsen er ganske så klar. Der han nevner han treffer på omstreifende finner, er på Kola halvøya, og ikke i Finnmark. Det er “nord” for dit hvalfangerne dro på sitt nordligste, og det kan neppe være noe annet enn Varangergapet, Han forteller også at Terfinnenes land var øde og ubebygd, og at det kun var omstreifende grupper som campet der. Det samme gjelder landet mellom Terfinnenes land, og hans egen gård, som jeg mener må ha vært på Loppa øy.Dette forteller han er øde og ubebygd. Han nevner aldri at noen av disse, som lever i Ter er annet enn finner.

Så påberoper man seg, i diverse avhandlinger arkeologiske funn. Det meste av dette, er en form for “tyveri” og er klart norrøne. Både Spildra fra ca 450, Loppa fra ca 875-900, Lille Tamsøy funnet fra omkring 875-890, Kjelmøyfunnene, og diverse andre funn i Varangerområdet, er norrøne, og ikke såkalte “blandede graver” Alle samiske funn som er gjort, hvor det ikke hersker tvil, er fra tiden etter 1500. Tilbake til skriftlige kilder. Både Håkons saga, skrevet i årene like etter hans død, lovbok fra hirdmøtet i Vågar omkring 1251, beretter om samers inntog i Norge. Det forteller om en konge som var forut for sin tid, og som viste omsorg for både Bjarmer og samer. Han tillot begge grupper å slå seg ned i landet. Når det på toppen av dette kan lages en statistisk fremstilling av hvor mange Finner det kan ha vært her, i tiden før 1567, som er det år vi har med første sikre antall, så viser en slik beregning, basert på det fødselsoverskuddet som fremkommer både av NOU er og andre offentlige dokument, at antallet finner går ned mot NULL omkring 1100 tallet. Alle disse informasjonene tyder på at Finner innvandret hit til landet omkring 1200 tallet, og så langt jeg kjenner til, eksisterer det ingen, hverken skriftlige eller arkeologiske bevis for noe annet. Så kan da, de som fremmer påstanden om en tilstedeværelse i 10.000 år, føre bevis for at de faktisk har vært her, og i et antall som de tidligere har hevdet, og også at et tidligere “Stor Sapmi” noen gang har eksistert, hvis ikke, blir påstanden bare eventyr, og rumpa blir kaldere og kaldere. Jeg forventer saklig argumentasjon og ikke sjikane og kalling som svar.

 

Med Hilsen

Ole Martin Rønning    Hammerfest.

Sametinget møter Tromsø kommune om samarbeidsavtalen

Av Karl-Wilhelm Sirkka

Torsdag informerte NRK-Säpmi på nett om at Sametinget skal møte Tromsø kommune 20. august for å evaluere gjennomføringen av samarbeidsavtalen. Det er i tråd med avtalens artikkel 15 om oppfølging og rapportering:  Partene skal møtes årlig for "oppfølging av denne avtalen, samarbeid og samordning". Den administrative ledelse skal også møtes en gang i året for "gjennomgang av oppfølging og status for avtalen".  Innen de ulike adminstrative fagfelt forutsettes det "løpende samarbeide om oppfølging av avtalen" og avvikling av "møter etter behov".  Etnisk basert forskjellsbehandling i offentlig politikk og forvaltning i Tromsø kommune er med dette et faktum!

I artikkel 4 fremgår det at "Partene har et felles ansvar for at befolkningen i Tromsø kommune er orientert om og har kunnskaper om samiske spørsmål. Informasjonen gis på norsk og samisk".  Da det var en god stund siden jeg leste avtalen, gikk jeg inn på Tromsø kommunens offisielle hjemmeside  for å laste ned avtalen. Det  viste seg å bli en vanskelig øvelse. Avtalen fant jeg til slutt (med vennlig og kreativ hjelp fra Servicekontoret ) på nettstedet til Gáisi giellagouvddás.  Ønsker en å holde seg orientert om hva kommunen har på gang som følge av avtalen, må en altså oppsøke nettstedet til det samiske språksenteret eller følge med på Oddasat/NRK-Säpmi. Dette nettstedet er for øvrig sammen med Oddasat lenket til kommunens offisielle hjemmeside!

Avtalens gjennomføring bygger på forskjellsbehandling av Tromsøs befolkningen på etnisk grunnlag. Avtalen parkerer demokratiske prinsipper om likeverd og like rettigheter.  Den dreier seg om noe mye, mye mer enn samisk språk og vanlig forståelse av begrepet kultur. Last ned og les selv hva som er blitt stelt i stand med like stor iver som blindhet. Og også hva sametingsråd Ann-Mari Thomassen uttalte til NRK-Säpmi: "Vi er fornøyd med avtalen vi har og den dialogen vi har hatt med Tromsø kommune, men samtidig ser vi på muligheter for hvordan vi kan jobbe fremover".  Og videre i oppslaget står det å lese: "Dette er en avtale som skal sørge for at vi også hele tiden må tenke på den samiske befolkningen i Tromsø, og nå møter vi jo Sametinget for en gjennomføring av avtalen", sier Hjort. 

Sametinget har grunn til å være fornøyd. Samepolitikerne påtar seg nemlig ingen forpliktelser gjennom avalen.  Tromsø kommune påtar seg også statlige forpliktelser og er i tillegg innforstått med forpliktelsen om   at "Denne avtalen er ikke til hinder for samarbeid som ikke er nevnt i denne avtalen" (Artikkel 2).  Kan ordføreren besvare følgende spørsmål:

Hvorfor vil han at en av kommunens befolkningsgruppe skal premieres politisk ut fra avstamming og etnisitet? Mener han at denne premieringen skal gå i arv?

Finnmarksloven bør revideres

Den 9.8.14 skrev avisa «Sagat» på lederplass: «Men aller helst mener vi altså at Finnmarkseiendommen bør få en egen generalforsamling, med representanter for alle kommunene i fylket. Og vi synes faktisk det haster. Mangelen på en ansvarlig generalforsamling er påtakelig og en hemsko for FeFos legitimitet.»

Dette er gledelig lesning!  Forslaget til avisa «Sagat» er identisk med det forslaget som vi i «Etnisk og demokratisk likeverd»(EDL) fremmet i 2007.

 Partipolitikerne og partiene i Finnmark bør nå ta initiativ til å få gjennomført en evaluering av finnmarksloven.

Vi i EDL har en kritisk holdning til den styringsmodell som Finnmarksloven foreskriver for Fefo, selskapet som er gitt forvalteroppgaven for 96% av fylkets landareal.  Vi påpekte allerede på folkemøtet i Alta i mai 2007 at Fefo ikke har en organisasjonsform som gir befolkningen grunn til å oppfatte seg som ”herre i eget hus”. Dette var en av parolene som ble brukt når folk i sin alminnelighet skulle overbevises om lovens intensjoner. I virkeligheten er Finnmarks befolkning gjort til husmenn med minimale og kun indirekte muligheter til å påvirke selskapet.   Uten en generalforsamling med legitimitet i befolkningen er man prisgitt styrets oppfatning av ”folkets beste”.  Fratatt muligheten til politisk påvirkning i årsmøte blir befolkningen umyndiggjort og har liten grunn til å føle seg i ett med eller lojale til selskapet.  Dette er svært alvorlig.

EDL vil oppmuntre politiske partier både på fylke- og kommuneplanet til å reise kravet om en revidering av Finnmarksloven på basis av et reelt eierskap. Loven bør være nært forankret til fylkets befolkning og ha demokratisk styring uten etnisk kvotering.

Samfunnsdebattanter blir forsøkt mobbet til taushet

Vi ser en trend der samfunnsdebattanter blir forsøkt mobbet til taushet. Bruk av ytringsfriheten på et saklig grunnlag, blir møtt med sterkt krenkende sjikane og harselering via falske identiteter på sosiale media. Hensikten er å ramme debattantene personlig, istedenfor å ta en åpen debatt. Det er et farlig signal både for ytringsfriheten og for betingelsene for fri meningsdannelse.

Read more: Samfunnsdebattanter blir forsøkt mobbet til taushet

Finnmarksloven og Sametinget

 

Den 05.06.  diskuterte Sametinget i plenum, oppfølging av finnmarksloven, og vedtok synspunkter om hvordan loven skal forvaltes.  Dette aktualiserer nok en gang hvor udemokratisk finnmarksloven er.

Sametinget er et rikspolitisk, etnokratisk organ. Fra Finnmark er det valgt inn 18 representanter til Sametinget, 21 representanter kommer fra resten av landet.

Befolkningen i Finnmark har ikke i demokratiske valg, gitt Sametinget noe mandat til å være med på å bestemme hvordan finnmarksloven og utmarka i Finnmark skal forvaltes. Sametinget har derfor svært liten eller ingen demokratisk legitimitet i befolkningen i Finnmark.

Det heter i sameloven at Sametinget er opprettet for og av samer. Slike organer kalles normalt for etnokratiske. I et demokratisk organ har alle innbyggerne i det området som demokratiet skal bestemme- og styre over, stemmerett til dette organet. Dette uavhengig av etnisitet og avstamming.  Slik er det ikke med Sametinget.

Read more: Finnmarksloven og Sametinget

Fornuften seiret i Stortinget

Den 13.5.14 ble forslagene til endring av Grunnlovens «sameparagraf» behandlet i Stortinget. Det kreves 2/3 flertall i Stortinget for at et grunnlovsforslag skal bli vedtatt.

Forslag 1

«§ 108:Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at samene, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv»

86 representanter stemte mot, 82 representanter stemte for. De som stemte mot, var alle representantene for H, Frp og Sp.

Forslaget ble dermed forkastet.

Forslag 2

§ 108» Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at det samiske folk kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv

76 representanter stemte mot og 92 representanter for. De som stemte mot var alle representantene for H og Frp.

Forslaget ble dermed forkastet.

Dette innebærer at samene fortsatt blir omtalt som folkegruppe i den norske Grunnloven.

Read more: Fornuften seiret i Stortinget

Arktisk - en levende region

Generalsekretær Dagfinn Høybråten

Nordisk samarbeidsminister og fiskeriminister Elisabeth Aspaker

Jeg viser til deres kronikk i Nordlys den 20. januar under denne tittelen. Dere skriver: ”Det er avgjørende at de internasjonale forhandlingene inkluderer menneskene som er bosatt i Arktisk, og at det vises respekt for deres rett til selvbestemmelse og utvikling”

De land som Arktisk omfatter, er selvstendige stater med forskjellige befolknings-grupper. Er det slik å forstå at grupper innen hvert land skal ha ”rett til selvbestemmelse”. For ”menneskene som er bosatt i Arktisk” er det nødvendig med en klargjørende definisjon av formuleringen ”rett til selvbestemmelse”. Det vil være fint om dere kunne bidra til å klargjøre hva som menes. Det er viktig med en klar-gjøring. Årsaken til at det er nødvendig med en klargjøring er blant annet dette:

Read more: Arktisk - en levende region

Brev til Jan Tore Sanner

Statsråd Jan Tore Sanner

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Jeg viser til Deres e-post av 24. april med svar på min henvendelse 26. mars.

Jeg er født, vokst opp og har tilbrakt det meste av mitt yrkesliv i Nord Norge og er derfor godt kjent med landsdelens ut

Opprinnelig var meningen at Sametinget skulle være et rådgivende organ for Regjeringen. Men norsk samepolitikk definerer nærmest all menneskelig aktivitet som kultur. Det omfatter for eksempel konsultasjonsavtalen med prosedyrer for formell kontakten mellom statlige myndigheter og Sametinget. Derved fremstår Sametinget som et rikspolitisk organ og er blitt det fjerde forvaltningsorganet i Norge. Gjennom konsultasjonsordningen og delegasjon, har Sametinget direkte innflytelse i politikkutforming og politikkutvikling i Norge.

Read more: Brev til Jan Tore Sanner

Kommunereform for hele landet. Hva med samepolitikken


Kommunereformen skal bli en lokaldemokratireform, sier Regjeringen. Hensikten er å modernisere velferdssamfunnet ved å styrke lokalsamfunnene, det lokale selvstyret og flytte mer makt nærmere folket som bor i kommunene. For å få dette til også i ”de tradisjonelle samiske områder” er det nødvendig med en åpen debatt om norsk same-politikk. Det haster faktisk!

I UD er man i gang med å bidra i tilrettelegging av en verdenskonferanse i FN-regi om indigenous peoples (urfolks) rettigheter. Resultatet av konferansen blir premiss-givende for den samepolitikkken som KMD i praksis vil være ansvarlig for.

Read more: Kommunereform for hele landet. Hva med samepolitikken

Sametinget, Tromsø og Alta

Av Karl-Wilhelm Sirkka

11. mars var et samarbeide mellom Alta kommune og Sametinget tema på møte i Alta kommunestyre. I kveldssendingen samme dag opplyste NRK Nordnytt at Alta kommune-styre går inn for en egen avtale med Sametinget lik den omstridte avtalen som Tromsø har inngått. Jeg stusset og bestemte meg for å få tak i kommunestyrevedtaket i saken.

La oss så se på hva kommunestyret gikk inn for. Så vennligst ikke stopp. Les videre:

Read more: Sametinget, Tromsø og Alta

More Articles...

  1. Finnmark betyr "samenes land"?
  2. Politiske rettigheter som skiller naboer; ett land med mange folk?
  3. Urfolk inn i Grunnloven, høring
  4. NSR og Samestaten
  5. Til Det Kongelige Fornyings-Administrasjons- og Kirkedepartementet Oslo
  6. FJORDFISKENEMDA
  7. Artikkel fra Advokatbladet 1/2014
  8. En likeverdig Grunnlovsfeiring for alle
  9. Innspill til Kontroll- og konstitusjonskomiteen
  10. SAMETINGETS SAMMENSETNING

Page 1 of 5